Berta (26) vil finne ut hvem som planla og sto bak mordet på moren

KNUT VIGGEN

Knut.viggen@lomedia.no

– Min mor var opptatt av at man ikke skulle være likegyldig til det som skjer og i Honduras er det ikke slik at rettferdighet kommer med magi. Du må være med og endre ting sjøl, sier datteren i dag.

Denne uken gjester Cáceres og hennes advokat, Victor Fernandez, Norge som Norsk Folkehjelps gjester. Fernandez representerer Movimiento Amplio de Dignidad y Justicia – MADJ, som gir juridisk støtte til lokalsamfunn og folk som blir berørt av utvinningsindustrien.

yayimages

I Honduras er organisasjonsfrihet og ytringsfrihet så godt som ikke-eksisterende. En liten elite kontrollerer makt og naturressurser – elver legges i rør, jordbruk forurenses av gruvedrift og skogen hugges ned. Når folk organiserer seg for å protestere, blir de truet, forfulgt og i verste fall drept.

Ledet folkelig kamp

Leder for urfolksorganisasjonen, COPINH, Berta Cáceres, ledet gjennom flere år Lenca-folkets kamp mot vannkraftutbygging, en kamp som blant annet førte til at verdens største dambygger trakk seg fra et stort vannkraftprosjekt .

Men kampen har kostet, også i form av menneskeliv. I 2013 drepte honduranske militære én aktivist og såret tre og året etter ble ytterligere tre drept. Berta og mange fra hennes egen organisasjon ble rettslig forfulgt, arrestert og truet på livet.

3. mars 2016 ble Berta selv drept da væpnede inntrengere brøt seg inn i huset og skjøt henne.

Ett år etter at hun ble drept i Honduras, føres kampen for frihet og selvbestemmelse videre med datteren Berta Isabel Zúñiga Cáceres (26) i spissen.

Hvem sto bak?

Hun er ikke i tvil om hvem som sto bak drapet på moren. Det var selskapet som ønsket å bygge dammen. Én person er så langt arrestert mistenkt for drapet, ytterligere åtte andre arrestert for medvirkning, men jakten på bakmennene går treigt - som forventet.

– Det vi er opptatt av er at vi vil ha en etterforskning på hvem som sto bak drapet, sier Cáceres.

Avisen The Guardian skrev så sent som i februar at rettspapirer avisen har fått tilgang til reiser spørsmålet om drapet var planlagt av militær etteretning og linket til landets USA-trente spesialstyrker.

Som så ofte før i Honduras er drapet trolig utført av folk som er blitt betalt av bakmenn for å gjennomføre det.

200 år med urett

Fernandez forteller at Honduras i år feirer 200-årsjubileum for frigjøringen fra det spanske koloniveldet.

– Honduras har i alle sin 200 år vært avhengig av andre land, de siste 100 år i hovedsak USA. De amerikanske selskapene har kontroll over alle strategiske posisjoner, bananproduksjon, gruvedrift. I lang tid har våre folk lidd under dette, sier advokaten.

Siden 1950-tallet har landet opplevd en rekke statskupp, det siste i 2009 da den demokratisk valgte presidenten, Manuel Zelaya, ble styrtet, uten at amerikanerne grep inn for å forhindre maktovertagelsen. Det hevdes tvert i mot at daværende utenriksminister og senere presidentkandidat, Hillary Clinton, godkjente fjerningen av Zelaya.

– I denne perioden har vi opplevd en sterk økning i korrupsjon, vold, kriminalitet og brudd på menneskerettighetene. Det er en liten gruppe elite som har kontroll over staten, men det er også en historie med motstand fra folket som fortsetter nå i dag, sier Fernandez.

Privatisering

Han sier at det fra 90-tallet har vært en massiv privatisering av selskap i landet og nå som alt er privatisert er det naturressursene som står for tur. Honduras hadde en av Latin-Amerikas høyeste organisasjonsgrader på 50-tallet, men under privatiseringen er også fagbevegelsen blitt ødelagt, forklarer Fernandez.

Mot dette står en folkelig motstand bestående av urfolk, bønder, arbeidere som bor i urbane strøk, studentkollektiver og folk som på en eller annen måte er organisert.

STOLTE: - Vi ser ikke på oss selv som ofre, vi er stolte, sier Berta, datteren til Berta Cáceres, som ble drept i Honduras 3. mars i fjor.

Knut Viggen

– Vi har et helhetlig syn på utviklingen av landet og kjemper en aktiv kamp mot kapitalismen, patriarkatet og rasismen, sier Fernandesz og får støtte av Berta.

– Dette var noe min mor også var veldig tydelig på, sier hun.

Frokostmøte

Onsdag inviterer Norsk Folkehjelp til frokostmøte i Kulturhuset LAB i Oslo, der situasjonen i Honduras er tema. Det skal handle om situasjonen for menneskerettigheter, norske investeringer i landet gjennom blant annet Norfund og norsk støtte til sivilsamfunnet. Foruten gjestene fra Honduras vil også forkostmøtet inneholde innlegg fra generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.

Norsk Folkehjelp er en av forholdsvis få utenlandske organisasjoner som arbeider i landet og har gjort det siden 1985. Folkehjelpa samarbeider med flere lokale partnere, organisasjoner som jobber blant annet med urfolksrettigheter, lokalsamfunn, kvinner og demokratiutvikling.

EL og IT-støtte

Fra 2012 har folkehjelpa mottatt støtte til sitt Honduras-prosjekt fra EL og IT Forbundet. Denne støtten ble videreført på landsmøtet i 2015, som bevilget 500.000 kroner for perioden 2015-19. Også fagforeninger og distrikter i EL og IT har i flere år bevilget pengestøtte til prosjektet.

HONDURAS: EL og IT Forbundet, med forbundsleder Jan Olav Andersen (t.h.) besøkte i desember i fjor området til Lenca-folket i Honduras, der Berta Cáceres levde og virket.

Marianne Gulli

I 2016 varslet Norsk Folkehjelp at de vurderte å trekke seg ut av flere landprosjekter, deriblant Honduras, på grunn av endrede prioriteringer fra blant annet NORAD og norske myndigheter. En avtale som senere ble gjort mellom EL og IT og Norsk Folkehjelp fastholder likevel samarbeidet i perioden, men at det må søkes etter alternative økonomiske støttemuligheter i perioden.

Cáceres og Fernandez har også besøkt Latinamerikagruppene i Norge (LAG), møtt forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT, som besøkte landet så sent som i desember i fjor, og skal også senere til Bergen og Trondheim for blant annet å møte tillitsvalgte i forbundet.