LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Ifølge Zero-konferansen har norsk leverandørindustri bare en beskjeden andel i det raskt voksende markedet for havvind. Men nå som flytende havvind begynner å dukke opp, som kan forankres på relativt dypt vann, øyner mange en mulighet.

Arne Eik, kommersiell leder i Statoil Hywind er blant dem som tripper av utålmodighet. De har laget Hywind, en 253 meter høy flytende vindmølle, hvorav 78 meter under vann. Apparatet er montert i Stord, består av 30 prosent bestanddeler fra norsk leverandørindustri og monteres ved Aberdeenshire i Skottland på rundt 90-120 meters dyp.

– Havvindmarkedet er i sterk vekst. Her er det mulig å tjene penger, og det med en annen risikoprofil enn olje og gass. Vi tror flytende havvind blir den neste store bølgen i fornybar energi, vi tror flytende havvind kommer til å se samme utvikling som bunnfast havvind, sier Eik.

Statoils plan er å bli en leder innenfor flytende vind. Det skal de gjøre ved å samarbeide med konkurrenter og myndigheter. Men Hywind er nødt til å bli mer konkurransedyktig. Til neste prosjekt skal kostnadene kuttes femti prosent.

Utålmodig

På sikt kan Norge bli en ledende nasjon for flytende havvind, slik andre har blitt det på bunnfast havvind, tror Eik. Men det skal litt ting til. At regjeringen har lansert en havvindstrategi som åpner for Enova-søknader og som åpner for å vurdere konsesjoner innen utgangen av året, er bra.

Men det trengs også at flytende havvind blir lønnsomt. Et annet aspekt er at norsk leverandørindustri må være villig til å ta noen sjanser i det umodne markedet.

– Vi må først og fremst komme i gang med prosjekter. Studier kan vi gjøre parallelt, mener Eik.

I sistnevnte får han støtte fra rådgiver Einar Wilhelmsen i Zero.

– Vi må gjøre noe nå. Vi må komme oss på toget nå, i stedet for å ha debatten om hvordan vi skal komme i gang mens toget går. Foreløpig har det blitt mer PHD-er enn KWH, sier han.

(Fortsetter under bildet)

IVRIGE: Arne Eik i Statoil og Einar Wilhelmsen i Zero.

Leif Martin Kirknes (montasje)

Demopark

Nordmenn som vil bli gode på det globale markedet havvind må ha et sted å øve, mener Zero. De ønsker en innovasjonspark.

– Når man øver blir man god, understreker Wilhelmsen.

Han får støtte fra Ståle Kyllingstad, administrerende direktør i IKM.

– Nordmenn er ikke glupere enn andre. For å bli gode på vind må vi ha en hjemmebane. Fotballspillere vinner mer på hjemmebane enn bortebane, selv om banen er lik, sier han og går inn for en fullskala demopark.

– Det må vi ta oss råd til. Hvis ikke Norge skal ha råd til å satse på ny energi, hvem skal da ha råd. Det trengs modige politiske beslutninger oms kanskje kan koste litt negativitet i media, men jeg tror tiden er inne for å tenke annerledes. Vi må speede opp.

Tor-Eivind Moen, direktør for markedsutvikling og ny energi, slenger seg med:

– Ministeren må ta grep. Skal vi konkurrere med utlandet, må vi ha noe unikt. Da må vi investere, i et prosjekt der vi drar på litt. Hvis vi har et referanseprosjekt i eget land, vil vi selge ti ganger mer.

(Fortsetter under bildet)

STORD: Turbinene settes sammen i Stord.

Arne Reidar Mortensen - Statoil (pressefoto)

Elektrifisering av plattformer

Wilhelmsen i Zero mener havvind er en global diskusjon. Det handler ikke om å levere strøm til land i Norge, men å ta frem en løsning som kan leveres over hele verden. Europa har vært flinke på bunnfast havvind. Men det finnes land med kystlinje der det er dypere, og også disse trenger fornybar energi. Der er det et marked som norsk næringsliv kan kaste seg inn i, mener Wilhelmsen. 30 prosent av Hywind-turbinen er norske råvarer, men hva med de resterende 70, spør han.

Demoparken vi lager kan for eksempel være med å elektrifisere oljeplattformer, der det er store CO2-utslipp.

– Vi vil ha et eget Enova-program for flytende havvindpark, inkludert klimakutt på sokkelen. Vi foreslår også at flytende havvind kommer inn under oljeskattregimet, sier han Zeros forslag er.

Kyllingstad er med.

– En vindfarm strategisk plassert i Nordsjøen kan være med på å elektrifisere energibehovet på plattformene.

Går unna

Jon Dugstad, direktør for vind og sol i Norwegian Energy Partner (NORWEP), er sikker på at nordmenn har noe i havvind-gamet å gjøre. NORWEP har blant annet gitt ut en rapport kalt «Norwegian Supply Chain Oppurtunity in Offshore Wind» i denne kontekst.

– Mulighetene er enorme. De er begrenset av hvordan vi klarer å utnytte dem. Men vi er ikke alene. De finnes 15 demoanlegg i verden for flytende vindkraft, sier han.

Offshorevind er ikke så dyrt lenger heller, legger han til. Det kan Tore Tomter, konserndirektør i Siemens Wind Energy, skrive under på.

– Det går raskere fremover enn man tror. I markedet, men også i teknologiutvikling. Vi skal nok under 8 cent per kilowattime innen 2025. Vi må jobbe på tvers av hele verdikjeden og få opp turbinstørrelsen, mens vi får ned kostnadene. Det er mange knotter å skru på, og vi må skru på alle, sier han, og legger til at han tror norsk vindkraft på land kommer til å ta tigangeren på kort tid siden vindforholdene er gode og delene er billige.

Sofie Olsen Jebsen, direktør for strategi og bærekraft i Fred Olsen Ocean, mener Norge kan satse på både landvind og flytende havvind, men at vi i så fall må bygge flere eksportkabler for strøm.

– Vi kan bli Europas grønne batteri, sier hun, og foreslår at vi bygger vindindustri på land først, for å få erfaring og så bygger transportkabler.

(Fortsetter under bildet)

SVÆRE GREIER: Nærbilde av montasjen.

Jan Arne Wold/Statoil (pressefoto)

Subsidier - et must?

Olje- og energiminister Terje Søviksnes er litt lunken.

– Vi må stikke fingeren litt i jorda her. Vi må ha klarhet i dette om hjemmemarked. Snakker vi om demopark eller reelt marked? Vi har jo vind. Men vi har ikke behovet for energien med mindre vi bygger kabler til utlandet, som - slik folk vet - vil føre med seg en stor diskusjon, sier han.

Søviksnes minner også om at Norge har klart å bygge ut industri uten å ha hjemmemarked.

– Det handler om prioriteringer. Det er også et spørsmål om penger. Vi kan ikke bare ta skattebetalernes penger og prøve oss frem her og der. Vi kan ikke bare lulle oss inn og si at det er det som skal til i et globalt marked, sier Søviksnes, som minner om at ingen har satt tall på hva det koster å få på plass en stor demopark.

(Fortsetter under bildet)

- MÅ STIKKE FINGEREN I JORDA: Terje Søviksnes.

Leif Martin Kirknes

Hva med CCS?

Stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) har heller ikke ukritisk kjøpt glorifiseringen av flytende havvind som et område der den norske stat må bla opp lommeboka på bredt gap.

– Jeg vil minne om at det finnes flere industrier og verdikjeder vi kan jobbe med, sånn som innen CCS. Vi er nødt til å finne frem kalkulatoren og regne på hva staten og hva næringen selv skal gjøre, sier hun, mens Lene Camilla Westgaard-Halle (H) fremhever at Dong Energy nå skal bygge to vindkraftfarmer i Tyskland helt uten subsidier.

– Sammen med Hywind er jo det egentlig gjennombruddet. Nå begynner det å lukte litt!, sier hun.

Tore Tomter i Siemens Wind Energy er med på den.

– Vi vil få vind ut av subsidiefella, og det er noe vi jobber knallhardt med, sier han.