Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Mens Enova har utdelt 4,22 milliarder til næringslivet siste tolv månedene, har privatforbrukere fått støtte for totalt 126,6 millioner kroner i året 2021. Det betyr at 33 ganger så mye penger har gått til næringslivet.

Sammenligningen av tall er litt månedsmessig skjev fordi forbrukerstatistikken hos Enova summerer opp år, mens næringslivsstatistikken summer opp de siste tolv måneder. Det er derfor 10. februar 2021–10. februar 2022 som sammenlignes mot 1. januar 2021–31. desember 2021 i disse tallene.

Summen er likevel såpass høy at det kan gi en indikasjon på hvordan Enova-støtten fordeles når en ser næringsliv opp mot forbrukere, og begge tallsettene er for 12 måneder.

Mindre penger

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne, er ikke overrasket over fordelingen.

– Vi ser en klar trend de siste årene–nemlig at Enova deler ut mindre penger i kroner og øre til husholdningene, samt at de har støttet færre tiltak. Det er en bekymringsverdig utvikling i en tid hvor vi vet at energisparing og egenproduksjon av energi i husholdningene blir helt avgjørende for å nå de klimamålene vi har forpliktet oss til. Da må vi støtte opp om gode energivalg i hjemmet, men her har Enova og staten sovet i timen, sier hun til Nettverk.

126,6 millioner er også altfor lavt, mener hun.

– Av de rundt 400 millionene Enova fikk inn fra strømregninga vår i 2021, skulle 300 gå til enøk-tiltak i folks boliger. I 2021 var det kun 127 millioner som ble delt ut, og i 2020 havnet totalen på 156 millioner til boligeiere som hadde søkt om tilskudd til energitiltak. Dette er langt unna det de er forpliktet til å gi tilbake til husholdningene, sier hun.

Linda Ørstavik Öberg, Huseierne

Leif Martin Kirknes

Private: cirka tredjedel av strømforbruk

Enova er en statlig virksomhet som skal gi støtte til klimatiltak gjennom å utdele midler fra et fond. Pengene til fondet kommer fra statsbudsjettet, men innebærer også kilowattime-påslag på strømnettregningen til norsk forbrukere. For tiden ett øre per kilowattime, før moms.

SSB har ikke oppdaterte tall på strømforbruk fordelt mellom bedrifter og forbrukere, men i 2020 rapporterer de om et nettoforbruk på 126.422 gigawattimer, hvorav 43.094 blant husholdninger og jordbruk. Det tilsier at forbrukere og husholdninger det året sto for 34 prosent av landets strømforbruk. Røft oppsummert altså en tredjedel.

Det vi vet om strømforbruket i foreløpige tall fra Statnett, er at det i 2021 gikk med 139.700 gigawattimer (brutto).

– Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til Enova gjennom et påslag på ett øre Kilowattimen på strømregningen. Vi bidrar også indirekte gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Det at Enova hvert år brenner inne med store deler av potten som de er pålagt å fordele ut til husholdningene gjennom Enova-tilskuddet, er ikke akseptabelt, sier Öberg.

Bedrift: Store Hydrogen-prosjekter

10. februar 2021–10. februar 2022 er det 5330 bedrifter som har fått Enova-støtte. Det gir et snitt på 763.348 kroner per bedrift. Det er noen store prosjekter som trekker opp snittet voldsomt. På tampen av fjoråret var det statsråd-bonanza i monitor da Enova kunngjorde støtte til tre hydrogen-prosjekter, pålydende like over én milliard kroner sammenlagt. Uten disse tre prosjektene ville bedriftssnittet ligget på kr 604.468.

Blant andre store er støtte til batteripilotfabrik for Freyr (1,423 millioner) og demonstrasjon av flytende havvind for Kværner (1,24 millioner).

Transport er gjenganger når det gjelder antall oppføringer i bedriftsstøttelista. Det ser ut til å være mye elvarebil i perioden, og ladere. Noen busslinjer. Det er også en del relatert til elektrifisering innen sjøfart, som landstrøm og ombygging til og innkjøp av batterihybridferger.

Privat: Mange vil ha solanlegg

Innen private husholdninger i året 2021 var det 7132 husholdninger som fikk tilskudd. Det utgjør et snitt på 17.757 kroner per husstand. Her det såkalt «oppgradering av bygningskroppen» som trekker størst summer per tiltak. 50,8 millioner av Enovas 126,6 støttemillioner til husholdninger i fjor gikk til slike omfattende prosjekter. Tiltaket innebærer en forbedring av varmeisolasjonen i yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur. 456 fikk støtte til dette. Det er et snitt på 111.298 kroner per støttede prosjekt.

