Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Andre tirsdagen i oktober er Ada Lovelace-dagen. EL og IT Forbundet markerte dagen 10. oktober med et ettermiddagsprogram om kunstig intelligens. Markeringen setter søkelyset på kvinnelige pionérer innen teknologi og realfag, og viser fram kvinnelige forbilder i bransjen.

På kunstig intelligens er det heldigvis ikke så langt mellom de kvinnelige forbildene, selv om det alltid er vanskelig å få innledere til et arrangement, som møteleder og mangeårig EL og IT-medlem og tillitsvalgt, Helene Frenning Hansen, påpekte i starten.

Mange EL og IT-medlemmer jobber allerede i dag med kunstig intelligens, AI på engelsk - KI på norsk. Andre har ennå ikke prøvd ut Chatbot'er eller Chat GPT.

Makt og medbestemmelse er nøkkelord også under KI-revolusjonen, men der det mangler mest er på regulering, påpekte Frenning Hansen på Kulturhuset i Oslo tirsdag.

Mange frykter at deres arbeidsplasser står i fare når kunstig intelligens kan gjøre jobben både raskere og bedre. Og denne gangen er det ikke først og fremst folk i tunge fysiske yrker, som fabrikkarbeidere og tømmerfløtere som risikerer å miste jobben, men journalister, forfattere og jurister, folk som til nå har tenkt at de var trygge. Nylig ble en større streik blant skuespillere og manusforfattere i Hollywood avsluttet med bakgrunn i innføring av KI, den endte forøvrig med seier for de streikende.

I Aftenposten mandag 9. oktober skrev førsteamanuensis ved Norwegian Open AI Lab ved NTNU, Inga Strümke, en kronikk der hun adresserte denne frykten med at det nødvendigvis ikke er en dårlig utvikling vi ser foran oss, så lenge arbeidstagerne ivaretas.

"Det underliggende problemet er ikke teknologien, men den berettigede bekymringen for at samfunnsendringene vil gå på bekostning av dem som ikke klarer å bruke teknologien til sin fordel", skrev Strümke blant annet og viste til den nordiske modellen som et fortrinn vi har over verdens ledende KI-nasjoner.

Leder i IKT Bransjens Fagforening, Esben Smistad, tar til orde for det samme som Strümke og mener at vi trenger et kunnskapsløft og at dette er noe det organiserte arbeidslivet, med LO og NHO i spissen, bør løfte inn i debatten.

HR Henry og Medlems-Morten

Solvor Aasland er KI-trener i Compendia. De leverer digitale verktøy, innhold og rådgivning til 450 bedrifter. Chatboten HR Henry har snart fire år på baken som KI-medarbeider og hjelper ansatte med spørsmål om deres arbeidsforhold. Medlems-Morten er laget for medlemmer i LO-forbundene NTL, HK, Fagforbundet og Arbeidsmandsforbundet.

(saken fortsetter under bildet)

OPPSKRIFT: Solvor Aasland er KI-trener i Compendia. De leverer digitale verktøy, innhold og rådgivning til 450 bedrifter.

Knut Viggen

– Chat GPT er en stor språkmodell, som er trent på å lære seg mønstre, forklarer Aasland, som presenterte en enkel oppskrift på hvordan man kan ta verktøyet i bruk.

– Det det handler om er å lære seg å snakke godt med maskinen, såkalt prompt engineering. Så skal man ha i bakhodet at dette er en språkmaskin og ikke en faktamaskin. ChatGPT kan og vil gjerne lyve også, sa Aasland.

– En KI-revolusjon

Siri Børsum i Cap Gemini Norge, har 12 år bak seg i Google og steppet inn på kort varsel for sin kollega. Hun mener kunstig intelligens er på samme nivå i dag som Iphone var i første generasjon. Men utviklingen har til nå gått med rekordfart og den vil bare fortsette i enda større hastighet.

– I løpet av to måneder har ChatGPT fått 100 mill. brukere i løpet av 2 måneder. Vi digger jo ting som er enkle for oss, påpeker Børsum og siterte teknosjefer som blant annet mener KI er større enn oppfinnelsene av ilden eller elektrisiteten.

Hun mener innføringen av generativ AI har potensial til å gi den største produktivitetsveksten i menneskets historie.

– Alle fortjener muligheten

Det snakkes om generativ KI i de fleste styrerom, men også i samme åndedrag om nedbemanninger og effektivitet. Børsum mener derimot at Generativ KI ikke en autopilot, men en copilot - en som du må styre sammen med.

– Alle fortjener opplæring og muligheter til å bidra i denne revolusjonen, mener Børsum.

Avslutningsforedraget var ved Renate Hegelund, advokat innen arbeidsrett, som nå er PHd-stipendiat og jobber med et fireårig prosjekt om nettopp maktforskyving eller medbestemmelse. Det skal også etter planen ende opp i bokform. Hun fortalte om arbeidet som nå er i gang og oppfordret medlemmer til å ta kontakt og komme med eksempler på problemstillinger fra sin arbeidshverdag.

VIL REGULERE: Esben Smistad, leder i IKT Bransjens Fagforening, følger utviklingen i kunstig intelligens med argusøyne.

Knut Viggen