BESØK: Berta Isabel Zúñiga Cáceres og advokaten hennes, Victor Fernandez, besøker denne uka Norge, Norsk Folkehjelp, EL og IT og andre samarbeidspartnere.
Knut Viggen
Datteren til drept urfolksaktivist besøker Norge:
Berta (26) vil finne ut hvem som planla og sto bak mordet på moren
I Honduras kan engasjement for miljø og menneskerettigheter være livsfarlig. Det fikk Berta Zúñiga Cáceres (26) erfare da hennes mor, den kjente urfolksaktivisten Berta Cáceres, ble drept i mars i fjor. Nå fører hun hun morens kamp videre.
Knut.viggen@lomedia.no
– Min mor var opptatt av at man ikke skulle være likegyldig til det som skjer og i Honduras er det ikke slik at rettferdighet kommer med magi. Du må være med og endre ting sjøl, sier datteren i dag.
Denne uken gjester Cáceres og hennes advokat, Victor Fernandez, Norge som Norsk Folkehjelps gjester. Fernandez representerer Movimiento Amplio de Dignidad y Justicia – MADJ, som gir juridisk støtte til lokalsamfunn og folk som blir berørt av utvinningsindustrien.
yayimages
I Honduras er organisasjonsfrihet og ytringsfrihet så godt som ikke-eksisterende. En liten elite kontrollerer makt og naturressurser – elver legges i rør, jordbruk forurenses av gruvedrift og skogen hugges ned. Når folk organiserer seg for å protestere, blir de truet, forfulgt og i verste fall drept.
Ledet folkelig kamp
Leder for urfolksorganisasjonen, COPINH, Berta Cáceres, ledet gjennom flere år Lenca-folkets kamp mot vannkraftutbygging, en kamp som blant annet førte til at verdens største dambygger trakk seg fra et stort vannkraftprosjekt .
Men kampen har kostet, også i form av menneskeliv. I 2013 drepte honduranske militære én aktivist og såret tre og året etter ble ytterligere tre drept. Berta og mange fra hennes egen organisasjon ble rettslig forfulgt, arrestert og truet på livet.
3. mars 2016 ble Berta selv drept da væpnede inntrengere brøt seg inn i huset og skjøt henne.
Ett år etter at hun ble drept i Honduras, føres kampen for frihet og selvbestemmelse videre med datteren Berta Isabel Zúñiga Cáceres (26) i spissen.
Hvem sto bak?
Hun er ikke i tvil om hvem som sto bak drapet på moren. Det var selskapet som ønsket å bygge dammen. Én person er så langt arrestert mistenkt for drapet, ytterligere åtte andre arrestert for medvirkning, men jakten på bakmennene går treigt - som forventet.
– Det vi er opptatt av er at vi vil ha en etterforskning på hvem som sto bak drapet, sier Cáceres.
Avisen The Guardian skrev så sent som i februar at rettspapirer avisen har fått tilgang til reiser spørsmålet om drapet var planlagt av militær etteretning og linket til landets USA-trente spesialstyrker.
Som så ofte før i Honduras er drapet trolig utført av folk som er blitt betalt av bakmenn for å gjennomføre det.
200 år med urett
Fernandez forteller at Honduras i år feirer 200-årsjubileum for frigjøringen fra det spanske koloniveldet.
– Honduras har i alle sin 200 år vært avhengig av andre land, de siste 100 år i hovedsak USA. De amerikanske selskapene har kontroll over alle strategiske posisjoner, bananproduksjon, gruvedrift. I lang tid har våre folk lidd under dette, sier advokaten.
Siden 1950-tallet har landet opplevd en rekke statskupp, det siste i 2009 da den demokratisk valgte presidenten, Manuel Zelaya, ble styrtet, uten at amerikanerne grep inn for å forhindre maktovertagelsen. Det hevdes tvert i mot at daværende utenriksminister og senere presidentkandidat, Hillary Clinton, godkjente fjerningen av Zelaya.