De støtteberettigede kan, noe Enova også anbefaler, ha kombinert oppgradering av bygningskroppen med andre Enova-støttetiltak som installasjon av balansert ventilasjon, ulike former for væskebaserte varmepumper og bio-ovn/-kjel. Derfor kan samme husholdning ha hentet inn større støttesummer fra Enova enn pengepotten tiltenkt oppgradering av bygningskropp.

Når det gjelder hva som er aller «hottest» å få Enova-støtte for i 2021, er det så godt som dødt løp mellom antall som har fått et Enova-bidrag til solanlegg (1469) og balansert ventilasjon (1464).

Exit: batteriferge. Enter: sol og smartstyring

På «tredjeplass» kommer vannbåren varme (1018 prosjekter). Sistnevnte system avhenger av for eksempel væske-til-vann-varmepumpe eller andre væskevarmende Enova-støttetiltak for å gi selve varmen til varmekablene (728 Enova-saker og «fjerdeplass»), og derfor vil det trolig være snakk om personer som har fått støtte til flere Enova-prosjekter.

Öberg sier Huseierne får flest spørsmål om mindre trinnvise tiltak som ikke er støtteberettiget.

– Noe av det vi får mest spørsmål om er hvorfor det er umulig å få støtte til mindre trinnvise tiltak som etterisolering, varmepumper og innkjøp av lavenergivinduer. Man undervurderer hvor viktig det er at man får støtte til lavterskeltiltak i hjemmet som folk flest faktisk gjennomfører, ikke bare de største og dyreste tiltakene som få har mulighet og råd til å sette i gang med.

Hun mener en av hovedoppgavene til Enova-tilskuddet bør være å støtte populære tiltak som folk flest har kunnskap og råd til å gjennomføre, slik at det blir mulig for flere å dra nytte av ordningen enn i dag.

– I dag er det dessverre slik at få har en reell sjanse til å få støtte når de investerer i energitiltak hjemme, fastslår hun.

Årsrapport på vei

Så langt i år har Enova varslet at de vil øke støtte for husholdningene innen solkraft og innføre støtte for installasjon av smarte styringssystem.

For bedriftene har Enova sagt at de nå vil slutte med støtte til batteridrevne kjøretøy som ferger og busser.

Enovas offisielle årsrapport for 2021, med alle tall, vil for øvrig dukke opp mellom midten og utgangen av mars måned, om vi skal beregne ut fra tidligere årsrapport-datoer.

Enova har ingen kommentar rundt tallene Nettverk har hentet inn, men om huseiernes kritikk presiserer pressesjef Eiliv Flakne at de har satt av minimum 1,2 mrd. over denne fireårsperioden til forbrukerområdet.

– Vi har nå styrket ordningen mot forbruker med nye tiltak, oppjustering av støtte til solenergi og har i tillegg en tidsbegrenset avtale om støtte til energieffektiviserende tiltak for kommunale boliger. Vår ambisjon er å benytte 400MNOK i snitt over de fire årene i avtaleperioden, skriver han til Nettverk.

Nettverk har forsøkt å innhente kommentar om fordelingen mellom bedrift og forbruker hos Olje- og energidepartementet, som henviser til Klima- og miljødepartementet.

Da denne artikkelen først ble publisert, var svarene fra klima- og miljødepartementet ikke kommet. Departementet har besvart vår henvendelse etter at artikkelen ble publisert. Artikkelen er derfor oppdatert kl. 14:40 med svar fra departementet, les svaret nederst i artikkelen.

Stortingsbehandling

Rødt-politiker Sofie Marhaug har også lagt merke til at Enova synes å ha langt mer satsing på bedrifter enn husholdninger, og dessuten prioritert marked over generell energieffektivisering. Hun spilte inn temaet for Stortinget i november i fjor, og det kommer opp for behandling nå 15. februar.

«Enovas sparsomme linje fremstår særlig problematisk i en tid der strømprisene er høye og ustabile,» skriver hun blant annet, og «Noen ganger kan det synes lettere for en kamel å nå gjennom et nåløye enn for en husholdning å få tilslag hos Enova.»

Hun har foreslått at Stortinget ber regjeringen reforhandle styringsavtalen mellom staten og Enova SF. «Energieffektivisering for næring så vel som husholdninger, med en sosialt rettferdig profil som sikrer at alle landets husholdninger kan gjøre bruk av støtteordningen, skal være førende for den nye avtalen.»

Hun ønsker også at regjeringen sikrer at påslaget på nettariffen til Enova i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak i husholdningene gjennom Enova.

