Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Hywind Tampen er navnet på Equinors flytende havvind-prosjekt om å elektrifisere oljeplattformer i Nordsjøen.

Prosjektet med 11 vindmøller har en anslått kostnad på 5 milliarder kroner, og i dag fikk Equinor tommel opp fra Enova for å realisere prosjektet.

Enova sier de kan gå inn med 2,3298 milliarder kroner for å strømsette Gullfaks og Snorre med grønn, fornybar energi. Det blir første gang oljeplattformer forsynes med strøm fra flytende vindkraft.

– En av de viktigste oppgavene vi gjør er å støtte oppunder og være katalysator for de mest innovative og risikofylte prosjektene. For oss handler det om å bringe teknologien flytende havvind nærmere en kommersialisering med alle de positive ringvirkningene det har for både klima og norsk industri fremover, sier direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Bekymra for rammen

EL og IT-leder Jan Olav Andersen er glad for støtten til prosjektet, men setter spørsmål ved den kolossale summen.

– Det er bra at vi har støtteordninger som kan bidra til å realisere viktige industrielle prosjekter som offshore havvind, men det er problematisk at et enkeltprosjekt legger beslag på en så stor del av Enovas ramme, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT.

ph

Han mener det vil gå utover andre fornuftige prosjekter.

– Vi mener det må vurderes å etablere en støtteordning for denne typen offshore vindprosjekt som går utover rammene til Enova, eller at rammene til Enova utvides. Ellers vil det ikke være mye igjen til andre prosjekt.

SKEPTISK: El og IT-leder Jan Olav Andersen mener den store bevilgningen til havvindprosjektet kan gå på bekostning av andre viktige prosjekter.

Leif Martin Kirknes

– Kan ta så store prosjekter

Til det svarer Enova-sjef Nakstad overfor Nettverk:

– Vi har en ramme ved inngangen til 2019 på 5,5 - 5,6 milliarder kroner. Det er knyttet til fleksibiliteten til hele innretningen vår, og det sikrer at vi har fullt trykk på alle andre området og jeg kan betrygge og si det er god aktivitet på alle sektorer hvor vi er involvert.

– Men det vil jo fortsatt trekke fra 2,3 milliarder på totalpotten?

– Det er åpenbart et betydelig inngrep i rammen vår, men vi er satt opp gjennom mange år for å ta så store prosjekt, så det er vi godt forberedt på.

Saken fortsetter under bildet.

ENOVA-SJEF: Nils Kristian Nakstad.

Leif Martin Kirknes

«100.000 personbiler»

88 MW kapasitet vil de elleve turbinene samlet ha. Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp per år på grunn av reduksjon av gassbruk, noe som tilsvarer utslippene fra 100.000 personbiler. Tradisjonelle vindmøller i vann står på fast grunn, mens flytende havvind nettopp flyter, hvilket gjør at de kan plasseres på dypere grunn mot at det hele ankres opp til havbunnen.

Møllene er mer effektive enn de på land fordi det blåser mer til havs, forklarte Equinors fornybarsjef Pål Eitrheim under NHOs årskonferanse i januar.

Fra før har Næringslivets NOx-fond besluttet å støtte dette prosjektet med opptil 566 millioner kroner i investeringsstøtte.

Godt land

På dagens pressekonferanse la Enova-sjefen ellers til at man kan om noen år kanskje vil se tilbake på denne investeringen som det store, norske bidraget for å løse klimakrisa.

Fortsatt gjenstår noen praktikaliteter før støtten spikres igjennom, slik som ESA, godkjenning av Olje og energidepartementet og Equinor og partnerne må bekrefte at de vil gjennomføre sitt prosjekt.

ph

Statsminister Erna Solberg (H) hadde også møtt opp for å gratulere. Hun mener vi er et godt land for konsepter som flytende havvind på grunn av vårt økosystem og kunnskapsgrunnlag fra olje- og gassindustrien.

– Beslutningen fra Enova er en milepæl som kan danne et grunnlag for å flytte all teknologien vi har jobbet med i over i energisektoren og levere energi på en fremtidsrettet og kunnskapsbasert måte i fremtiden, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

TIL STEDE: Erna Solberg, som måtte svare på spørsmål om både vindmøller til lands, til vanns og bompenger.

Leif Martin Kirknes

Nytt eventyr?

Solberg legger til at de har økt Enovas bevilgninger med over 1,3 milliarder kroner siden 2013 og dreid Enova i retning av teknologi og klima gjennom nye mandater.

– Lavutslippssamfunnet i 2050 er målet. At næringslivet søker etter dette er oppløftende, sier hun.

Det vil gi fordeler i form av arbeidsplasser gjennom for eksempel leverandørindustrien og bedre klima globalt, mener hun.

ph

– Kanskje er dette begynnelsen på et nytt industrieventyr som gjør at investeringene norsk samfunn i 50 år har brukt på offshore og subsea-teknologi kan være med oss videre som viktige vekstområder fremover i et lavutslippsamfunn der det også kanskje er mindre etterspørsel etter fossilt drivstoff.

