Honduras
Drap på aktivist: – Bekymret over fortsatt høyt konfliktnivå
Å kjempe for landrettigheter og miljø er livsfarlig i det mellomamerikanske landet. 2. januar ble bondelederen Arnulfo Diaz brutalt drept i Honduras.
ENGASJERTE: Beate Thoresen er seksjonsleder for Norsk Folkehjelp i Latinamerika, mens Roberto Barra er Norsk Folkehjelps landkoordinator for Honduras og Guatemala i Norsk Folkehjelp.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
Arnulfo Diaz ble brutalt drept på vei hjem fra sine svigerforeldre tidlig på morgenen 2. januar i Tocoa, Honduras.
Diaz var en anerkjent bondeleder og medlem av Norsk Folkehjelps partner i Honduras COPA. Han kjempet for jordrettigheter og landreform i Aguan-dalen nord i landet.
I Honduras betyr det ofte at man kjemper mot store økonomiske interesser som ikke skyr unna bruken av fatale midler for å fjerne hinder for profitt.
– Vi har sett over tid at COPA står overfor alvorlige konflikter om jord, gruvedrift. Konfliktene rundt utnyttelse av naturressurser fortsetter. Også drap på lokale skjer fortsatt og ikke mange av disse sakene blir tatt for retten. Det bekymrer oss svært mye, sier Beate Thoresen, seksjonsleder for Latin-Amerika i Norsk Folkehjelp.
Norsk Folkehjelp har vært etablert i landet siden 1985.
Hendelsen skjedde på morgenen da fire væpnede menn som kjørte motorsykler stoppet bilen til Diaz med makt.
Mennene fortalte at de ønsket kun å snakke med ham, og beordret sjåføren av bilen til Diaz å fortsette reisen.
Minutter senere ble Arnulfo Diaz henrettet.
Arnulfo Diaz var en anerkjent bondeleder og medlem av NFs partner i Honduras COPA.
Privat
Livsfarlig kamp for jord
Å kjempe for landrettigheter og miljø i Honduras er livsfarlig, og flere aktivister og bondeledere har blitt drept i 2024.
I nettverket til Diaz og COPA har flere blitt utsatt for en rekke drapstrusler og trakassering fra ulike grupper i regionen, blant annet kriminelle grupper som har tilknytning til jordbruk og gruveindustrien i området.
Norsk Folkehjelps partner COPA fordømmer drapet på det sterkeste som etterlater sorg og smerte, og krever en rask etterforskning og straff.
Ifølge en rapport fra Global Witness ble 18 land- og miljøforkjempere drept i Honduras i 2023. Dette setter Honduras på 3. plass i den dystre statistikken.
GW kobler bakgrunnen for drapene til mangel på dyrkbar jord til bønder og prioritering av utvinningsindustri.
I det grønne skiftet spiller mineraler og produksjon av fornybar energi en stadig viktigere rolle. Mer enn halvparten av disse ressursene ligger i urfolks- og bondeterritorier som vil ytterligere øke presset mot de som kjemper for land- og miljørettigheter.
Andersen: – Personlig for meg
Styreleder i Norsk Folkehjelp, Jan Olav Andersen, er tidligere forbundsleder i EL og IT Forbundet og besøkte i sin tid landet ved tre anledninger – senest i 2023.
– Vi er inne i mange land der folk lever veldig farlig, men det er spesielt for meg når det skjer i Honduras. Jeg har fått et personlig forhold til mange av folkene vi har møtt i Honduras, sier Andersen.
I et drøyt tiår fra 2009 til 2022 ble Honduras styrt av en høyreorientert regjering, og en president som så sent som i fjor ble dømt til en flere tiår lang fengselsstraff i USA for korrupsjon og narkotrafikk.
Landet har vært preget av fattigdom og naturkatastrofer, stor ulikhet og ikke minst at landet ligger midt i ruta for narkotikatrafikken mellom Sør- og Nord-Amerika.
(artikkelen fortsetter under bildet)
SPESIELT: Styreleder i Norsk Folkehjelp, Jan Olav Andersen, besøkte Honduras tre ganger som forbundsleder i EL og IT og fikk et personlig forhold til både land og folk.
Knut Viggen
I januar 2022 fikk derimot Honduras en ny og mer progressiv regjering, ledet av Xiomara Castro, landets første kvinnelige president.
– Vi opplevde i 2023 at flere av partnerne var positive til dette skiftet, mens andre var mer avventende til hva det ville bety. Dette viser vel bare at veien til rettferdighet og demokrati må bygges gjennom langvarig innsats. Endringer skjer ikke over natten, konstaterer Andersen.
– Peker i feil retning
2024 var et krevende år for Norsk Folkehjelp og mange piler peker i feil retning internasjonalt.
Det gjelder ikke minst Palestina og Midtøsten, der situasjonen er blitt kraftig forverret med et Israel som løser konfliktene med å gå til angrep på naboland.
Krigen i Ukraina fortsetter og borgerkrigen i Sudan har eskalert veldig.
Andersen tror 2025 blir minst like krevende.
– Vi får en ny president i USA og vi ser et høyreorientert parti som AfD (Alternative für Deutschland) som seiler opp som et av de største i Tyskland. Det er en ytre høyrebølge som feier over verden. Og den har ikke stoppa foreløpig. Vi tar heller ikke for gitt at bistandsnivået vil fortsette, vi ser i vårt naboland Sverige et dramatisk kutt og vi frykter at den internasjonale bistanden vil gå ned i takt med at isolasjonismen ser ut til å bre om seg som en politisk retning, sier Andersen.
Han sier Norsk Folkehjelp har ambisjoner om å være en viktig bistandsaktør også i årene som kommer og at ikke minst samarbeidet med flere av LOs 25 forbund gjør folkehjelpens bidrag til noe helt spesielt.
Det er mange tillitsvalgte, både tidligere og nåværende, som har fått et nært forhold til Honduras, både gjennom egne besøk og gjenvisitter fra landet på flere landsmøter blant annet.