Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Mandag morgen starter forhandlingene for rundt 5.000 arbeidstakere ansatt i norske selskaper innen kraftproduksjon, nett- og entreprenørvirksomhet.

– Vi har selvfølgelig økonomiske krav, men vi har særlig fokus på reisevilkårene for våre medlemmer, sier forbundssekretær Fred Løvli, i EL og IT Forbundet. Han leder forhandlingsdelegasjonen som møter NHO-tilknyttede Energi Norge til forhandlingsstart mandag.

At medlemmene skal få bedre ordninger og mer igjen for tiden de bruker og utgiftene de har i forbindelse med reiseoppdrag er viktig. Det er fire år siden det sist ble forhandlet på denne avtalen og det betyr også at det er like lenge siden det sist ble gjort endringer i avtaleteksten.

Partene utvekslet sine krav tidligere denne uken og Løvli tror det kan bli utfordrende å komme til enighet innen fristen onsdag.

– Vi er blitt møtt med en rekke motkrav og ser at det kan bli krevende å komme til enighet i forhandlingene, men vi er innstilt på å finne en forhandlingsløsning, sier Løvli.

Kritisk samfunnspersonell

Denne yrkesgruppen er en av dem som nå under korona-situasjonen er tatt inn under betegnelsen kritisk samfunnspersonell.

Dette er folkene som sørger for at du har strøm i stua eller på hjemmekontoret til enhver tid. Det er de som sendes ut ved eventuelle strømbrudd, til alle døgnets tider og der det å komme seg til rett sted og rett tid for å finne og utbedre feil har stor og avgjørende betydning, både for private bedrifter, statlige og kommunale virksomheter og ikke minst vanlige innbyggere.

Strukturendringer i bransjen

Energi Norge organiserer selskaper i privat sektor, men mange av dem eies likevel helt eller delvis av det offentlige og gir blant annet inntekter til slunkne kommunekasser rundt om i Norge.

Det har vært store organisasjonsmessige endringer i denne sektoren siden energiloven ble endret først på 90-tallet og utviklingen har skutt fart de siste årene, særlig etter at det kom nye regler for å skille kraft- og nettdelen av selskapene, såkalte selskapsmessige og funksjonelle skiller.

De siste par årene har også nye store nettselskap kommet til etter sammenslåinger. Det har skjedd både på Østlandet og i Trøndelag, i Vestland og Møre og Romsdal.

Det hører med til historien at en stadig større andel av EL og IT-medlemmene som omfattes av denne overenskomsten i dag jobber i entreprenørselskaper som både bygger og drifter nett på oppdrag fra energiselskapene.

Tradisjonelt har mye av lønnsdannelsen i denne sektoren skjedd via lokale forhandlinger. Kraftbransjen har opplevd gode tider i mange år, med høye strømpriser og overskudd. Dette har endret seg i løpet av det siste året, med lave strømpriser og dermed lavere inntjening. Men dette er en bransje som tradisjonelt opererer med lange økonomiske utsikter.

Tar opp lærlinger

Dereguleringene i bransjen på 90-tallet fikk konsekvenser for rekrutteringen, som i mange år var lav, noe som har ført til en viss forgubbing. For EL og IT Forbundet har det vært viktig å jobbe for at fagarbeideren skal ha økt status og lønn, rekruttering til bransjen og ikke minst inntak av lærlinger, særlig i disse korona-tider.

– Lærlinger kan bli et tema i forhandlingene. Det er ikke noen tvil om at vi er i en spesiell situasjon akkurat nå, sier Fred Løvli, som debuterer som forhandlingsleder.

Men det er ingen nybegynner som møter hos NHO i spissen for EL og IT-delegasjonen, som foruten seks valgte også vil bestå av ansatte fra forbundskontoret. Løvli har vært med på en rekke lønnsforhandlinger innen energi og før han ble ansatt som forbundssekretær i 2019 hadde han også mange år bak seg som tillitsvalgt.