– I denne perioden har vi opplevd en sterk økning i korrupsjon, vold, kriminalitet og brudd på menneskerettighetene. Det er en liten gruppe elite som har kontroll over staten, men det er også en historie med motstand fra folket som fortsetter nå i dag, sier Fernandez.
Privatisering
Han sier at det fra 90-tallet har vært en massiv privatisering av selskap i landet og nå som alt er privatisert er det naturressursene som står for tur. Honduras hadde en av Latin-Amerikas høyeste organisasjonsgrader på 50-tallet, men under privatiseringen er også fagbevegelsen blitt ødelagt, forklarer Fernandez.
Mot dette står en folkelig motstand bestående av urfolk, bønder, arbeidere som bor i urbane strøk, studentkollektiver og folk som på en eller annen måte er organisert.
STOLTE: - Vi ser ikke på oss selv som ofre, vi er stolte, sier Berta, datteren til Berta Cáceres, som ble drept i Honduras 3. mars i fjor.
Knut Viggen
– Vi har et helhetlig syn på utviklingen av landet og kjemper en aktiv kamp mot kapitalismen, patriarkatet og rasismen, sier Fernandesz og får støtte av Berta.
– Dette var noe min mor også var veldig tydelig på, sier hun.
Frokostmøte
Onsdag inviterer Norsk Folkehjelp til frokostmøte i Kulturhuset LAB i Oslo, der situasjonen i Honduras er tema. Det skal handle om situasjonen for menneskerettigheter, norske investeringer i landet gjennom blant annet Norfund og norsk støtte til sivilsamfunnet. Foruten gjestene fra Honduras vil også forkostmøtet inneholde innlegg fra generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.
Norsk Folkehjelp er en av forholdsvis få utenlandske organisasjoner som arbeider i landet og har gjort det siden 1985. Folkehjelpa samarbeider med flere lokale partnere, organisasjoner som jobber blant annet med urfolksrettigheter, lokalsamfunn, kvinner og demokratiutvikling.
EL og IT-støtte
Fra 2012 har folkehjelpa mottatt støtte til sitt Honduras-prosjekt fra EL og IT Forbundet. Denne støtten ble videreført på landsmøtet i 2015, som bevilget 500.000 kroner for perioden 2015-19. Også fagforeninger og distrikter i EL og IT har i flere år bevilget pengestøtte til prosjektet.
HONDURAS: EL og IT Forbundet, med forbundsleder Jan Olav Andersen (t.h.) besøkte i desember i fjor området til Lenca-folket i Honduras, der Berta Cáceres levde og virket.
Marianne Gulli
I 2016 varslet Norsk Folkehjelp at de vurderte å trekke seg ut av flere landprosjekter, deriblant Honduras, på grunn av endrede prioriteringer fra blant annet NORAD og norske myndigheter. En avtale som senere ble gjort mellom EL og IT og Norsk Folkehjelp fastholder likevel samarbeidet i perioden, men at det må søkes etter alternative økonomiske støttemuligheter i perioden.
Cáceres og Fernandez har også besøkt Latinamerikagruppene i Norge (LAG), møtt forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT, som besøkte landet så sent som i desember i fjor, og skal også senere til Bergen og Trondheim for blant annet å møte tillitsvalgte i forbundet.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.
André Kjernsli
Hege (54) tapte tusener i feriepenger som sykmeldt
KUNDERÅDGIVER: Sandra Tamnes har gått fra verkstedet til kontorpulten. Hun får gode råd fra avdelingssjef Steffen Grafsrønningen (bak).
Sandra (22) hjelper bilkunder: – Det er flest kvinner som er skeptiske
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
MEKLING: Ved midnatt 23, mai går fristen for meklinga i statsoppgjøret ut. Dermed kan det være streik i staten fra morgenen etter.
Jan-Erik Østlie
Her kan det bli streik i staten om to uker
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
Kommentar
Frontfagsforhandlingene gir en retning som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe., skriver Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
«Vi øker lønna mest til de som har minst», skriver Jørn Eggum
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm
«Fortjener ikke utdanningsgruppene i staten et lønnsløft, LO?»
LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.
Kari Kløvstad