Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Kongressalen i Folkets Hus i Oslo rundt klokka to på ettermiddagen fredag 9. mai. Til stående applaus fra en fullsatt kongress-sal takkes den avgående ledelsen i LO for innsatsen. På podiet med blomsterbukett i hånda står Terje Olav Olsson, Askim-gutten med arbeiderklassebakgrunn, som startet som talsmann for lærlingene i Hafslund og som gikk hele veien som tillitsvalgt, via forbundene NEKF og EL og IT helt til en plass i selve ledelsen av Norges største arbeidstakerorganisasjon. 

– Jeg ble rørt. Å komme på scenen, snu meg og se en fullsatt sal i stående applaus. Det er tøft å stå i LO-ledelsen. Vi jobber hele tiden og så å få den anerkjennelsen. Da gikk de siste 12 åra gjennom hodet mitt. Det var mye følelser og jeg må innrømme; det kom noen tårer da, sier Terje Olav Olsson.

Han var på sin første kongress i 1997, årets var den åttende.

– Det er fantastisk og veldig, veldig moro. Jeg reflekterte litt over det i fjor da LO fylte 125 år. På disse årene har jeg vært tillitsvalgt i 44 av dem, sier han.

Ordentlig pensjonist kan han kalle seg en gang i midten av juli. I mellomtiden blir det litt ferie og en liten periode som rådgiver for LO.

Organisasjon, organisasjon, organisasjon

Året var 2013, forbundskasserer Terje Olav Olsson i EL og IT Forbundet, hadde bestemt seg for å stille som kandidat til ledelsen til LO-kongressen. To ganger tidligere hadde forbundet forsøkt å bli representert uten å lykkes. Denne gangen lyktes det. Tradisjonen tro, ble han enstemmig klappet inn. 

Nå – 12 år senere kan han se tilbake på noen begivenhetsrike og ikke minst travle år. På hans vakt har også organisasjonen LO vokst – til godt over én million medlemmer.

Og nettopp organisasjon har vært noe Terje O. Olsson har vært opptatt av. 

– Jeg opplevde at dette var et område som var noe stemoderlig behandla, vi hadde en avdeling som jobba med det og de gjorde en fin jobb de, men det var liten interesse for det blant LOs valgte ledelse. Jeg fikk ansvaret for en gjennomgang av hele organisasjonen, endre den så den var mer i tråd med samfunnsutviklinga. Jeg føler at vi i løpet av disse årene har endra oss i positiv retning, sier Olsson.

Han har vært i LO-ledelsen under tre LO-ledere, først Gerd Kristiansen, så Hans-Christian Gabrielsen og til slutt, Peggy Hessen Følsvik. Sistnevnte måtte trå til da Hans-Christian Gabrielsen brått og uventet gikk bort i 2021. En tragedie som rystet fagbevegelsen. Det som da skjedde mener Olsson kjennetegner LO som organisasjon.

 – Jeg må ta av meg hatten for Peggy Hessen Følsvik som bare tok den rollen fra Dag 1. Hun har vært helt fantastisk, konstaterer Olsson.

Ingen er uerstattelige

I forkant av årets LO-kongress oppsto det også dramatikk. Og det kom helt ut av det blå. Forhåndsfavoritten Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, måtte kaste inn håndkledet noen dager før kongressen startet, etter medieoppslag.

Fredag før kongressen startet meldte Frode Alfheim, leder i Forbundet Styrke, sitt kandidatur, før det dagen etter ble klart at Fellesforbundets nestleder, Kine Asper Vistnes, ønsket å stille. Alfheim trakk seg to dager før valget og den nye lederen ble enstemmig klappet inn – i likhet med åtte av de ni kandidatene til ledelsen.

– Det viser bare at det er ingen som er uerstattelige i LOs organisasjon. Vi er mange som kan trå til og i ryggen har vi 65.000 tillitsvalgte i forbundene og et kjempegodt rådgiverkorps, mener Olsson.

Det ene valget det ble dissens på var valget av den niende kandidaten. Markus Hansen fra Olssons eget forbund – EL og IT – stilte som benkeforslag mot valgkomiteens foretrukne kandidat, Arbeidsmandsforbundets Frode Engen. Valget endte med 252 stemmer for Engen og 58 til Hansen. 

– Markus er en kjempeflott fyr, men det er et trangt nåløye å komme inn i LOs ledelse. De tre, fire største forbundene har tradisjon for å være representert, deretter står kampen om de resterende plassene mellom flere små og mellomstore forbund, blant dem EL og IT, forklarer Olsson. 

Israel, AFP og energi

Han likte seg godt under årets LO-kongress, stemningen var god fra første dag av og holdt seg slik hele veien. 

– Det hjelper jo at Peggy kunne gå opp og åpne kongressen med at man nå hadde passert én million medlemmer. Jeg er glad det skjedde på min vakt, selv om det ikke har vært noe enmannsshow. Det er mange som skal dele æren for det, sier Olsson.

I tillegg til valgene var det mye spenning rundt boikottvedtaket av Israel, AFP og kapittelet om strøm/energi i handlingsprogrammet. På vedtektssiden, der Olsson satt i redaksjonskomiteen, sammen med blant andre EL og IT Forbundets Monica Derbakk, var det forslag om å utvide sekretariatet, noen ville flytte tidspunktet for kongressen og det ble også diskutert forslag om å redusere forbundenes bidrag til LO.

– Det som er farlig med slike forslag er at det kan være vanskelig å forstå konsekvensene av eventuelle vedtak. Men vi hadde gode diskusjoner i redaksjonskomiteen, sier Terje Olav Olsson.

