JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Terje Aasland (Ap) ble provosert i valgdebatt

– Synd at 2,1 prosent av velgerne i Telemark stemte på Rødt

Hvem tilhører venstresida i norsk politikk, Rødt eller Arbeiderpartiet? Det skapte temperatur på landsstyremøtet i EL og IT under debatten om høstens stortingsvalg og veien videre.
UTEN RØDT: Terje Aasland, Ap, kom til sine egne og holdt et flammende innlegg - uten å inkludere Rødt på venstresiden.

UTEN RØDT: Terje Aasland, Ap, kom til sine egne og holdt et flammende innlegg - uten å inkludere Rødt på venstresiden.

Leif Martin Kirknes

knut.viggen@lomedia.no

– For meg er det tre partier på venstresida i norsk politikk, det er Rødt, det er SV og det er Senterpartiet, sa Morten Svendsen, Rødt-sympatisør og leder i EL og IT Distrikt Oslo og Akershus og tente med dette en engasjert Terje Aasland, stortingsrepresentant i permisjon fra jobben som distriktssekretær i EL og IT Vestfold og Telemark.

UTFORDRET: Morten Svendsen utfordret Terje Aasland - og fikk svar.

UTFORDRET: Morten Svendsen utfordret Terje Aasland - og fikk svar.

Leif Martin Kirknes

– Jeg er veldig uenig i å utdefinere Arbeiderpartiet fra venstresida. Det er feil, det er feil og det blir aldri riktig. På venstresida må vi stå sammen, og dette er alvorlig, sa han, før han fortsatte med å peke på valget i Telemark der SVs kandidat manglet 25 stemmer på å bli valgt inn på Stortinget.

– Jeg synes det er synd at 2,1 prosent av velgerne i Telemark stemte på Rødt i stedet for å stemme SV. Jeg ville gjerne hatt med meg sønnen til Per Gunnar (Salomonsen red. anm.), Ådne, på Telemarksbenken, sa Aasland.

Nevnte ikke Rødt

Før Ap-representanten og Rødt-sympatisøren gikk i klinsj hadde Aasland snakket om samarbeid på venstresida, og det UTEN å nevne Rødt, i sin innledning til debatten. Tvert imot, han understreket betydningen av mer samarbeid mellom partiene på venstresiden, det vil si Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, regjeringskameratene gjennom åtte år med rødgrønn regjering fra 2008 til 2013.

Aasland og SV-leder Audun Lysbakken var begge invitert for å innlede om høstens stortingsvalg, hva som gjorde at det ikke ble regjeringsskifte og veien videre.

Ingen høyrebølge

Om utelatelsen av Rødt var tilsiktet eller utilsiktet vites ikke, Aasland kom i sitt innlegg inn på flere årsaker til at venstresiden tapte valget.

– Vi fokuserte for mye på at vi skulle få til et regjeringsskifte, sa Aasland, som understreket at valgresultatet tross alt ikke viste noen formidabel høyrebølge.

– Det var jo ikke sånn at høyresida fosset frem i valget. Nydalen-partiene (H, Frp, KrF og Venstre red. anm.) fikk 48,8 prosent oppslutning. Slår vi sammen alle på venstresida, inkludert Rødt og MdG, fikk vi 49,3 prosent. Slik har det vært siden 2005, stort sett. I 2005 fikk vi 49,3 prosent og Nydalen-folka 48,9. Det var veldig, veldig tett, konstaterte Aasland.

Skatteøkning - og litt Jonas

Han viste til sitt eget fylke, der SV bare var noen få stemmer fra å få et utjevningsmandat, noe som viser at det er viktig å stemme.

– Ja, vi gjorde et elendig valg. Vi tapte fortellingen om sakene, verdiene, hvorfor de skulle stemme på oss. Vi vant ikke hjertene og politikk handler om å vinne hjertene, sa Ap-politikeren.

Både kampen for arbeidsmiljøloven, midlertidige ansettelser, antall ledige og sosial dumping var saker som lå klare for å få til regjeringsskifte allerede lenge før valget, mener Aasland.

– Men vi klarte ikke å mobilisere. Vi hadde arbeid, skole, helse, klima, men vi klarte ikke å få frem budskapet, sa Aasland, som mener Ap tapte - en del på skatt og litt på Jonas.

Frekkere og tydeligere

Hans oppskrift for å vinne igjen om fire år handler både om samarbeid, om å inkludere fagbevegelsen og bli både frekkere og mer tydelig.

Aasland, som har gått fra olje- og energikomiteen til næringskomiteen, nevner flere næringspolitiske saker de må bli mer tydelige på. Vi må ha en mer rettferdig nettpolitikk. Det er urimelig at folk i Sogn og Fjordane, som bor rett ved kraftanleggene betaler relativt mer i nettleie enn folk i Oslo, langt fra der hvor strømmen produseres. Vi må få en nettutjamning på en helt annen måte enn i dag, sa Aasland. Han mener det også handler om etablering av ny næringsvirksomhet.

– Vi fikk ikke til dette i forrige periode, men vi forsøker igjen. Vi har en fantastisk mulighet med stort kraftoverskudd i Norge, det må ikke bli et minus å ha et kraftoverskudd, sa Aasland.

– Vi må lage et samfunn som baserer seg på at framtida er elektrisk. Og vi gjør mye bra. Alt nybilsalg etter 2025 skal være nullutslipp. Og så må vi slutte og sitte på Stortinget og detaljregulere kraftbransjen, sa Aasland.

Flere stemte rødgrønt

SV-leder Audun Lysbakken, mener at det er mye å glede seg over i den politiske situasjonen, selv om flertallet røk.

– All framgang i valget skjedde på rødgrønn side, det må vi huske på. At Høyre, Frp og Venstre har tapt flertallet og nå er i mindretall er viktig. Vi har lykkes denne høsten med å stemme høyresiden ned i enkelt saker. Vi har andre muligheter nå enn før valget. Flere LO-medlemmer stemte rødgrønt nå enn i 2009, minnet Lysbakken om.

FOR DE MANGE: SV-leder Audun Lysbakken mener vi trenger en politikk for de mange, ikke de få.

FOR DE MANGE: SV-leder Audun Lysbakken mener vi trenger en politikk for de mange, ikke de få.

Leif Martin Kirknes

Lysbakken har tatt Labour-leder Jeremy Corbyns slagord i bruk.

– Vi trenger en politikk for de mange, ikke de få. Rundt i verden ser vi en venstreside i vekst i mange land. Svaret på den økende ulikheten i makt og rikdom i våre samfunn er en veldig tydelig venstreside. Vår oppgave er å skape et sånt alternativ i Norge, sa Lysbakken.

Makt på færre hender

Han mener vi ser det i måten høyresiden rigger skattesystemet på, der de helt systematisk reduserer skattene for de rikeste.

– På denne måten forrykkes maktbalansen fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Makt samles på færre hender, sa Lysbakken i sin innledning.

– Det er veldig populært på høyresiden å si at det ikke er forskjellene, men fattigdom vi må ta tak i. Men den økende ulikheten rammer oss alle, fordi den økende ulikheten også er et spørsmål om makt, sa Lysbakken.

– De virkelige konfliktene i vår tid, er ikke, som man kan få inntrykk av ved å lese avisene, religion, kultur og innvandring, men de økende forskjellene mellom folk og klimaendringene, forklarte SV-lederen.

Oppgjør med bemanningsbransjen

Lysbakken vil styrke det offentlige eierskapet og tilbakeføre ressurser i fellesskapets eie, ikke bare reversere forverringene i Arbeidsmiljøloven (AML). men begynne å endre AML til det bedre.

– Det må innebære et ordentlig oppgjør med bemanningsbransjen. Det var utrolig spennende å se det dere gjorde 15. november, men det er ingen grunn til å stoppe der. Vi har fått et løsarbeidersamfunn, med press på lønns- og arbeidsforhold og økt profitt til eierne. Vi kan ikke ha det sånn. I 2000 slapp vi vikarbyråene løs og de har misbrukt tilliten. Det brer om seg, se bare på Orange Helse som ble avslørt. La oss sette ned foten for hele greia, sa SV-lederen.

– La oss sparke bemanningsbyråene ut av arbeidslivet!

– En aktiv stat

Han vil også at Norge skal endre måten det tenkes næringspolitikk på.

– Vi må igjen bejuble en aktiv stat. Det er sånn Norge ble bygd og det er sånn vi må bygge Norge i årene framover. Sørge for at gevinstene kommer folket til gode. Da må vi forsvare det offentlige eierskapet og vi må utvide det offentlige eierskapet, og da kommer vi ikke utenom EØS-debatten, sa Lysbakken.

– Vi er inne i en historisk endringstid i Europa. Det finnes en venstreside i Storbritannia som vil bruke Brexit til noe bra. Tiden er inne for å diskutere vår måte å tilknytte oss Europa på. Alle er enige om at EØS-avtalen er dårlig, vi importerer en masse forordninger vi ikke er enige i. La oss i det minste diskutere om det finnes alternativer til EØS-avtalen.

Berømmet EL og IT

Lysbakken kom også inn på spørsmålene rundt den europeiske energiunionen, og mener dette blir et stort tema i nærmeste fremtid, om Norge skal ha innflytelse eller ikke.

Avslutningsvis berømmet Lysbakken EL og IT for å ta klimautfordringene på alvor.

