JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Knut Viggen

Dette har skjedd i romjula

Her kommer en oppsummering av el- og it-relaterte hendelser som har skjedd mens Nettverk holdt stengt i romjula.



03.01.2022
09:32
03.01.2022 09:33

leif.kirknes@lomedia.no

Da var vi inne i 2022.

På tampen av fjoråret skjedde det noen ting av kraftpolitisk interesse og annet som er verdt å oppsummere etter at Nettverk-redaksjonen har hatt fri i romjula.

Basert på NTBs arkiv, som vi abonnerer på, er dette det essensielle:

• Uenighet om hybridkabler

Senterpartiet og Ap har blitt uenige om en formulering i Hurdals-plattformen. Ingen av regjeringspartiene vil ha nye strømkabler mellom Norge og utlandet, som det står i Hurdalsplattformen, men Ap og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen er åpen for at kabler fra havvind, en såkalt hybridkabel, ikke skal regnes som en mellomlandsforbindelse.

Slik Sp ser det er en hybridkabel til utlandet en kabel til utlandet, samme hvordan man vrir og vender på det. Det synet får de støtte fra industriselskapet Elkem i.

• Vurderer nyvurdering av verna vassdrag

Energipolitikere fra både Ap og Sp mener det vil være naturlig å diskutere vernede vassdrag når en energikommisjon skal se på hvordan Norge kan lage mer strøm.

Terje Aasland (Ap), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier til Klassekampen at det ikke er tvil om at Norge trenger mer strøm.

– I forbindelse med energikommisjonen vil det være naturlig å diskutere hvordan vi kan få mer ut av eksisterende vannkraft, men også se om det er mulig å bygge ut mer av det som har vært vernet, sier han.

Regjeringen har varslet at det til våren vil bli satt ned en energikommisjon som skal se på hvordan vi kan produsere mer strøm de neste årene.

Til sammen er 390 vassdrag i Norge enten helt eller delvis vernet mot utbygging.

– Teknologien er mye bedre nå enn før, og kanskje vil det nå være mulig å bygge ut på en mer skånsom måte enn før, sier Aasland.

I januar si fjor temte Frp og Sp som de eneste partiene på Stortinget for et forslag om å øke norsk kraftproduksjon ved å åpne vernede vassdrag for utbygging. Energipolitisk talsperson i Frp Frank Sve peker på den massive motstanden mot vindkraft på land som argument for vannkraft.

• Vindkraft-motstand

I en undersøkelse Norfakta har gjort for Klassekampen, svarer halvparten, 50 prosent, «nei» på spørsmål om Norge bør bygge mer vindkraft på land. 37 prosent svarer «ja». Resten sier de ikke vet. Eivind Salen, leder i Motvind Norge, er tilfreds med tallene.

– Alle bekymrer seg for strømprisene, og Statnett og Statkraft sier man må bygge mer vindkraft for å få dem ned. Likevel svarer 50 prosent av folk at nei, dette vil vi ikke ha, sier Salen.

Vindkraftmotstanden er størst på Vestlandet, hvor hele 60 prosent svarer nei til ny vindkraft på land. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier regjeringen ønsker mer vindkraft på land, i tillegg til havvind.

• FRP vil ha drastiske endringer

Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen vil ha slutt på at Norge har netto eksport av strøm når vi har lite vann i kraftmagasinene. Men Ap er lunkne til forslaget. Med så lite vann som det nå er i kraftmagasinene, må norsk energipolitikk endres drastisk, sier Frp-nestlederen til NRK.

– Når det er lite vann så skal vi aldri selge mer enn det vi får kjøpt tilbake i løpet av samme døgn eller samme uken, mener Solvik-Olsen.

– Når vi ser hvilke strømpriser folk må leve med, så mener jeg at vi burde endre kraftpolitikken i Norge, sier Solvik-Olsen, som mener det vil gagne både folk og industri.

Å kutte eksport av strøm ved lav vannstand i magasinene, vil ikke regjeringen være med på, sier statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet.

– Akkurat nå er det viktigste vi kan gjøre å håndtere den akutte situasjonen i strømmarkedet, sier Vik.

Han viser til tiltakene som regjeringen fikk vedtatt i Stortinget like før jul som økt bostøtte, tilskudd til studenter og redusert elavgift.

• Vil reforhandle

Sp-topp Marit Arnstad vil reforhandle avtalene om kraftutveksling med Europa.

Arnstad tok i Dagens Næringsliv i romjula til orde for en reforhandling av avtalene fordi de har ført til en ubalanse i det europeiske kraftmarkedet. Norge er blitt offer for andre lands energipolitikk, mener hun. Hun sier hun velger forsyningssikkerhet og rimelige priser for norsk næringsliv og industri, framfor «maksimal fortjeneste» for kraftbransjen.

