JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LOs IKT-konferanse:

– Stort behov for en kompetansereform

Overveldende mange vil gjerne lære nye ting. Men få har muligheten der de jobber, viser en Agenda-undersøkelse.
LOS IKT-KONFERANSE: Kaia Storvik, nestleder i Agenda.

LOS IKT-KONFERANSE: Kaia Storvik, nestleder i Agenda.

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Kaia Storvik, nestleder i Agenda, fastslår at mesteparten av utviklingen ligger fremfor oss - og at det kommer til å gå fort. Det sa hun fra talerstolen på LOs IKT-konferanse.

– Innen 2030 kommer en av tre oppgaver som mennesker gjør i dag til å løses av teknologi og maskiner, sier hun.

Hennes poeng er at det ikke nødvendigvis er dumt, selv om man fra tid til annen kan bli skremt av hva som står i media. Men medias oppgave er først og fremst å trekke frem de potensielle farene, ikke å fortelle solskinnshistoriene, påpeker hun.

Mange arbeidsløse får kutt i dagpengene

(Fortsetter under bildet)

ARRANGØR: LOs IKT-koferanse er laget i samarbeid mellom EL og IT, Postkom, Handel og Kontor, Fagforbundet og LO sentralt.

ARRANGØR: LOs IKT-koferanse er laget i samarbeid mellom EL og IT, Postkom, Handel og Kontor, Fagforbundet og LO sentralt.

Leif Martin Kirknes

– Den negative historien er veldig enkelt og sjokkerende, og dermed engasjerende og en nyhet. Det er dessuten medias rolle å være samfunnskritisk, sier Storvik.

Kompetanseheving

Men man skal huske på at det er mange store oppgaver som skal løses der teknologien kan være til hjelp, minner hun om, slik som tunge løft som kan overlates til roboter, velferdsteknologi som kan hjelpe gamle å bo hjemme, roboter som muliggjør å hente hjem produksjon til norske fabrikker siden maskiner koster like mye om de står i Asia eller Norge.

– Det er avgjørende at vi ikke er redde for den nye teknologien, sier Storvik, og legger til at en undersøkelse de har gjennomført viser at folk ikke er så redde som man skulle tro for at jobbene blir borte og dessuten er overveldende positive til å tilegne seg ny kompetanse.

LO-medlemmene sviktet Arbeiderpartiet ved valget

(Fortsetter under bildet)

KAHOOT: Kaia Storvik tok i bruk norsk teknologi for å sjekke om konferansesalen var samstemte med Agendas undersøkelser.

KAHOOT: Kaia Storvik tok i bruk norsk teknologi for å sjekke om konferansesalen var samstemte med Agendas undersøkelser.

Leif Martin Kirknes

– Over 90 prosent er villige til å tilegne seg ny kompetanse – men bare en av tre svarer at de jobber et sted med gode ordninger for påfyll av kompetanse, sier Storvik, som fastslår at systemet vi har er dårlig til å gi oss det vi trenger.

– Det viser behovet for en kompetansereform som forteller oss hvordan vi kan bruke ressursene vi trenger for at folk skal lære det de må lære. Det blir en ganske stor, dyr, gøy og slitsom oppgave, sier hun.

Det trengs påfyll hos ansatte, ledere, men ikke minst også hos fagbevegelsen og hos politikere.

Må bruke ny teknologi riktig

Undersøkelsen viser også at man har en vei å gå på å utnytte teknologien til sitt fulle potensial. Halvparten i denne undersøkelsen mener teknologien har gjort ting enklere og bedre, men også ført til mer tidkrevende kommunikasjon og rapportering.

– Teknologien finnes, men mennesker bestemmer hva vi skal bruke teknologien til. Om offentlig sektor vet vi at er fryktelig mye rapportering, kontroll, mål og delmål. Vi bruker masse tid på det, og det gir dårlig effekt. Om vi bruker ny teknologi på å gjøre mer av det, bør vi heller la være å innføre den. Ny teknologi, brukt feil, blir dårlig, sier Storvik.

– Spør ikke hva teknologien skal gjøre med oss, men hva vi skal gjøre med teknologien, er budskapet.