– Jeg tror jo dessverre ikke at jeg får flertall for forslaget mitt om å reforhandle styringsavtalen, men det som i alle fall kommer tydelig fram–både i media og debatter–er at Enova ikke treffer vanlige husholdninger, skriver hun til Nettverk, og peker på at Nettverks tilskuddsliste tyder på det samme.

– Enova fungerer mer som Nysnø eller Innovasjon Norge enn som et verktøy for små og store ENØK-tiltak, mener hun.

– Mer som Innovasjon Norge

Slik er det også med solenergisatsingen som nylig ble oppdatert hos Enova. I praksis må du ha litt av en kapital for å få støtte, påpeker Marhaug.

Marhaug fikk svar på kritiske spørsmål rundt solenergistøtte fra klimaminister Espen Barth Eide i en skriftlig spørsmålsrunde i går. «Enova sin rolle er å være et viktig virkemiddel for å bidra til teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger. Det er viktig at noen går foran for at alle andre i neste omgang skal ha bedre og billigere teknologier å velge mellom,» svarte han blant annet.

Hun trekker fram at det i budsjettforliket med SV fra før jul er enighet om å se på om Husbanken kan brukes i stedet for Enova som verktøy for Energieffektivisering for husholdningene.

– Det kan hende det hjelper, men enn så lenge er det Enova vi har, og Enova som husholdningene betaler nettleien til, påpeker Mahaug.

– Utslippskutt i store sektorer

Da denne artikkelen først ble publisert i Nettverk hadde vi foreløpig ikke fått kommentarer fra klima- og miljødepartementet. Nå har vi fått svar, derfor oppdaterer vi artikkelen (kl. 14:40) med følgende svar fra statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap).

«Vi har veldig ambisiøse mål i klimapolitikken. Norge skal kutte 55 prosent utslipp innen 2030, og arven etter forrige regjeringen er at vi ikke er i nærheten av å være i rute til dette. Enova er et svært viktig virkemiddel for å få til teknologiutvikling og utslippskutt i de store sektorene i Norge der det slippes ut for mye i dag, som i transport og industri. Når aktører her får penger til nye, innovative løsninger som de får testet, blir de billigere slik at flere i neste omgang kan ta dem i bruk. Omstillingen vil kreve en enorm innsats især hos aktører som i dag har utslipp. Derfor har Enova brukt mye penger på bedrifter for å kutte utslippene her, og det er bra.»

Melhuus legger til at regjeringen i høstens statsbudsjett satt av 100 millioner kroner til energitiltak i kommunale boliger, som kan brukes for eksempel til å få ned strømbruken i disse boligene, i tillegg til at Enova nå har utvidet støtteordninger blant annet på solcelle og strømstyring.

Praktisk enlere etter pandemik-tiltak

– Hvorfor satses det så mye på bedrift og til sammenligning så lite på private husholdninger innen enøk?

«Husholdninger og forbrukere spiller en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Derfor er det satt av 400 millioner kroner årlig til klima- og energitiltak hos husholdninger og forbrukere i Enovas styringsavtale. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra forrige regjering, som følge av budsjettforliket med SV,» skriver Meluus, og legger til:

«De nye tiltakene Enova har lansert og økningen av støtten til solceller vil sammen med ordningen rettet mot energitiltak i kommunale boliger bety at Enova nå fremover vil betale ut mer støtte til husholdninger og forbrukere. Lettelser i pandemitiltak vil dessuten gjøre det praktisk enklere å gjennomføre tiltak i folks hjem, og dermed også bidra til økt utbetalt støtte.»

Marked

– Ville det ikke ville vært bedre for klimaet, belastning på strømnettet og strømregningen til den enkelte om det gikk an å søke støtte også til mer lavterskeltilbud enn hva som er tilfellet for husstander hos Enova i dag, slik som klassisk luft-luft-varmepumpe eller rett og slett bytte av vinduer – særlig da sett opp mot at 127 millioner er et stykke unna de 300 avtalte millioner til husstander for 2021?

«Det byttes vinduer og etterisoleres for flere milliarder i året, og det selges om lag 100 000 varmepumper i året. Støtte til løsninger som allerede har et marked, kan fort resultere i økte priser som kun kommer forhandlere til gode. Mye av støtten vil dessuten gå til de som gjennomfører tiltak allerede og dermed ikke bidra til økt energieffektivisering. Vi må ikke glemme at all støtten fra Enova øker samfunnets omstillingsevne som dermed også kommer alle innbyggere til gode, eksempelvis gjennom hurtigladere for elbil og elbusser,» skriver statssekretær Sigrid Hagerup Meelhus via departementets kommunikasjonsavdeling.