Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

I dag har EL og IT holdt landsstyremøte. Også dette ble avholdt digitalt grunnet korona, men en del av forbundsledelsen og møteledelsen satt sammen i et studio i Gamlebyen i Oslo.

De øvrige logget inn på videokonferanse til et maratonmøte fra 8–16.

Lang debatt om alder

Aldersdebatten ble landsstyremøtets desidert lengste debatt.

Landsmøtet ble under en tilsvarende sak i 2019 enig om å utrede spørsmålet i landsmøteperioden, og ga fullmakt til landsstyret om å fatte vedtak.

De skulle egentlig ta stilling til saken på forrige landsstyremøte, i desember, men saken ble utsatt fordi man ønsket å ta debatten og vedtaket i et fysisk møte. Slik ble det likevel ikke og dermed ble det bestemt at den skulle få sin avgjørelse nå.

Les også: Jan Olav Andersen går av som forbundsleder i 2023

En arbeidsgruppe bestående av forbundsleder Jan Olav Andersen, Ørjan Pedersen, Eystein Garberg, Morten Bildøy og Geir Ove Kulseth som sekretær laget en rapport om saken før møtet i dag.

Flertallet i komiteen innstilte på at de ikke ønsker aldersgrense for noen landsmøtevalgte verv. De mente dette blant annet ville være i en i en gråsone for aldersdiskriminering og de kunne heller ikke se hva som skulle være hensikten med en aldersgrense.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FIKK IKKE FLERTALL: Jan Olav Andersen fikk ikke flertall for at det ikke bør være aldersgrense, men stemmetallet ble jevnt.

Knut Viggen

Jan Olav Andersen, som fremførte flertallets argumentasjon, viste også til en undersøkelse de hadde gjort blant andre LO-forbund. 20 forbund svarte, av dem hadde åtte innført en aldersgrense, 12 hadde det ikke, blant andre har ikke Fagforbundet, LOs desidert største forbund, noen slik grense.

Endring i forslaget

Mindretallet, bestående av Eystein Garberg, leder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag, anbefalte at det innføres en aldersgrense for forbundets valgte ledelse, og foreslo at man måtte være under 63 år året man stiller til valg for å kunne velges.

I forslaget Garberg la fram for landsstyremøtet torsdag var teksten endret slik at den nå gjaldt alle som velges til verv på landsmøtet, altså både ledelsen, forbundsstyret, kontrollkomiteen og delegater til LOs representantskap.

Det lød slik: «De som velges til verv på landsmøtet må være under 63 år det året valget finner sted.

Etter avgang fra verv i ledelsen på grunn av oppnådd alder skal vedkommende tilbys ansettelse i forbundet fram til pensjoneringstidspunktet.

Aldersgrensen gjøres gjeldende fra og med landsmøtet i 2023.»

Garberg presiserte at debatten handler om aldersgrense for valgbarhet til verv som skal velges på landsmøtet, og ikke må sammenblandes med en aldersgrense som begrenser muligheten for ansettelse eller det å jobbe for organisasjonen fram til «pensjonsalder».

(artikkelen fortsetter under bildet)

VANT FRAM: Eystein Garbergs forslag om å innføre en aldersgrense fikk flertall.

Knut Viggen

– Det handler ikke om når arbeidsforhold skal opphøre eller om hvor lenge man får lov til å jobbe, men hvor lenge man kan velges inn i forbundsledelsen, presiserte Garberg.

«Gå av på topp»

Garberg frykter man kan risikere å få noen som sitter til langt over «pensjonsalder» fordi vedkommende ikke klarer å erkjenne når det er på tide å gi stafettpinnen videre, og at forutsigbarheten i en aldersgrense er bra både for organisasjonen og den enkelte, som får mulighet til å «gå av på topp».

Forbundssekretærer har en aldersgrense på 65 år, påpekte Garberg. Han håpet dessuten forslaget ville gjøre det mer attraktivt med lederkandidater som kommer utenfra Youngstorget.

– I forbundets 20 år lange historie er det kun to fra ytre organisasjon som har blitt valgt inn i ledelsen på et landsmøte, påpekte han og la til:

– Forslaget vil sikre dem som kommer fra utsiden av forbundskontoret bedre, mente Garberg, siden praksis for dem som er ansatt på forbundskontoret fra før og blir en del av ledelsen er at de får permisjon fra stillingen sin på ubestemt tid, mens de som kommer utenfra ikke får det det.

– Mitt forslag vil gi mer likebehandling for dem som jobber utenfor forbundskontoret, sa Garberg, og la til at han ikke trodde det ville bli et voldsomt kostbart opplegg lønnsmessig.

Andersen påpekte på vegne av flertallet:

– Det er ikke nødvendigvis slik at man kommer i en cubansk situasjon med en leder som sitter til vedkommende er 90. Aldersgrensen i arbeidslivet vil gjelde. Den er på 70 år, og sånn sett vil nok også pensjonsaldersgrensa på 65 på forbundskontoret med tiden stå for fall, sa han.

Likebehandling

Debatten blant delegatene ble den lengste på landsstyremøtet. Morten Svendsen, leder i Distrikt Oslo og Akershus, var blant dem som støttet Garberg.

– Hovedgrunnen til at jeg er positiv til en aldersgrense handler om forutsigbarhet. Når organisasjonen vet at nå må vi velge en ny person om fire år, så betyr det at man kan begynne jobben med å finne aktuelle personer. Dette har, som Garberg har nevnt, fungert godt for ungdommen i EL og IT, sa Svendsen.

EL og IT-ungdommen har ledergrense på 30 år.

Les også: Dagfinn Svanøe takket av som EL og ITs ungdomsleder

Konserntillitsvalgt i Telenor, Esben Smistad, kastet seg også inn med støtte til mindretallet:

– Forutsigbarheten er avgjørende for meg. Det handler om å sette organisasjonens behov for forutsigbarhet framfor den enkeltes interesser, sa han, og la til at han tror det er fullt mulig å finne gode kandidater til vervene under aldersgrensa.

– Så skulle det bare mangle at vi får en likebehandling mellom folk som kommer fra en stilling som forbundssekretærer og dem som kommer fra uteapparatet, sa Smistad.

Øivind Wallentinsen, leder i Rogaland Elektromontørforening, tror ikke diskriminering blir et problem. Han har hatt et møte med likestillings- og diskrimineringsutvalget og fått antydet at det trolig er innafor lovmessig.

At Fellesforbundet fattet et lignende vedtak i 2019 antar han betyr at de også har vurdert at det juridiske er på stell.

«Er du god nok, er du gammel nok»

Bjørnar Dale, EL og IT-klubben i Mørenett, støttet flertallets innstilling om at det ikke bør være noen aldersgrense overhodet.

– Jeg advarer på det sterkeste mot å ha en aldersgrense. Jeg mener landsstyret, landsmøtet og andre fora, som en valgkomité, skal ha fullmakt til å finne og velge de beste kandidatene, sa han.

– Vi har nettopp diskutert levealdersjustering og endret aldersgrensa i arbeidslivet, og jeg ser ingen grunn til at det heller ikke skal gjelde forbundsstyret og valgt ledelse. I fotballen sier vi «er du god nok, er du gammel nok» og det må i anstendighetens navn også gjelde dem som er godt voksne, sa Dale.

Han la til at slike aldersgrenser blir å tukle med demokratiet og heller ikke er noe som praktiseres i andre ledd i organisasjonen, som distrikter, fagforeninger og klubber.

Torbjørn Holøs, leder i Distrikt Vestfold/Telemark poengterte at det aldri har vært noe problem at EL og IT-ledere har sittet lengre enn de bør.

– Der er jeg mer bekymret for at slikt skjer i det ytre organisasjonsapparatet, der for mange blir sittende i ledende posisjoner og med det lager barrierer for yngre som også kunne gjort en god jobb, sa han.

Tøffere i klypa

Leder i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland og Distrikt Vestland, Atle Rasmussen, var på samme linje:

– Jeg er enig med mye av det Bjørnar sa, men den største utfordringen slik jeg ser det at jeg anser dette som diskriminerende fordi det ikke er noen god, saklig grunn. Man må ha som prinsipp at alder ikke skal være ekskluderende i seg selv. Målestokken bør være om det gjøres en god jobb eller ikke, sa han.

Rune Myntevik fra samme distrikt og fagforening mener man må ha kvassere lederdebatter i selve valgprosessen.

– Jeg ser gjerne at man kan diskutere hvem man ønsker i ledelsen og hvordan vi kan bli tøffere på hvor lenge folk faktisk skal sitte, slik at det ikke blir slik at de velges videre fordi man får sympati og lurer på hva de ellers skal gjøre. At valgkomiteen får mer instruksjoner rundt hvordan de skal jobbe. Problemet med ledere som blir sittende kan vel så gjerne gjelde for en 50-åring, poengterte han.

Forbundsleder Jan Olav Andersen mente forutsigbarargumentet fungerer uansett aldersgrense eller ikke.

– Vi har byttet forbundsleder før. Aldersgrense som verktøy for å få til fornyelse er å vike unna for å ta de kampene man bør ta på landsmøtet, sa han.

Han la til at det offisielle brevet de har fått fra Likestillings- og diskrimineringsombudet svart på hvitt fastslår at det kan være problematisk fordi det kan være ansett som aldersdiskriminering, litt avhengig av hva slags argumenter som ligger til grunn.

Andersen spesifiserte også at Fellesforbundet ikke har innført en helt ny aldersgrense på sitt forrige landsmøte, men at de derimot har justert opp sin tidligere grense på 60 år opp til 63 år.

Han frykter også for den økonomiske belastningen som ligger i forslaget fra Garberg.

Jevn avstemning

Garberg sa at han støttet intensjonen fra Rune Myntevik om å være tøffere i trynet, men at det er krevende i praksis og at det da er bedre med et klart rammeverk.

Til Bjørnar Dales poeng om at en kan gå glipp av flinke folk som er «for gamle» repliserte Garberg at han tror problemet er større for at flinke unge folk ikke slipper til med mindre det finnes en slik aldersgrense.

Stemmeresultatet ble til slutt ganske jevnt med 39 stemmer for Garbergs forslag og 32 for innstillingen fra forbundsstyret.