Nedbemanning
Bransje i krise: 500 jobber kan forsvinne
Nesten alle husstander i Norge har tilgang på høyhastighetsnett. Det får store konsekvenser for ansatte i to teleentreprenørselskap.
Bredbåndsutbyggingen i Norge er på hell. Det fører til at mange telemontører mister jobben. (Illustrasjonsfoto)
Mike Blake / Reuters
knut.viggen@lomedia.no
– Det er dystre tider, sier Are Bergli Heier, konserntillitsvalgt i OneCo Networks.
I løpet av noen få måneder har ansatte hos to store teleentreprenørselskap i Norge fått beskjed om betydelige nedbemanninger. Selskapene bygger og vedlikeholder 4G -og bredbånd-nettverk.
Før sommeren fikk ansatte i Eltel beskjed om at 200 til 250 blir overtallige i selskapet etter at de mistet tre avtaler med Telenor. Her foregår det i dag forhandlinger med tillitsvalgte om hvem som må gå.
Sist uke fikk tillitsvalgte i OneCo Networks beskjed om at så mange som 300 trolig må forlate selskapet i tiden framover, på tross av at de nylig gikk seirende ut av en milliardkontrakt med Telenor.
OneCo Networks har hatt 100 ubesatte stillinger siden i fjor. I februar nedbemannet selskapet også med 150 ansatte.
Til sammen utgjør dette ifølge beregningene rundt en tredel av alle ansatte i selskapet.
Tror på flere nedbemanninger
Den store utfordringen for både Eltel og OneCo Networks er at bredbåndsutbyggingen i Norge er på hell.
I dag har 96 prosent av alle husstander i Norge tilgang på høyhastighetsnett. Og det merkes godt hos teleentreprenørene.
I løpet av de neste fire årene er det beregnet at alle investeringer i telekom vil kunne reduseres med 50 prosent.
– Dette er nok ikke den siste nedbemanningen vi vil oppleve, sier hovedtillitsvalgt i OneCo Networks, Are Bergli Heier.
Tillitsvalgte i de to bedriftene frykter at fast ansatte nå vil bli erstattet av underentreprenører.
Are Bergli Heier er konserntillitsvalgt i OneCo Networks.
Knut Viggen
En mer urolig verden
EL og IT Forbundet har over lengre tid jobbet opp mot regjeringen med sikte på å få en bedre regulering av telekomfaget.
Forbundet mener det må stilles strengere krav til de som skal bygge og vedlikeholde kritisk infrastruktur.
Dette er blitt viktigere de siste årene med blant annet krig i våre nærområder, økt konfliktnivå i verden og forsterket fokus på sikkerhet og sårbarhet.
Urolige tider gir økt risiko for sabotasje og nettangrep på kritisk infrastruktur, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) advart om tidligere i høst.