Men blir møtt med tilsynelatende lit e entusiasme i egen regjering.

– Akkurat nå må vi prioritere å løse den situasjonen vi står i med svært høye strømpriser, svarer statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet på NTBs spørsmål om regjeringen ønsker å reforhandle avtalene om kraftutveksling.

– Det er viktig å huske på at i et normalår, så bidrar vindkraft fra nabolandene våre til å redusere kraftprisene i Norge og til forsyningssikkerhet. Regjeringen ønsker å sikre både tilgang på kraft og gode handelsforbindelser, sier han.

– Når vi er gjennom den akutte situasjonen vi står i nå, vil vi vurdere hvordan vi best kan gå fram overfor nabolandene våre og EU-kommisjonen om hvordan vi sammen håndterer konsekvensene av energisituasjonen og energiomstillingen i Europa, sier Vik.

• Vil ha statsminister-svar i Fosen-saken

Både SV, Rødt, Venstre og MDG mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) må på banen i Fosen-saken.

SVs Lars Haltbrekken har bedt statsministeren komme til Stortinget for å informere om konsekvensen av dommen i Fosen-saken fra Høyesterett, men ifølge Klassekampen vil ikke Støre svare eller stille opp selv.

Støre ba olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) om å svare på et skriftlig spørsmål fra Haltbrekken, men det er ikke godt nok for verken SV, Rødt, Venstre eller MDG.

– Det er mange som frykter at regjeringen prøver å omgå høyesterettsdommen på en eller annen finurlig måte. Derfor vil jeg ha et klart svar fra statsministeren om at dette ikke er tilfelle, sier Haltbrekken.

Også Venstres Ola Elvestuen enig i at det er Støres ansvar, mens Rauand Ismail (MDG) ikke ser noen grunn til at ikke Støre kan svare. Rødts Sofie Marhaug mener at svarene fra Mjøs Persen ikke er gode nok, og støtter også at Støre må på banen.

Flere advokater har i Klassekampen tatt til orde for at om dommen fra Høyesterett skal følges opp, så må vindturbiner på Fosen demonteres og fjernes. Deriblant advokat Catrine Hambro i advokatfirmaet Wahl-Larsen og advokat Tine Larsen i Dæhlin Sands.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) har fremhevet at selv om tillatelsene til å bygge vindkraftverkene er kjent ugyldig av Høyesterett, har domstolen ikke tatt stilling til hva som skal skje med anleggene.

• 115.000 på fasttelefon

Ved utgangen av 2022 var 115.000 registrert med fasttelefon. Med det utdaterte kobbernettet på vei til å bli faset ut innen utgangen av 2022, skal fasttelefonen over på en annen teknologi. Det er imidlertid mange som fortsatt ønsker å kunne bruke fasttelefon. Gjennomsnittsalderen på kundene er rundt 75 år.

– Fasttelefonen skal bestå. Det er ingen grunn til bekymring. Alle skal ha tilgang til en god og stabil telefonlinje, sier informasjonssjef Magnus Line i Telenor til P4.

• Dataangrep i 2022

Nortura og Amedia har nylig blitt rammet av alvorlige dataangrep. En sikkerhetsekspert i Telenor tror det blir verre før det blir bedre.

– Det er lite sannsynlig at det blir bedring til neste år. Det bli nok verre før det blir bedre. Og vi ser at en del av virksomhetene som er angrepet, er nærmere å ha kritiske roller i samfunnet, sier Gunnar Ugland, leder av Telenors sikkerhetssenter, til E24.

Ugland sier at slike angrep i ytterste konsekvens kan utgjøre en risiko for liv og helse ved at angriperne for eksempel rammer energiforsyning eller sykehus. Også direktøren for Næringslivets sikkerhetsråd ser en utvikling der de cyberkriminelle blir stadig flere og mer aktive.

• Kraftoverskudd kan bli spist opp

Noen dager før jul skrev NRK at Statnett mener økte forbruksplaner og små produksjonsøkninger i løpet av fem år vil viske ut Norges 10 prosents kraftoverskudd.

– Uten ny kraftproduksjon vil Norge miste sitt fortrinn og bli akterutseilt sammenlignet med landene rundt oss, sier konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, Gunnar Løvås til NRK.

Tross den høye strømprisen for tiden, venter Statnett normalisering til våren.

– Men på sikt, hvis vi ikke bygger ut kraftproduksjonen i Norge, vil vi miste vårt fortrinn med lavere kraftpris enn nabolandene. Da blir det mer attraktivt å bygge ny industri andre steder, sier Løvås, som mener kraftproduksjonen må økes dersom Norge skal ha større verdiskaping.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.01.2022
09:32
03.01.2022 09:33



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»