– Regjeringen må styrke de frivillige aktørene i den norske redningstjenesten

Norsk Folkehjelp mener økt fokus på trening og kompetanseutvikling er nøkkelen til å møte utfordringene som redningstjenesten står overfor.

For å få til det, må myndighetene være med på å løfte den frivillige beredskapen. Endringer i bruk av naturen, flere turister og klimaendringene fører med seg at stadig flere har behov for hjelp, og at antall redningsaksjoner for de frivillige i redningstjenesten øker for hvert år.

En styrking av de frivillige i redningstjenesten vil gi en styrket beredskap over hele landet.

Dette må gjøres ved å øke rammetilskuddet til 65 millioner kroner, sikre full momskompensasjon, samt fritak for avgifter på kjøretøy og annet redningsmateriell - og ikke minst sikre de frivillige mannskapenes mulighet til å delta på redningsaksjoner uten at de lider økonomisk tap.

(uttalelse fra landsmøtet i Norsk Folkehjelp august 2019)

– Reglene for salg av våpen må strammes inn

Norsk Folkehjelp ber norske myndigheter stramme kraftig inn på reglene for salg av våpen og våpendeler, og vil at det stilles krav om sluttbrukererklæring på norsk våpeneksport til alle allierte og EU-land.

Kravene ble vedtatt på Norsk Folkehjelps landsmøte i dag. Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av våpendeler i verden. Samtidig har flere land som fordømmes for sin krigføring internasjonalt fått deler til sine våpen fra norsk våpenproduksjon.

- Dette betyr at dagens regelverk ikke er bra nok og må strammes inn. Det er ytterst problematisk at norske våpendeler går via Norges handelspartnere til land som driver en type krigføring som bryter med folkeretten. Norge kan ikke promotere seg selv som en fredsnasjon og samtidig tjene penger på ulovlig krigføring, sier Gerd Kristiansen, styreleder i Norsk Folkehjelp.

Den norske regjering har uttalt at «konfliktløsning og bidrag til forsoning er en sentral dimensjon i norsk utenrikspolitikk». Derfor stiller Norsk Folkehjelp seg kritisk til at man kan finne igjen norske våpendeler i pågående kriger med store og uakseptable sivile tap.

- Ved å kreve sluttbrukererklæring på all våpeneksport, også til allierte og EU-land kan vi sikre at norske våpendeler ikke havner på avveie, sier Kristiansen.

Norsk Folkehjelp er en av verdens fremste humanitære minerydderorganisasjoner. Organisasjonen har vært en pådriver i å jobbe frem forbudet mot landminer i 1997, klasevåpenforbundet i 2010 og sist atomvåpenforbudet sammen med ICAN i 2017.

- Vi ønsker også en strengere regulering av bruk av eksplosive våpen i tettbebygde områder. Som en viktig aktør på nedrustningsfeltet internasjonalt stiller vi oss kritiske til Norges produksjon og salg av våpendeler og investeringer i våpenproduksjon når vi ikke kan garantere for at disse ikke havner i gale hender.

(uttalelse fra landsmøtet i Norsk Folkehjelp august 2019)

– Norge må undertegne FN-traktaten og øke sin innsats mot atomvåpen

Norsk Folkehjelp ber norske myndigheter øke sin innsats for å bidra til kjernefysisk nedrustning og en verden fri for atomvåpen og at Norge undertegner og ratifiserer FN-traktaten som forbyr atomvåpen

Atomvåpen truer planeten og vår overlevelse som menneskehet. Som masseødeleggelsesvåpen er effekten transnasjonal med konsekvenser som strekker seg over generasjoner. Detonasjon av én atombombe vil drepe hundretusenvis av mennesker, legge byer i ruiner og medføre katastrofale konsekvenser for klima, miljø og matproduksjon. Atombomben er et ikke-diskriminerende våpen, og dreper barn så vel som militære mål. Atomvåpen strider mot internasjonal humanitærrett, og Norsk Folkehjelp, som beredskapsorganisasjon, solidaritetsorganisasjon og humanitær aktør ønsker en atomvåpenfri verden.

Norsk Folkehjelp skal derfor fortsette arbeidet sammen med den Internasjonale Kampanjen for å forby Atomvåpen (ICAN), som i 2017 ble tildelt Nobels Fredspris for sin innsats for forbudet. Et tiår med politisk kamp førte 7. juli 2017 til at 122 land vedtok traktaten for et forbud mot atomvåpen. Norge, som i 2013 tok initiativ til en internasjonal konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, ble i 2017 imidlertid stående utenfor, sammen med et lite mindretall av stater som ikke deltok i forhandlingene. Sammen med flertallet i den norske befolkning mener Norsk Folkehjelp at Norge må snu i saken, signerer og ratifiserer FN-traktaten som forbyr atomvåpen og stå på humanitetens side i fremtiden.

Norge må arbeide for en atomvåpenfri verden, hvor signering og ratifisering av traktaten for et forbud mot atomvåpen er et viktig skritt, da traktaten forbyr utvikling, testing, produksjon, besittelse, overføring, lagring og bruk eller trussel om bruk av atomvåpen. Som fredsnasjon må Norge ta en aktiv rolle i å sørge for at traktaten trer i kraft og blir internasjonal lov, slik at atomvåpen blir forbudt på lik linje med øvrige masseutryddelsesvåpen verden har sett.

(uttalelse fra landsmøtet i Norsk Folkehjelp august 2019)

– Demokrati på spill – organisasjonsretten i fare

Norsk Folkehjelp ber om at Norge som bistandsyter har økt fokus på å styrke organisasjons-, ytrings- og pressefrihet i våre partnerland.

I tillegg at den norske regjeringen øker økonomisk støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som befinner seg i spesielt utsatte områder for sensur og at Norge legger direkte press på ledere som misbruker sin makt til å kneble ytringer.

Det rapporteres om en økning i fenomenet «shrinking democratic space», med andre ord, «krympende rom for demokrati». I flere tilfeller er det introdusert restriktive lover i regjeringer som begrenser operasjoner i sivilsamfunnsorganisasjoner. Presset mot sivilsamfunnet øker og muligheten til reell påvirkning i eget samfunn minsker. Marginaliserte grupper som blant annet ungdom, kvinner, LHBT-personer og urfolk er spesielt utsatt og holdes utenfor politiske beslutningsprosesser. Dette fører til at makt og ressurser konsentreres i få hender og dette har direkte effekt på demokratiet. Utviklingen har gått i feil retning i lang tid, og nå er presset mot sivilsamfunnet så omfattende globalt at det må tas tak i på et internasjonalt politisk nivå. Norsk Folkehjelp arbeider for retten til å organisere seg, for å styrke våre partnerorganisasjoner, og for å rette søkelyset mot truslene de møter. Det er derfor bekymringsverdig med krympende rom for demokrati og Norsk Folkehjelp jobber aktivt med denne problemstillingen.

Ytringsfriheten, organisasjonsretten og forsamlingsretten er grunnleggende for demokratisk utvikling i ethvert samfunn. I flere land blir ungdom, journalister og andre som organiserer seg, utfordrer eller stiller seg kritisk til myndighetene trakassert, kriminalisert og kneblet. Norsk Folkehjelp mener at frie og uavhengige medier er en bærebjelke i et levende demokrati. Der journalister og fagorganiserte arbeidere under press og trusler, øker selvsensuren og demokratiet lider. For hver journalist som blir drept, blir mange andre journalister presset til taushet. Norsk Folkehjelp er derfor dedikert til å sette lys på denne trenden for å motvirke det krympende rommet for demokrati.

(uttalelse fra landsmøtet i Norsk Folkehjelp august 2019)

– Krav til norske myndigheter på klima

Norsk Folkehjelp mener at norske myndigheter bør føre en offensiv og ambisiøs klimapolitikk, nasjonalt og internasjonalt.

At norsk redningsmannskap får økt støtte til tilpasning som følge av klimaendringene. At det arbeides internasjonalt for å sikre rettighetene til mennesker som blir tvunget på flukt som følge av klimaendringene, og at norske myndigheter øker støtten i bistandsbudsjettet til sivilsamfunnsorganisasjoner som kjemper mot konsekvensene av klimaendringer

Klimaendringene er menneskeskapte, og vi må jobbe kollektivt for å reversere konsekvensene. Utfordringene dette fører med seg er store, men det er også kraften av mennesker som jobber sammen.

Klimaendringene bidrar til å øke den globale urettferdigheten. Industrialiserte land bærer et særskilt ansvar for de menneskeskapte klimaendringene, fordi de står for høyest andel av verdens klimagassutslipp.

Norsk Folkehjelp har en politisk tilnærming til utvikling. Det avgjørende spørsmålet omhandler hvordan ressurser kontrolleres og fordeles. Det er derfor viktig for våre utviklingssamarbeid, at vi samtidig som vi støtter grupper som er undertrykket til å styrke sin makt, arbeider for å redusere konsekvensene klimaendringene har på verdens ressurser.

De menneskeskapte klimaendringene fører til mer ekstremvær, dette gjør klima til en særlig viktig kampsak for Norsk Folkehjelp. I Norsk Folkehjelp har vi 2.000 frivillige redningsmannskaper i beredskap som erfarer at liv og helse i økende grad settes i fare, som følge av blant annet flom, skogbrann og økt skredfare.

24 millioner mennesker har allerede mistet hjemmene sine som følge av klimaendringene, og det er anslått at tallet på flyktninger vil øke fra dagens 65 millioner til 250 millioner frem mot 2050. Arbeidet for å redusere konsekvensene av klimaendringene er viktig for å forhindre en enorm fremtidig flyktningkrise.

Det er vårt ansvar å ta vare på planeten for fremtidige generasjoner - og det haster. Vi skal støtte våre samarbeidspartnere i deres arbeid for å forebygge og tilpasse seg klimaendringer, samtidig som vi oppfordrer den norske regjeringen til å føre en offensiv og ambisiøs klimapolitikk.

Norsk Folkehjelp må ha kritisk blikk på egen aktivitet og vurdere om det er mulig å gjennomføre tiltak for redusere egne klimagassutslipp.

(uttalelse fra landsmøtet i Norsk Folkehjelp august 2019)

– Kampen mot ulikhet må tas på alvor av regjeringen

I dag eier 0.5% av verdens befolkning nesten 40% av verdens rikdom. Dette reflekteres ikke i regjeringens utviklingspolitikk. Folk skal leve, ikke bare overleve.

I vedtak på Norsk Folkehjelps landsmøte lørdag krever Solidaritetsungdommen at målet om reduksjon av ulikhet prioriteres i den norske utviklingspolitikken og at regjeringen må utarbeide en strategi som skal bekjempe ulikhet.

Vedtaket som er gjort av landsmøtet i Norsk Folkehjelp inneholdt også punktene at:

• Den norske utviklingspolitikken skal fokusere mer på makt og ressursfordeling og sette det på dagsorden.

• Utviklingspolitikken støtter folks mulighet til å kjempe frem sine rettigheter, stå opp mot maktmisbruk, korrupsjon og skjev fordeling.

• Norske myndigheter tar ansvar for å arbeide for at strategiske naturressurser kommer folket til gode.

(uttalelse fra landsmøtet i Norsk Folkehjelp august 2019)