Knut Viggen

knut.viggen@lomedia

– Dette er det spørsmålet det ser ut til å være minst verbal motstand mot, men likevel veldig lav gjennomføringsevne, konstaterer forbundsleder Jan Olav Andersen.

Mens debattene raser rundt vindkraft og høye strømpriser er det få som har noe imot tiltak som kan bidra til å redusere strømforbruket.

Energikommisjonen peker på det, statsråder og politikere snakker om det stadig vekk, partene i arbeidslivet vender også tommelen opp for egnede tiltak.

– Vi har lurt litt på hvorfor, sier Andersen.

Ansvar spredt på mange

Det forbundet har kommet fram til er at en av årsakene trolig er at virkemiddelapparatet er spredt på litt for mange departementer. Noe ligger på Klima- og miljødepartementet, andre på Olje- og energidepartementet eller kommunaldepartementet.

– Da tenker vi at en måte å få et mye spissere fokus og en klar handlingsplan på og som det er bred enighet om, er å plassere ansvaret tydelig et sted. Og gi den som har ansvaret tilgang på virkemidler for å nå målet,

I en uttalelse som skal behandles på landsmøtet 15. – 19. mars heter det blant annet at EL og IT Forbundet mener det er behov for en egen energieffektiviseringsminister som kan koordinere arbeidet for mer effektiv og fleksibel energibruk.

Å utnevne en egen statsråd for energieffektivisering har aldri tidligere vært foreslått, men måten å jobbe på er ikke ny.

– Den forrige regjeringa hadde på et tidspunkt en egen beredskapsminister fordi det var veldig stort fokus på beredskap i samfunnet. På energieffektivisering har vi mye uttalt vilje og lite gjennomføringsevne. Da er det på tide å ta noen nye grep og ett av grepene kan være å samle ansvaret under én statsråd, mener Andersen.

– Å etablere en samlet plan for hva vi skal oppnå, etablere de nødvendige virkemidlene for å oppnå det og plassere ansvaret klart og tydelig vil etter vår mening kunne bidra til å forsterke fokuset på det, rett og slett.

Saken fortsetter etter bildet.

– Å etablere en samlet plan for hva vi skal oppnå, etablere de nødvendige virkemidlene for å oppnå det og plassere ansvaret klart og tydelig vil etter vår mening kunne bidra til å forsterke fokuset på det, rett og slett, sier Jan Olav Andersen.

Leif Martin Kirknes

Tror viljen er stor

Andersen tror viljen både blant husholdninger og i næringslivet til å sette i verk tiltak for å redusere strømforbruket, er stor, hvis bare insitamentene og virkemidlene er gode nok.

– La meg ta et eksempel, selv om vi har gode støtteordninger for å installere solceller på taket ditt eller varmepumpe, så hjelper ikke en støtteordning om du kan regne investeringen hjem igjen i løpet av 6–7 år hvis du ikke har råd til selve investeringen. Da må du ha et virkemiddel som faktisk gir dem som ikke har råd til det muligheten til å foreta denne investeringen, sier Andersen.

Han ser for seg at dette er støtte som enten kan gis direkte, med hjelp av rentefrie lån eller andre måter å etablere denne typen støtteordninger på.

– Det viktigste er at folk ser seg råd til å gjennomføre slike tiltak.

– Har dere luftet denne saken ute i egen organisasjon?

– Det er ikke et forslag som har vært bredt diskutert i forbundet, men det er en del av et forslag til en næringspolitisk uttalelse til landsmøtet. Og jeg regner med at i den grad det er sterke oppfatninger om det vil de komme til uttrykk på landsmøtet. Men når det ikke ble noen stor debatt om dette i forbundsstyret oppfatter jeg at dette er noe man kan få tilslutning til og som kan være vel verdt å prøve ut, sier Andersen.

Debatt: «Gi folk verdigheten tilbake, hjelp dem til å ta kontroll over strømforbruket»

Ønsker årlige mål

Spørsmålet om energieffektivisering har vært oppe til debatt lenge før strømkrisa, forteller forbundslederen.

– Helt tilbake i 2008 ble det nedsatt et offentlig utvalg under ledelse av tidligere Enova-direktør Eli Arnstad som fikk i oppdrag å kartlegge potensialet for energieffektivisering. De kom ut med en rapport som var ganske omfattende og god og som avdekket et ganske stort potensial. Rapporten slo også fast at det er nødvendig å sette årlige mål for hvor mye man skal oppnå. Og det er det vi har slitt med i ettertid, å få tilslutning til at det skal sette årlige mål for energieffektivisering.

– Hvor mye kan man oppnå?

– Mange tall verserer, men det er store mengder som kan spares. Energikommisjonen har anslått 20 TWH

– Dette betyr jo mye arbeid for elektrikere, men også for folk som driver på med andre typer bygningsarbeid?

– Det betyr arbeidsplasser for hele byggnæringen inkludert elektrikere. En del av dette kan nås med smarte installasjoner, solceller, varmepumpe, smarte målere, men også rent bygningstekniske ting. Skal du hente ut et potensial er det eksisterende bygg du må se på, mener forbundslederen.

Han har også merket seg økt bekymring for lavere aktivitet i bransjen, blant annet som følge av økte renter og priser.

– Ja, jeg mener at i og med de foruroligende framtidsutsiktene som noen peker på nå for byggebransjen, at man ser for seg en nedgang og økning i arbeidsledigheten, vil dette være et glimrende tiltak og være et klassisk eksempel på motkonjunkturpolitikk hvis vi skulle komme i den situasjonen. Det er også mye mer fornuftig med tiltak som kan få ned strømforbruket enn å subsidiere høyt strømforbruk, sier Jan Olav Andersen.