– Oversolgt idé om frilans-lykke

Hun ser at teknologi også byr på utfordringer, og nevner arbeidsløshet og økt ulikhet. Det kommer også nye plattformer som rokker ved tilknytning til arbeidslivet. En undersøkelse Agenda har gjort på den fronten, viser at det ikke nødvendigvis er så gøy som entusiastene skal ha det til å vøre en slik frilanser. De tenker at de har det godt, men i en undersøkelse der Agenda gravde litt dypere kom det frem noen andre aspekter.

– De sier de er veldig fornøyde med at de har fleksibilitet og for eksempel plutselig kan gå på ski på dagtid på en torsdag i uka, men i realiteten viser det seg at de aldri går på den skituren fordi de venter på oppdrag. De har også dårlig kunnskap om pensjon, forsikringer, sykepenger, dagpenger og tar heller ikke høyde for dette når de fastsetter prisene sine. De har egentlig for lav verdiskapning til å betale for det vi som er i fast jobb får som en del av lønna, sier Storvik.

Dessuten viser en undersøkelse at dagens unge er konservative i hvordan de vil ha det. 9 av 10 vil ha fast jobb, ifølge Storvik, som mener det også er noe arbeidsgiverne vil ha.

– Andelen frilansere i landet holder seg stabil, men kommunepolitikerne tror ikke på det. Vi har en global megatrend der vi ser dette skjer i voldsom grad, og så forteller vi en historie om at folk vil ha det sånn og da må det bli sånn. Men det må ikke bare bli sånn. Det spørs helt hva vi velger å gjøre, sier Storvik.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Må utdanne i høy takt

LO-sjeføkonom Roger Bjørnstad vil gjerne trekke frem tre teknologitrender når han skal dvele ved hvordan teknologi påvirker arbeidsmarkedet.

LOS IKT-KONFERANSE: Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

LOS IKT-KONFERANSE: Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

Leif Martin Kirknes

For det første endrer internett måten vi arbeider og leverer på, ved av vi for eksempel kan få levert varer rett hjem. Logistikkaktørene får en fast rolle i handelen.

Punkt to, automatisering og robotisering erstatter rutineoppgaver. 35 prosent av dagens yrker vil kunne erstattes av roboter innen 2030. 59 prosent i USA, tallet er lavere her siden vi allerede har robotisert mye. Men det vil også komme nye arbeidsplasser.

Trend tre er plattformøkonomi, også kjent som «delingsøkonomi» blant enkelte. En elektronisk plattform der selger og kjøper oppnår kontakt direkte uten å gå gjennom tradisjonell arbeidsgiver. Det reduserer transaksjonskostnader, men byr på utfordringer til hvordan arbeidet kan reguleres med tanke på ting som kompetansekrav, HMS og skatt.

Baksiden av medaljen

Norge er digitalt, fastslår Bjørnstad. Han var blant innlederne på LOs IKT-konferanse.

– Norge er blant de mest digitale landene i verden og arbeidstakerne blant de best tilpassede. Vi har verdens mest produktive arbeidstakere mål i BNP per timeverk, selv om man tar vekk oljen fra regnskapet. Det henger blant annet sammen med at tanken om likhet står sterkt blant nordmenn, sier Bjørnstad.

Baksiden av medaljen er at produktivitet også handler om å kvitte seg med arbeidsplasser, nevner han. Det kan bli et problem for dem med bare grunnskoleutdanning når de med høye grader brer seg utover kontor, salg og service-bransjen.

Høyt tempo

For at den norske modellen skal overleve må produktiviteten opprettholdes, sier han. I så fall kan man enten gå lavlønnssporet som USA har gjort, som i så fall vil bremse teknologiutviklingen fordi det opprettholdes flere arbeidsplasser uten særlig kompetansekrav, eller man kan heve kompetansen i tråd med behovet.

– Sterk digitalisering kommer samtidig med høyere kompetansekrav. Vi har avskaffet arbeidsplasser i et høyt tempo, men klarer vi å utdanne arbeidstakere i samme tempo fremover?, spør han.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse