JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Vi er i ferd med å gå fra et organisert arbeidsliv til organisert kriminalitet

Men forfatter og politisk rådgiver Jonas Bals mener det ikke er for sent.
HOLD INNLEGG: Jonas Bals innledet til valgkamp-workshop om arbeidspolitikk på EL og ITs landsstyremøte forrige uke.

HOLD INNLEGG: Jonas Bals innledet til valgkamp-workshop om arbeidspolitikk på EL og ITs landsstyremøte forrige uke.

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Jonas Bals, forfatter av boken «Hvem skal bygge landet?» og politisk rådgiver for Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, mener det ikke er for sent å gjøre noe med problemene han ser i byggebransjen, men at det begynner å haste med å få til politiske løsninger.

Han mener det nærmest pågår en styrt avvikling av byggebransjen i Oslo. Han oppfatter at bransjens arbeidere i stadig større grad anses som varer, der enkelte selskaper til og med kjører «få to vikarer til prisen av én»-kampanjer og der over halvparten av staben gjerne er under innkjøpsavdelingen og ikke personalavdelingen.

– Vi er ikke i ferd med å bli en Kuwait/Qatar-økonomi der vi kan lene oss tilbake og la andre jobbe for oss. Det er mer sannsynlig at vi får «working class poor», arbeidende fattige, som går på jobb, men likevel sliter med å få endene til å møtes. Norge og nordiske land er de eneste arbeidsmarkedene som ikke har dette som en svær, permanent gruppe, sier Bals.

– Vi møter ikke bare robotisering når selskapene skal spare penger. Vi møter også det motsatte. Man investerer ikke i nytt utstyr, snarere tvert imot foregår det en avmekanisering, sier Bals, og viser til et eksempel der et selskap byttet maskiner med «billige polakker».

Les også: Anders har besøkt byggeplasser i nesten ti år. Han blir mer og mer skremt

Uhyggelige eksempler

Bals innledet under EL og ITs landsstyremøte på Sørmarka. Der snakket han mye om vikarbyråer, arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og nedadgående fagorganisering.

– Vi er i ferd med å gå fra et organisert arbeidsliv til organisert kriminalitet. Uten et organisert kollektiv som passer på seg selv og dem rundt seg kan vi ansette så mange inspektører vi vil i Arbeidstilsynet uten å få gjort noe med problemet, sier Bals.

Bals sier de gjerne er utenlandske arbeidere, midlertidig ansatte og unge arbeidstakere som opplever det verste. Av og til treffer noen i flere av kategoriene. Ramunas Gudas, som ble alvorlig skadet i en heisulykke i Bærum, passer alle tre kategorier. Heismontørens Fagforening har engasjert seg i saken og presset på for å få en skikkelig etterforskning og ikke minst skadeerstatning.

Men det finnes mange andre eksempler også, for eksempel selskaper som averterer med «byggetjenester til under halvparten av norske priser» der 31 enkeltpersonforetak var registrert på én og samme adresse i Drammen. Den adressen var et hus der noen av arbeiderne bodde. Åtte polske arbeider omkom da huset brant.

I vikarbyråene mener Bals det pågår «hersk gjennom skrekk» der arbeidere som jobber på oppdragsbekreftelser heller enn arbeidsavtaler ikke tør å si fra når noe er galt. Hvis de sier fra, får de ikke flere oppdrag, ifølge Bals.

Les også: – Virkeligheten polakken har i dag, kan snart bli din

Allmenngjøring viktig

Selv om skruppelløse arbeidsledere og selskaper alltid vil prøve å omgå mottiltak, mener Bals man ikke må gi seg med å lage regler og tiltak for å forebygge og bekjempe tendensene.

– Vi må møte dette med en politikk i form av mange ulike tiltak, sier Bals.

Han mener allmenngjøring er et av de viktigste enkeltvirkemidlene Norge har fått noen sinne, og at det kanskje er en hovedforklaring på at Norge ikke har store problemer med arbeidende fattige, selv om dette også har blitt forsøkt forbigått gjennom blant annet å få arbeiderne til å skrive under på opprettelse av enkeltpersonforetak – i tillegg til at tiltaket ikke ble tatt godt imot fra arbeidsgiversiden der enkelte mente det ville «ødelegge det beste med hele EØS-avtalen».

Utfordre rammene

Han nevner også ting som Skiens-modellen og andre liknende tiltak, der offentlige bestillere går inn for å stille skjerpende krav i sine anbud som utelukker de useriøse selskapene samtidig som de seriøse belønnes.

Når det gjelder EØS mener Bals man må tørre å utfordre rammene.

– Vi må tørre å være offensive. Ta striden og stå i striden. Kreve politikere som tør og vil det, sier han.

Han nevner også samordna tilsyn der man går for profitten til bakmenn. Et skjerpet økokrim. Språkopplæring og skolering i den norske modellen av arbeidere. Samt økt organisering og rekruttering til fagbevegelsen.

– Svaret må ikke være å kaste polakkene ut, men heller å løfte dem inn i den norske arbeidslivsmodellen, den norske fagbevegelsen og det norske språket, sier Bals.

– Kampen skjer på arbeidsplassen, ikke på Youngstorget eller Stortinget

Sinne, sorg, tøffe tiltak, utydelige politikere, pressede tillitsvalgte og EØS-motstand. Jonas Bals fikk ærlige tilbakemeldinger fra EL og IT-ere.

DIRIGENTBORDET: Jan Henrik Larsen styrer ordet (og tar ordet selv mot slutten) mens Jonas Bals lytter under debatten etter Bals foredrag.

DIRIGENTBORDET: Jan Henrik Larsen styrer ordet (og tar ordet selv mot slutten) mens Jonas Bals lytter under debatten etter Bals foredrag.

Leif Martin Kirknes

EL og IT-erne hadde noen tilbakemeldinger til Jonas Gahr Støres politiske rådgiver Jonas Bals. Geir Aasen sa han ble sint av å høre på all uretten Bals nevnte i sin innledning.

– Jeg har sett det samme selv, jeg har hørt andre si de har opplevd det samme, og vi ser det skjer. Jeg håper også andre blir sinte og at vi lar det komme til utløp gjennom at vi gjør noe med det, det vil si er ute og prater med folk. Vi kan dra paralleller mellom verving og valgkamp – det går ut på det samme. Men jeg tror Ap hadde klart å få flere velgere om de var tydelige på disse tingene, sånn som du, sier han til Bals.

Svein Åge Samuelsen mente også Bals var veldig klar på problemene tillitsvalgte opplever, og var også blant dem som undret seg om hvorfor politikerne er så uklare. Det er problematisk når tillitsvalgte skal ut i valgkamp og snakke om arbeidslivet, mente han.

– Politikerne må ta i bruk det du snakker om på en tydeligere og mer klar måte. Kampen skjer på arbeidsplassen, ikke på Youngstorget eller på Stortinget. Det er på arbeidsplassen det er tøft og der du blir trua med å miste jobben, sier han.

Tøffere tak

Hanne Lise Fahsing mente det var på tide med tøffer kanoner i form av bøter eller fengsel for de mest alvorlige overtredelser, samt forbud mot å starte nye selskap i andre bransjer for lovbryterne. Videre ønsket hun at vi kan synliggjøre og bygge opp argumentasjon som gjør at folk forstår konsekvensen av et uorganisert arbeidsliv.

– Vi trenger hjelp til å få ut argumentasjonen. Ikke bare vi tillitsvalgte, men også politikere, sier hun.

Øivind Wallentinsen mener det er på tide å ansvarliggjøre byggherren på en tøffere måte enn i dag, når det gjelder sosial dumping.

– Det byggherren er mest opptatt av når ting blir oppdaget er å få dokumentert at de ikke har gjort noe feil i stedet for å faktisk rydde opp. Det bør være automatikk i at om slike ting avdekkes skal bedriften ha pålegg om å rydde opp og sørge for at arbeidere som ikke har fått det de skal får det de har krav på, sier han.

Les også: – De som blir tatt med buksa nede jusser seg bort fra problemet

Wallentinsen er enig i at det er mye utydelig tale i politikken.

– Det er altfor mange politikere i Ap og andre partier som ikke er tydelige nok. Det er nesten umulig å forstå hva de mener og hvor de vil. Det er helt nødvendig med klar tale rundt ønskede endringer og innstramminger for at den vanlige arbeideren skal forstå hva partiet ønsker, sier han.

Tøffere å være tillitsvalgt

Morten Svendsen mente Arbeiderpartiet har tatt et viktig steg i riktig retning om partiet er på linje med Bals, men minnet samtidig om at det ikke ble gjort mye for å rydde opp i bemanningsbransjen under de rødgrønne åra heller. Fagbevegelsen ble latterliggjort da de forsøkte å si fra, ifølge Svendsen.

Når det gjelder straffen for «å bli tatt med buksa nede» mener han i likhet med Fahsing at det må tyngre skyts til og at sosial dumping må få personlige konsekvenser også for direktør eller eier, samt forbud mot å opprette nye foretak.

Svendsen mener det har blitt hardt å være tillitsvalgt.

– I fjor hadde vi på samme tidspunkt, bare i vårt distrikt, tre tillitsvalgte som hadde fått oppsigelse av samme årsak. Den årsaken var, slik vi tolker det, at de var tillitsvalgte og brukte for mye tid på den rollen. Bedriftene går langt. Man blir tyna og plaga i stort omfang, det skal være så slitsomt å være tillitsvalgt at de ikke vil lenger. Det sier litt om tilstanden og om hvordan samarbeidet fungerer, beskriver Svendsen.

– Det bygges vanvittig mye i Oslo, men det er altså likevel permitteringer og oppsigelser. Det er ikke fordi det ikke er nok å gjøre, mener Svendsen, som stusser på at selv småselskap med få ansatte kan påta seg oppdrag i hundremillionerklassen.