– Det betyr ikke dommedag for oss, men store muligheter. Endringene i bilparken skjer raskere enn det vi hadde turt å drømme om, det neste er elektrifiseringen av kysten vår, tenk hva det kan utløse av arbeid for industrien, hva slags eksportmuligheter det gir, Vi må slutte å si at det er motsetninger mellom det grønne og det røde. Vi må sette markedskreftene ut av spill, fellesskapet må ta kontroll. Og bare venstresidas løsninger kan løse klimautfordringene, sa Lysbakken.

– Mest opptatt av ulv

Det var ikke bare Morten Svendsen som ønsket å kommentere innleggene fra Aasland og Lysbakken.

Tor Inge Lie, Distrikt Vestfold/Telemark tror det må et klart budskap til for å vinne neste valg, noe som fenger folk. Boligbygging for ungdom for eksempel.

– Jeg opplever at det folk er opptatt av er ulven

– For enige med høyresiden

Morten Svendsen mener Ap blir litt for enige med høyresiden, blant annet i spørsmål om EØS og asylpolitikk.

Han anbefaler å se litt nærmere på Labour i England.

Bjørnar Dahle, Møre og Romsdal sier han ikke trodde det var sant da han våknet til at Jonas inviterte Venstre inn i varmen og slengte døra for Rødt.

VÅKNET: Bjørnar Dahle, Møre og Romsdal, våknet en dag i juni og fant ut at Ap hadde åpnet døra til Venstre.

VÅKNET: Bjørnar Dahle, Møre og Romsdal, våknet en dag i juni og fant ut at Ap hadde åpnet døra til Venstre.

Leif Martin Kirknes

– Er det en fiende av oss i fagbevegelsen, så er det Trine Skei grande. – i tillegg ønsker jeg at dere skal ta vare på og utvikle fagene våre. Den blir utfordra i våre naboland, i Danmark, Sverige og Finland. Liberalistene vil konkurranseutsette. Og ta Rødt inn i varmen, jeg har lest programmet deres, det er til forveksling likt programmet til Ap på 80-tallet! Sa Dahle, som også nevnte ungdom på arbeidsavklaringspenger, og å rydde opp i AFP-ordningen for folk flest som utfordringer.

Fikk blåmandag

Hanne Lise Fahsing fra Trøndelag mener mange fikk en blåmandag etter valget.

– Du Terje sa at dere har en god politikk, det er delvis riktig, men når man inngår kompromiss etter kompromiss, forlik etter forlik med den andre siden. Da forsvinner troverdigheta. Vi kan ikke være med og støtte et parti som står for det helt motsatte. Ideologien forsvant med badevannet. Og så har dere en stor jobb å gjøre med å få på plass en miljøpolitikk som tar havet vårt på alvor, sa Fahsing, som på fritida er ivrig dykker.

– Ikke tydelige nok

Øivind Wallentinsen, Rogaland, er enig med Terje Aasland i at tydeligheten ikke var til stede på de viktige sakene.

– Jeg mener også at en del av kompromissene som ble begått i forrige stortingsperiode svekket venstresiden. Og de som representerte venstresiden var for opptatt av å vise forskjellene mellom partiene egen side i stedet for å samles om en felles fiende, sa Wallentinsen.

Han bekymrer seg over at det er så mange ledige som har gått så lenge at de har sluttet å registrere seg, fordi det ikke nytter å få seg ny jobb,

– For anonyme

Kristine Wendt, Oslo og Akershus ville gjerne ha svar både på TISA, pensjon og forbud mot bemanningsbransjen.

Kristine Wendt, Oslo og Akershus.

Kristine Wendt, Oslo og Akershus.

Leif Martin Kirknes

Venke Heimdal mener både AML og sosial dumping burde vært en mye større sak.

– Vi må bare ta innover oss at over 3000 av våre medlemmer mente vi var for anonyme i valgkampen. I mitt eget hjemfylke gikk Ap betraktelig tilbake. Det har mye med fylkessammenslåing å gjøre. Ap tapte på å inngå brede forlik med høyresida, sa hun.

Arvid Erga, Rogaland, mener venstresida manglet et prosjekt.

– Jeg synes vi skal øke skattene, men vi må treffe rett. Når det rammer arbeidsfolk på diett og reise blir det feil. Og jeg er enig med dem som sier, kompromiss med høyresida det må vi holde oss borte fra, mente Erga.

EL og IT: – Både Rødt og Ap

Forbundsleder Jan Olav Andersen fortalte at EL og IT gikk inn i valgkampen med en litt annen inngang enn resten av LO-familien.

– Vi gikk ikke inn i valgkampen for ett parti, det var vi tydelige på. Vi har nok definert venstresiden og inkludert både Rødt og Arbeiderpartiet i den, sa Andersen. Nå mener han at forbundets oppgave blir å være møteplass for opposisjonen og snekre sammen et opplegg til neste valgkamp.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse