Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Vindkraft er i vinden, også på Arendalsuka, hvor det i løpet av uka er hele 15 arrangementer om temaet. Et av disse fant sted på tirsdag, og EL og IT Forbundet stod bak. Forbundet ønsker at vindkraft blir håndtert mer som vannkraft, og arrangerte debatt om temaet «hvem skal eie vinden».

EL og IT mener at også vindkraft bør ha grunnrenteskatt, en maksbrøk på en tredjedels privat eierskap og en hjemfallsordning tilsvarende vannkraft.

– Vindkrafta har ikke reglene og innretningene vi har for vannkraft, selv om vann og vind deler mange likheter, sier forbundets nestleder Vidar Hennum.

ph

– Det gjelder å finne den rette balansen mellom utbygging og vern slik vi gjorde med vannkrafta. Vi mener vind er en ressurs som tilhører folket og at suksessen med forvaltning av vannkrafta er en oppskrift man bør se nærmere på når det gjelder vind.

Saken fortsetter under bildet.

INNLEDER: Vidar Hennum, nestleder i EL og IT.

Leif Martin Kirknes

Få noe igjen

Torfinn Opheim fra Landssammenslutningen av Vasskraftkommuner holder med EL og IT i at vannkraft-regimet også kunne fungert godt på vind. Han tror motstanden mot vindkraft kan skyldes at kommunene får for lite kompensasjon for inngrepene som må gjøres for å bygge vindkraft.

– Folk må se at de får noe igjen for den investeringen som gjøres i naturressursene. Der går det an å føre over prinsippene fra vannkraft til vindkraft, sier Opheim.

ph

Terje Aasland i Arbeiderpartiet (Ap), som selv har en fortid fra energibransjen og EL og IT, sier Ap er enig i at kommuner som stiller sine naturressurser til rådighet må få noe igjen for det.

– Vi mener naturressursene skal eies av fellesskapet som alt annet, enten det er vannkraft eller fisk eller hva det måtte være. Vi kan ikke overlate viktige naturressurser til private, sier han.

Han er enig med EL og IT at det som ligger i vannkraftmodellen kan være en god måte å sørge for at det forblir slikt på. Samtidig understreker han at det også er viktig å ta hensyn til naturen og få med kommunene.

Saken fortsetter under bildet.

TERJE AASLAND (AP): Kritisk til nasjonal rammeplan for vindkraft. - Burde vært mer helhetlig, sier han.

Leif Martin Kirknes

Kritisk til nasjonal rammeplan

Aasland synes det er viktig at debatten ikke får for steile fronter. I så måte er han kritisk til «Nasjonal ramme for vindkraft», som ble lansert for noen måneder siden.

– Jeg tror noe av det som har vært uheldig med debatten er at vi har fått en nasjonal rammeplan på vindkraft som viser at det går an å bygge vindkraft over alt, også der vi ikke skal bygge det. Jeg synes det er dårlig håndverk som ikke burde vært lagt frem. Vi burde heller, som Ap foreslo da vi hadde energimeldinga i 2016, sett kraftutbygging i en større sammenheng, med nett, vann, vind og eventuelt sol, sier Aasland.

Gode analyser

Arbeiderpartiet ville ikke ha en nasjonal rammeplan. Ap ville heller ha en samlet vurdering av vannkraft, vindkraft og nett og behovet for utbygging, forteller han.

– Mange vindkraftinvesteringer utløser investeringer i nett. Og hvem betaler regninga for det? Jo, vanlige forbrukere rundt omkring i de områdene som allerede er proppfulle av kraft. Det er et helt urimelig system som også påfører aggresjon mot utbygging av vindkraft som vi egentlig burde klart å håndtere på en bedre måte, utdyper han.

ph

Men han får litt motbør. Opheim mener NVE får urimelig mye tyn for en rammeplan de ble pålagt å lage, mens Thomas Bjørdal i Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner synes rammeplanen er et viktig dokument.

Det fører til at Aasland modererer seg noe – at analysene er gode, men at rammeplanen er dårlig om den fører til at det ikke blir bygget vindkraft. Bjørndal skyter inn at den nok er dårlig «vinklet» fra et PR-perspektiv.

Saken fortsetter under bildet.

THOMAS BJØRDAL: Vil ha "fair" kompensasjon til vindkraft-kommunene. - Jeg vil ha forutsigbare rammer, sier han.

Leif Martin Kirknes

Forutsigbare rammer

Bjørdal er også enig i at debattklimaet har blitt meget krevende. Det skaper hodebry for politikerne.

– Med debattklimaet vi ser nå er det utrolig krevende å være lokalpolitiker og kjøre gode prosesser på grunn av polariseringen der folk henter ut informasjon fra ekkokamre og Facebook, sier han.

Han mener noe av løsningen ligger i mer forutsigbare rammer for kommunene.

ph

– Forutsigbarhet på hvilken kompensasjon man får for avgitt areal og hvilken del av verdien som skapes i kommunen som tilfaller kommunen. Da har virkemiddelet som er utviklet over lang tid med vannkraft fungert bra, og det er den type prosesser vi trenger i vindkraft for å kunne kjøre bedre prosesser lokalt, sier han.

– Burde vært tatt tak i først

– I første omgang burde en forutsigbar kompensasjonsordning og en rettferdig skatteordning, som med vannkraft, vært rydda opp i før man begynte å surre med nasjonal ramme. Men ramma er i utgangspunktet likevel et interessant og viktig prosjekt.

Les også: Vindkraftkommunene tjener mye mindre penger enn vannkraftkommunene

Når det gjelder eierskap henviser Bjørdal også til vannkrafta, der han mener erfaringene viser betydningen av lokalt eierskap kraftverka, økonomisk, men også i hvordan lokalsamfunnet ser på utbygging.

– Om vi ønsker å forankre vindkraftutbygging er det ingen vil om at nasjonalt og lokalt eierskap er et virkemiddel, mener han, og legger til at naturressursskatten vi har i dag ikke er forutsigbar nok.

Saken fortsetter under bildet.

PANELET: F.v. Torfinn Opheim, Terje Aasland, Thomas Bjørndal, Øyvind Isachsen og Robert Kippe.

Leif Martin Kirknes

«La kalven vokse opp»

Øyvind Isachsen i NORWEA (Norsk Vindkraftforening) mener det bare skulle mangle at norsk vindkraft beskattes og at skatten skal gå til kommunene. Han mener derimot at grunnrenteskatt ikke er veien å gå, i alle fall ikke foreløpig.

– Vi har en kalv. La den vokse opp og bli en ku vi kan melke før vi bestemmer om vi skal «ta den». Det er litt for tidlig for grunnrenteskatt. Men naturressursskatt er en fin type skatt, for den går ikke gjennom Siv Jensens departement så hun kan tyne den utover lokalbefolkningen, sier han.

Ett øre per kilowattime

Den kommer kommunene til gode, forklarer han, helt konkret ett øre pre kilowattime og en liten del til finansdepartementet og en annen del til fylkeskommunen.

– Når du da er et sted og ser en vindmølle, vet du at et øre av hver kilowattime i alle fall går til kommunen og da som en god inntekt på toppen av eiendomsskatt. Men regjeringen ler av oss og kaller oss søte gutter når vi kommer til dem og ber om mer skatt, sier han.

Her skyter Torfinn Opheim inn at disse ørene går innom Siv Jensen og at de deretter fordeles etter en økonomisk nøkkel mellom alle kommuner.

Saken fortsetter under bildet.

ØYVIND ISACHSEN (NORWEA): Vil at kommunene skal få kompensasjon direkte, uten at det går gjennom finansdepartementet til Siv Jensen.

Leif Martin Kirknes

Utenlandske drivkrefter

Isachsen støtter ikke EL og IT når det gjelde eierskapsbegrensning og peker på at vindkraften som i dag er bygget, ikke ville blitt bygget under nasjonalt eierskap. Det hadde vært hyggelig om norske kraftselskap gjorde det selv, men det gjorde de ikke, påpeker han.

Isachsen understreker også at strømmen som produseres går til norsk kraftforedlende industri.

Når det gjelder hjemfall, mener han at det allerede er det.

– Om 25 år, når parken er ferdig, kan den plukkes. Du har den ikke evig, sier Isachsen.

Trenger kraft

Vidar Hennum ønsker også å feie beina under argumentene om at vi har nok kraft i landet og at vindkraft derfor er overflødig.

ph

– Når det gjelder oppgradering av vannkraft sier noen at potensialet er 20 terawattimer, men det er urealistisk. NVE og bransjen selv sier 6 terawattimer, da inkludert noen utvidelser. Statnett har regnet med at vi trenger mellom 30 og 50 terawattimers økning i produksjonen. Det store bildet er klart: vi trenger mer kraft, sier han.

Der er Øyvind Isachsen helt enig.

– Folk tror ikke vi trenger mer strøm. Men vi trenger jævlig mye mer strøm. Vi trenger all vannkraften vi kan få til og all den gode vindkraften.

Saken fortsetter under bildet.

ROBERT KIPPE: Ordstyrer fa EL og IT - til daglig kommunikasjonssjef i EL og IT.

Leif Martin Kirknes

Vinn/vind-situasjon

Isachsen og resten av panelet har troa på vindkraftfremtiden.

– Gud må jo være nordmann, vi har olje, gass, fisk og på toppen av det hele – når de andre landene begynte med støtteordninger for vindkraft, så sa Jens Stoltenberg «nei». Det må være noe av det lureste som har skjedd på lang tid, for da ventet vi noen år og slapp å få ødelagt noen av de beste områdene med ineffektive vindmøller! Vi får bedre kraftproduksjon og mindre naturinngrep. Hvis Gud er nordmann, så er Stoltenberg Guds sønn!, sier han til latter fra debatt-salen.

Opheim fastslår at Norge nok en gang har et svært godt utgangspunkt når det gjelder høsting av energiressurser.

ph

– Jeg tror det både sett fra Europa og Norge er slått fast at Norge og norske vindresurser er blant Europas beste – og de ter klart vi må benytte oss av det på en fornuftig måte, sier han,

Opheim påpeker samtidig at vannkraftregimet også er under press.

– Det regimet som fungerer bra for vannkraften er stadig under press. Om de ordningene svekkes tror vi man vil kunne oppleve den samme motstanden som vi i dag ser rundt vindkraft, frykter han.

PUBLIKUM: Debatten fant sted hos LO i Bankgården i Arendal.

Leif Martin Kirknes