Les også: Evry-tillitsvalgt John Christian Hanssen ble sagt opp - støttespillere frykter for fagbevegelsens fremtid

Lei av tvister

Bjørn Klaussen sier han har gått fra å være sint over situasjonen til å være lei seg.

– Det har blitt en brutalisering i arbeidslivet og mot tillitsvalgte. Før hadde vi en personalavdeling som hjalp begge parter å ha en god bedrift å jobbe i, men så kom HR. Du skal få tid til nødvendig tillitsmannsarbeid, men HR sier det er de som bestemmer fordi de betaler lønna. Du kan tviste og tviste. Og vi har tvista mye. Men du blir metta. Jeg har gått av som klubbleder for å roe nervene litt, sier han.

Han vet ikke om LO heller har forstått alvoret.

Les også: – Arbeidslivet snik-amerikaniseres

– Vår sentraltillitsmann sier det må en endring til, vi kan ikke tviste hver jævla sak. Det må endring til i arbeidslivet for at vi skal få en god arbeidsdag fremover.

Også Sigurd Sævareid uttrykte bekymring med tanke på presset for tillitsvalgte.

– Jeg lurer på hvordan vi kan styrke statusen til de lokale tillitsvalgte ute i bedriftene. I min bedrift ser de ansatte på direktøren og konserntillitsvalgt som gallionsfigurer, mens de lokale tillitsvalgte ikke har samme statusen. Våre medlemmer er av en oppfatning at ting går litt av seg selv. Generelt i arbeidslivet er vi på vei til å miste statusen den norske modellen en gang hadde.

Ut mot EØS

Christoffer Fagerland ba om skjerpet HMS-opplæring og at tidspresset ikke gjør at HMS-opplæring må vike, enten det er for elektriker, statisk IT-arbeid eller tungt rørleggerarbeid.

Dag Fredriksen gikk til angrep på EØS. Han var Ap-medlem før, men meldte seg ut etter at han ble latterliggjort for å stille spørsmål rundt EØS, anbudspolitikk og sosial dumping.

– Ap har noen hellige kuer som for enhver pris å forsvare EØS, selv om vi kan se avtalen er til hinder for et organisert arbeidsliv. Men det som skremmer meg mest fra er at Ap - fra Gro Harlem Brundtland ble valgt og frem til nå - har fremstått som tåkefyrster uten klar tale. Det virker som om man er redd for å støte fra seg noen få medlemmer selv om man kan vinne flere nye. Å ikke være konkret gjør det vanskelig å få med seg sofavelgerne, sier han.

Ordstyrer Jan Henrik Larsen tok ordet med budskap om at alle tiltak hjelper litt.

– Om det ikke er perfekt gjør det i alle fall døren smalere. Bare det at Oslo-pakken er kommet på dagsorden og blir diskutert gjør at de store aktørene har begynt å ansette igjen, før pakken er vedtatt. De tar signalene. Derfor skal vi igangsette tiltak, selv om de ikke er perfekte, sier han.

Les også: – Det hender vi må ha stikkvest og politieskorte

– En kamp vi ikke vinner, men vi skal heller ikke tape!

Jonas Bals oppsummerte avslutningsvis at han er mye rundt i ulike forsamlinger der han får høre om helt sjokkerende tilstander i arbeidslivet.

– Og så blir jeg litt sjokkert over egen reaksjon og hvor blasert jeg er i ferd med å bli. Men det gjør inntrykk på meg med alle disse helt konkrete historiene om hvordan arbeidslivet blir brutalisert, sier han.

– Dessverre er ikke politikken allmektig, men det er en del ting vi kan gjøre, sier Bals.

Han er blant annet med i at tilsyn kan få flere konsekvenser for bakmenn som tjener penger på utnyttelse av andre. Ikke nødvendigvis med bøter, men for eksempel ved å beslaglegge materielle verdier i form av luksusprodukter bakmennene gjerne har investert i.

Les også: Regjeringen vil ha maksgrense på bruk av innleid arbeidskraft

Når det gjelder EØS tror Bals, som selv ikke er noen ivrig EØS-tilhenger, at sosial dumping vil være en problemstilling i mange år fremover helt uavhengig av EØS.

– Det er sterke profittmotiv og er ikke en kamp vi vinner en gang for alle. Men om vi ikke vinner en gang for alle skal vi i alle fall ikke tape den, sier han.

Han står for at det er helt innenfor å utfordre EØS.

– Jeg erkjenner at EØS byr på noen store problemer vi må løse. Men en av grunnene til at jeg er skeptisk til fortellingen som omgir EØS-debatten er resonnementet «så lenge vi er medlem av EØS får vi ikke gjort noe». Det mener jeg er grunnleggende feil. De tingene som skjer i norsk arbeidsliv er ting vi kan gjøre noe med gjennom nasjonal politikk. Selv om vi kanskje må ta noen omkamper. Men vi skal ikke tape kampen, mener Bals.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse