Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Seksjonen skal ifølge departementets stilingsutlysninger legge til rette for utforming og gjennomføring av regjeringens politikk for vindkraft til havs, og bidra til utforming og oppfølging av rammene rundt hvordan vindkraftressurser til havs skal utvikles til det beste for samfunnet.

Departementet nevner regelverksutvikling, utlysning av arealtildeling, utvikling av rammer for nett til havs, samt tett dialog med aktører nasjonalt og internasjonalt. 

Det har ikke lykkes Nettverk å få noen ytterligere kommentar fra departementet rundt denne nye seksjonen.

Noen konflikter

Det vi vet fra før om nasjonale havvindforhold er at Statnett har fått ansvar for å utvikle et «havnett» og å være systemoperatør.

Det har den siste tiden skapt litt debatt, da det er tiltenkt bruk av «hybridkabler» som også kobler havvindnettet mot andre land.

Politikere har den siste tiden diskutert hvor vidt det da egentlig strengt tatt er snakk om utenlandskabler, eller om hybridkabler er noe helt annet. I Hurdalsplattformen er det enighet om at det skal satses på havvind, men også at det ikke skal bygges nye utenlandskabler.

Havvind er generelt genierklært hos mange; det er grønn energi, vi har stor kystlinje med mye vind og vi har industriselskaper som har peiling på offshore-prosjekter. Særlig flytende havvind håper mange Norge kan ta en lederrolle innen.

Klimavennlig, nasjonal, jobbskapende næringsutvikling. Dessuten er det mer konfliktfritt enn vindparker i den norske fjellheimen. Særlig parkene som er planlagt langt ute i havet.

På en annen side er havvind, særlig flytende, foreløpig kostbare prosjekter sammenlignet med en del annen kraftproduksjon. Dessuten er særlig fiskerne kritiske, og mange av dem frykter for sin næring.

Flytende

Det finnes to typer; bunnfast og flytende. Med brådypt vann langs mye av den norske kystlinjen er det stor interesse for den flytende typen, men den innebærer også mest nybrottsarbeid og koster mer enn bunnfast og vindkraft på land.

Equinor er en stor aktør som har ambisjoner om flytende havvindpark i Norge. Fra før har de bygget en i Skottland. Selskapet mener nær 80 prosent av potensialet for havvind er i vann dypere enn 60 meter, og der vil flytende havvind være løsningen. Deres prosjekt om flytende vindkraft ute ved oljefeltene Snorre og Gullfaks har fått 2,3 milliarder i støtte fra Enova. Enkelt forklart er det snakk om noen gedigne betong-dupper med vindturbin på toppen, som når de er ferdige skal ankres fast på havdypet i en klynge.

Prosjektet er under bygging. I april ble arbeidet flyttet fra Aker Solutions verft på Stord til dypvannsområdet ved Dommersnes. I år skal alle delene samles i Gulen og sammenstilles ved hjelp av en gigantisk heisekran. Planen er at den 88MW store parken skal driftsettes i løpet av 2022.

1. november ble det kjent at Equinor også har pønsket ut en ny måte å bygge flytende havvind på, som de håper å kunne benytte til et nytt skotsk prosjekt de levert inn lisensbud på. Kort forklart skal det være enklere å bygge understellet, samtidig som driftssikkerheten skal være bedre. "Wind Semi" vil også ha grunnere dypgang og dermed ikke trenge dypvannområde for produksjon.

Også andre nordmenn vil ha en bit av den flytende havvindkaka. Wind Catching Systems fra Ferd og Nord Energi har tenkt ut en helt egen løsning, med et gigantisk «seil» med mange vindmøller på samme flyteplattform. Ifølge E24 er Aibel hovedleverandør. I november ble det kjent at Aker Offshore Wind, Ocean Winds og Statkraft går sammen om å utvikle flytende havvind

Bunnfast

I tillegg finnes bunnfast havvind, aktuelt i grunnere farvann.

Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er åpnet for totalt opptil 4,5 GW utbygging. Det er mange selskaper som ønsker norske havvind-lisenser her. En liste utarbeidet av E24 i fjor høst viser følgende samarbeidende interessenter:

Norseman Wind (Norgesgruppen og det tyske energiselskapet EnBW); Aker Offshore Wind, Statkraft og BP; Vårgrønn (Hitecvision og Eni), Agder Energi og Green Investment Group (eid av australske Macquarie); NorSea og Parkwind (eid av den belgiske matvaregiganten Colruyt); Fred. Olsen Renewables, Hafslund Eco og danske Ørsted; Deep Wind Offshore (Haugaland kraft, Sunnhordland Kraftlag, Knutsen OAS); Seagust (Ferd, Arendals Fossekompani); Kvitebjørn Havvind (eid av Aubert-familiens investeringsselskap Daimyo); Shell, BKK og Lyse; Equinor og Vårgrønn; Magnora Offshore Wind og TechnipFMC; TotalEnergies, Iberdrola og Norsk Havvind – i tillegg til Equinor, Hydro og RWE.