Stolt av Enova

Også klimaminister Ola Elvestuen (V) ville si noen ord, inkludert gratulerer. Han mener havvind har et «enormt» potensial med tanke på å nå klimamålene uansett hvor i verden det bygges. Så gjelder det å ta teknologien i bruk, og da finner han det storartet at norsk næringsliv, dertil en bedrift som også er i petroleumsbransjen, tar «det store skrittet». Og slik Norges skatte- og avgiftsregime er, ligger vi an til å bli et av de første landene i verden hvor flytende havvind blir konkurransedyktig, mener han.

ph

– Klimapolitikk og klimatiltak driver næringsutvikling. Vi skal være stolte av at vi har redskaper som Enova, som kan ta denne type beslutninger i denne størrelsesorden, uten at det går utover andre store satsningsområder Enova har, som etableringen nullutslippsfond, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

REGN: Også Ola Elvestuen måtte trosse været.

Leif Martin Kirknes

Større bilde

– Kanskje et rart spørsmål, men tror du noen kanskje vil finne det litt ironisk at man gir klima-penger for å få strøm til oljefelt?

– Dette prosjektet er teknologiutvikling, og det reduserer også utslipp under produksjon. Dette erstatter gassturbiner som i dag er på dette feltet og reduserer utslippene der med 30 prosent. Det har en konkret betydning, sier han.

ph

– Men jeg ser heller på dette som et godt eksempel på hvordan man må bruke kompetansen og mulighetene vi har hos selskapene innenfor petroleumsindustrien for å drive frem fornybar teknologi. Dette har mye større norsk betydning og en mye større global betydning enn at det bør måles opp mot akkurat hvor det plassers nå.

Modne

Pål Eitrheim, konserndirektør i for nye energiløsninger i Equinor, sier de vil bruke månedene fremover for å modne sitt prosjekt frem mot endelig investeringsbeslutning senere i høst.

– Flytende havvind er en umoden teknologi, men har stort potensial for å bidra til å redusere klimagassutslipp i mange land. Vi tror, som statsministeren, at flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr, sier han.

– Hywind Tampen ville vært for kostbart og risikabelt for en kommersiell aktør alene og ville ikke kunne vært gjennomført uten støtte fra myndighetene, legger han til.

Saken fortsetter under bildet.

GLAD: Pål Eitrheim fra Equinor.

Leif Martin Kirknes

Flere prosjekter i ermet

Fra før står Equinor bak Hywind Scotland som flytende prosjekt, det stod ferdig høsten 2017 og yter totalt 30 MW.

11. juli ble det også kjent at de hiver seg med i et flytende havvindprosjekt i Sør-Korea i samarbeid med Korea National Oil Corporation og Korea East-West Power. De tre har etablert et konsortium til å utvikle det flytende havvindprosjektet Donghae 1 utenfor Ulsan i Sør-Korea. Parken kan bli 200 MW, byggingen kan starte i 2022 om prosjektet blir realisert.

ph

De har også hanket inn tradisjonelle havvindkontrakter den siste tiden, som en park på 816 MW som skal opp utenfor kysten av New York. Og landbasert i Argentina (120 MW).

En «gammel» idé

Equinor, som da het Statoil, fikk Enova-støtte til å teste ut konseptet flytende havvind i 2009. I 2010 kunne de konkludere med at Hywind ville virke etter sin halvårige demo ved Karmøy-traktene.

Selve ideen om flytende havvind skal ha dukket opp da tok norske ingeniører deltok på Færderseilasen i 2001, ifølge Equinor, og ble skisset ned på en serviett under en lunsjdiskusjon kort tid senere.

I 2017 fortalte Equinor på Zero-konferansen at de ønsket å bli ledende innen havvind. Da ble viktigheten av å komme i gang med prosjekter stresset, slik at aktørene både får øvet og vist seg frem. Allerede da ble det drøftet om det ikke ville være kjekt å knytte dette til oljeplattformer. Dette ble utredet nærmere neste år.

Zero har vært blant havvind-tilhengerne og møtte på dagens pressekonferanse opp med marsipankake.

Saken fortsetter under bildet.

KAKE: Ola Elvestuen og Pål Eitrheim fra Equinor.

Leif Martin Kirknes

Skeptiske fiskere

2. juli sendte Olje- og energidepartementet ut et forslag om forskrift om fornybar energiproduksjon ved tre ulike områder til havs på høring. Svarfristen er 11. november. Av svarene som har kommet inn er Sørøy/Loppa Fiskarlag kritisk hvis det innebærer mulighet for vindkraft ved Sørøya, som de sier er et viktig fiskefelt for den lokale flåten i en allerede sterk presset fiskeindustri i Vest-Finnmark. De har uttrykt enda større skepis i en uttalelse til Teknisk Ukeblad.

ph

På dagens pressekonferanse kommenterer Erna Solberg at det finnes arealkonflikter også til havs som må løses, mens Ola Elvestuen legger til at det også til havs må gjøres konsekvensutredninger.

Kraftverk i Nordsjøen?

Ingeniørrådgivningsselskapet Dr. techn. Olav Olsen AS mener i sitt høringssvar Norge primært bør satse på flytende vind og at «konflikt med fiskerier bør snus til en mulighet for å lage habitat for fisk og dermed bidra til å bygge opp fiskebestanden som i mange områder i dag er truet.» Selskapet har blant annet vært med på utviklingen av Hywind Scotland, Havsul og Lifes50+.

Nordisk Skibsrederforening stiller seg positive, mens Hydroelectric Corporation sier at hvis det på et tidspunkt legges sjøkabel til fastlandet så må andre aktører få tilgang til den. Hydroelectric Corporation har sendt inn en søknad til NVE om å bygge kraftverk i nordsjøen sier de, i skjæringsområdet ved Norges sjøgrense mot England og Danmark.