 Når det gjelder Palestina, AFP og strøm/energi opplevde Olsson at det ble gjort vedtak han både var uenig og enig i. 

– Jeg var uenig i boikott-vedtaket, fordi jeg er mer tilhenger av at vi setter oss ned og prater om ting. Så lenge vi står aleine, vil det få konsekvenser. Men vedtaket er fattet, sier Terje Olav Olsson.

AFP betrakter han som et startskudd, det ble en endring, men her er ikke siste ord sagt. Han synes redaksjonskomiteen på handlingsprogrammet fattet et godt kompromiss på strøm/energi.

Telekom på programmet

Noe av det som preget LO-kongressen var økt oppmerksomhet rundt totalberedskapen.

– Der har vi fått en endret internasjonal situasjon, de siste årene, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina, der har vi fått en alvorlig vekker, sier han.

En stjerne i margen settes ved at telekom nå er inne i handlingsprogrammet og der det nå heter at LO skal jobbe for at det må stilles krav om at de som skal jobbe med telekom må være sikkerhetsklarert, ansatt hos norske entreprenører og ha fagbrev.

– Nå har LO gitt klare signaler ut om hvordan dette skal være. Jobben er ikke fullført, men nå er det bare å klemme på overfor regjering og myndigheter. Man skal ikke slippe hvem som helst inn i den biten, sier Olsson.

Som tillitsvalgt i Hafslund opplevde han en lignende problemstilling allerede på 80-tallet da Hafslund skulle ha inn utenlandsk ekspertise i forbindelse med en utbygging. Da gjaldt det israelske arbeidere.

– De måtte få klarering av myndighetene. Den sitter i meg, der gikk det rett og slett på beredskap.

Ryddet kontoret dagen etter

Etter blomsteroverrekkelsen fredag fulgte en tradisjon i LO med middag for den gamle LO-ledelsen. På lørdag dro han inn til Oslo og rydda seg ut av kontoret. Mandag var det noen andre som skulle ta over.

Selv satt han ved kjøkkenbordet hjemme i Askim. 

– Jeg må innrømme at det føltes litt rart. Jeg satt og hørte bommene gå ned borte på togstasjonen for toget jeg vanligvis tar når jeg skal inn på jobb. I stedet kunne jeg sitte ved bordet og ta en kaffe, sier Olsson.

– Jeg har reist mye disse årene, det har blitt noen lange jobbdager, men det er veldig lenge siden jeg hadde en lang ferie. Nå skal jeg unne meg en. Så får vi se. Kanskje noe med frivillighet, her i Askim eller noe, sier han.

Under LO-kongressen var Olsson også invitert med på forbundenes middag. Der møtte han tre av hans tidligere kolleger, Svein Davidsen, Jan Olav Andersen og Vidar Hennum.

– Svein Davidsen og meg, vi er bare født tillitsvalgte i hvert vårt kraftkonsern føler jeg og har levd og ånda for det. Svein valgte å være lokal tillitsvalgt, jeg valgte å gå inn i forbundet og senere LO-ledelsen, men vi har begge beholdt engasjementet, mener han.

Men han har ingen ambisjoner om å gå igjen på forbundskontoret. 

– Nei, jeg har ikke noen trang til å bli sånn som de gamle i Muppet Show. Det er ingen i den administrasjonen som er uerstattelige, heller ikke meg, sier Olsson.

Tillitsvalgte under press

Under LO-kongressen i forrige uke gikk flere av EL og IT Forbundets delegater opp på talerstolen for å snakke om at tillitsvalgte settes under press. Det er et område Terje Olav Olsson også har vært opptatt av i sine år i LO-ledelsen.

– Mange tillitsvalgte opplever at de står alene. Her bør det gjøres en bedre jobb i forbundene. I LO sentralt har vi dessverre heller ikke vært gode nok på dette, sier han.

KLEM FRA NY LEDER: Terje Olav Olsson får blomst og klem av påtroppende LO-leder Kine Asper Vistnes.

Knut Viggen

En reise uten like

Terje Olav Olsson har reist mye, både i Norge og i verden, men egentlig har han aldri vært særlig glad i å reise.

– Det er Norge og kanskje særlig hjemfylket mitt Østfold som er ferielandet for meg. Min plan for denne sommeren er at jeg skal ha en lang ferie. Det synes jeg at jeg har fortjent. Vi har en liten hytte ved Fredrikstad. Utover det har jeg ikke mange planer, sier han.

– Men jeg har veldig lyst til å ta en tur til Småland med kone og datter. Overnatte der, tilbringe noen dager der. Svenskene har vært så flinke til å ta vare på kulturen sin. Det tror jeg blir fint.

I tidligere intervjuer har Olssons musikkinteresse vært fremhevet. I tillegg har hest vært en interesse. Han har ikke hest nå, men kjøpte sin første som 17-åring. Nå åpner det seg en mulighet for å ta opp en gammel hobby.

Han betegner sitt eget liv som en reise uten like.

– Fra en liten bondegutt når jeg vokste opp, i en arbeiderfamilie. Vi hadde ikke mye penger, men det var likt for alle. Så å få gå dette løpet, fra lokal tillitsvalgt, via forbund og helt opp i LO-ledelsen og dermed få innflytelse på samfunnsutviklingen. Det har vært en drøm og viser hvor viktig LO er som organisasjon, forklarer Olsson.

– Jeg er så takknemlig for at tillitsvalgte og medlemmer har hatt tillit til meg opp gjennom alle disse årene, avslutter han.