Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Det er kort tid til 2030, når klimautslippene skal være kuttet 45 prosent. I mellomtiden er det mye på gang, alt fra klimastreikende ungdommer i gatene til voksne med gule vester som freser mot drivstoffpriser og bompenger.

– Klimastreikende ungdom ser at klimaendringene kommer ubehagelig nært, mens de gule vestene i Frankrike ser at klimatiltakene kommer ubehagelig nært. Begge spør hvem som skal ta regningen, sier Anne Therese Gullberg, seniorrådgiver i Kruse Larsen, som talte under Bratteli-seminaret i starten av januar.

Er det kommende generasjoner, eller dagens, som skal betale? Velstående eller fattig, bygd eller by?

– Begge gruppene kjemper for rettferdig fordeling, og begge gruppene minner oss om at folk må med.

Ikke polarisering

Klimapolitikken er i ferd med å bli politisert, der partiene konkurrerer om den beste klimapolitikken, fastslår Gullberg.

– Vi trenger politisering, men det vi ikke trenger er polarisering. Det er et økende gap mellom folk av ulik ideologi og verdiorientering. Det gjør det krevende å løse klimakrisen, sier Gullberg.

Hun mener vi må forhindre økninger i disse gnisningene ved å dempe retorikken og også ved å anerkjenne at det finnes reelle interessekonflikter.

– Vi må finne klimapolitikk som dekke gapet mellom de vanlige og velstående, mellom bygd og by. Det er et utfordrende landskap når vi skal utforme rettferdig klimapolitikk i Norge der det også er splittelse innad mellom miljøvernerne, forteller hun.

Urettferdig

Mens rundt halvparten av norske velgere er opptatt av klima er det også innad i denne gruppen omtrent en tilsvarende splittelse, viser et forsknigndsprosjekt.

– Det er krevende å samle støtte når ikke alle kan enes om de samme klimatiltakene, mener Gullberg.

Samtidig er det også mange som er usikre på om de vil være med på å spise mindre rødt kjøtt eller økte drivstoffpriser, ifølge en undersøkelse kalt ACT. Disse går det an å mobilisere, mener hun.

Når det gjelder økte drivstoffpriser er Tesla noe som provoserer. Mange misliker er klimapolitikk de først og fremst opplever kommer de rikeste til gode. Momsfritak på dyre elbiler oppleves som urettferdig.

Taket nådd

Karbonavgift kan også bli en avgift folk kommer til å både elske og hate. De som forbruker lite vil komme godt ut av det, og visa versa. Selv om avgiften skal betales tilbake til folket i like deler, er ikke folks mulighet til å begrense bruk av karbon rettferdig fordelt.

Samtidig føler folk ansvar. Mange vil gjøre noe for å kutte klimagassutslippene, men vet ikke hvordan. Og hva omgangskretsen gjør kan ha en innvirkning her.

– Tallene fra ACT-undersøkelsen peker i retning av at det finnes rom for lederskap på alle nivåer, og det er her håpet ligger. Men vi må anerkjenne at for mange de lavtlønnede er taket nådd. Det er vesentlig at ikke de blir sittende igjen med regningen mens de rikeste sitter igjen med enda mer av kaka, sier Gullberg.