JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hydrogen, gjødsel og jern. Tre fabrikker får nå nyte godt av Enovas støtte.

Hydrogen, gjødsel og jern. Tre fabrikker får nå nyte godt av Enovas støtte.

Fotomontasje / pressefoto

Klima og nye jobber

Enova hiver seg på hydrogen-toget: Blar opp én milliard kroner

Milliarden går til tre vidt forskjellige prosjekter innen hydrogen.



17.12.2021
11:32
17.12.2021 15:37

leif.kirknes@lomedia.no

Det er gjødsel, smelteverk og et selskap i energibransjen som til sammen får én milliard kroner fra staten via Enova.

– Spennende prosjekter alle tre. Det er også gode eksempler på staten som tilrettelegger og næringsliv som innovatør, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Klima og miljøminister Espen Barth Eide mener det er en stor dag.

– Dette er god klimapolitikk, god industripolitikk og god politikk for framtida for Norge som energinasjon, og for verdens framtid og en klode som har sagt at vi må ta klimautfordringene på største alvor, sier Eide, som legger til at et også er mange andre spennende hydrogenprosjekter på gang i Norge.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener tildelingen fra Enova er å omsette ord til handling med tanke på å gjøre verden mer klimavennlig.

– I industrien ligger nøkkelen til å kutte utslipp og skape jobber, sier Støre, som legger til at han har vært hydrogen-nerd helt siden han ble fascinert som elev på skolen og til det nå er noe «alle» snakker om.

– Hydrogen er på alles lepper i Europa, som en av løsningene for å nå klimamålene. Da må Norge være der. Vi kutter utslipp på litt sikt, men leverer også teknologi som verden kan bruke for virkelig å kutte utslipp, sier Støre, som bemerker at prosjektene har god geografisk spredning rundt om i Norge.

Flere selskaper: Hydrogen kan gi mange arbeidsplasser – men det haster om Norge skal ligge på toppen

Drivstoff

Den største potten, inntil 482 millioner kroner, går til prosjektet «Barents Blue» i Finnmark. Horisont Energi, Equinor og Vår Energi står bak. Planen er å bygge det første storskala industrielle lavutslipps ammoniakkanlegget i Europa via et felles selskap.

I navnet «blue» ligger det at det er snakk om hydrogen produsert på naturgass kombinert med planer om karbonfangst og -lagring. Hydrogenet vil konverteres til mer transportvennlig flytende ammoniakk. (Se faktaboks)

Planlagt oppstart er 2025-2026, planlagt årlig produksjon på én million tonn ammoniakk og det er planlagt å fange opp over 99 prosent av CO₂-en fra produksjonen. Hydrogenet er tiltenkt som prosessindustri-råvare og/eller til maritim sektor.

– Vi vil utvikle verdens mest karboneffektive og energieffektive ammoniakkfabrikk, som vil få tilnærmet null utslipp av CO₂ og minimale miljøavtrykk, sier administrerende direktør Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen.

– Prosjektet er et spennende eksempel på overføring av kompetanse og teknologi fra olje- og gassnæringen og over til fornybarnæringen, sier Marte Mjøs Persen.

– Kjerneteknologiene er ikke tidligere brukt i industriell skala for ammoniakkproduksjon, og vil i seg selv være banebrytende. Dette er særlig med tanke på den reduserte energibruken i konseptet samt den høye karbonfangstraten, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

Siste: Staten tar en større del av strømregninga: – Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren

Gjødsel

Gjødselprodusenten Yara tildeles inntil 283 millioner kroner for å produsere enda mer miljøvennlig gjødsel på Herøya i Porsgrunn.

Ammoniakk er sentralt i produksjon av kunstgjødsel. Siden ammoniakk tradisjonelt utvinnes via fossilt drivstoff, vil en overgang til grønn ammoniakk senke Yaras utslipp ved produksjon av kunstgjødsel betraktelig.

«Grønn», i motsetning til «blå», betyr at Yara vil basere seg på ammoniakk utvunnet via fornybar energi gjennom vannkraft, som som kjent i seg selv er utslippsfri. 41.000 tonn CO₂-utslipp vil Yara kutte ved å investere i et nytt, moderne elektrolyseanlegg ved sin fabrikk.

Demonstrasjonsanlegget vil produsere nok grønn hydrogen til å lage 20.500 tonn ammoniakk årlig, som vil gi 60-80.000 tonn mineralgjødsel. Yara ser også for seg å etter hvert kunne bruke ammoniakken også som drivstoff til transport av gjødsel på skip.

– Utslippsfri ammoniakk er nøkkelen til å redusere utslipp fra verdens matproduksjon og langdistanse sjøtransport, sier Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara, som legger til at de vil ha sine første grønn ammoniakk-baserte gjødselprodukter på markedet innen 2023.

– Yara vil være en av de første aktørene som gjennomfører et prosjekt for grønn mineralgjødselproduksjon i en slik skala i nyere tid. Dette prosjektet vil bidra til å redusere barrierer for andre gjennom kunnskapsspredning og modning av teknologi, sier Nakstad.

Ber nordmenn tenke annerledes: – Ikke en menneskerett med billig strøm, mener MDG

Smelteverk

I Tyssedal får Tizir Titanium & Irons smelteverk inntil 261 millioner koner fra Enova for å bytte kull med hydrogen. Hydrogen vil da erstatte 240 tonn kull årlig og gi 80 prosentreduksjon i CO₂-utslipp hvis det går som de håper.

Først skal det bygges et lite pilotanlegg i Tyskland, og om dette ser lovende ut skal det bygges et større demoanlegg i Tyssedal.

– I ultrakorte trekk går prosjektet ut på å gå vekk fra kull og over til hydrogen som reduksjonsmateriale, ser direktør Rune Dolmen, som legger til at det også vil medføre energieffektivisering og dermed generelt redusert energiforbruk.

Det er ingen som i dag bruker hydrogen som reduksjonsmiddel.

– Det er en krevende prosess og vil føre til en ny standard for for reduksjon av jern og ilmenitt. Denne tildelingen er i tråd med Enovas mandat som er å støtte de som går foran og tar risiko gjennom å utvikle ny teknologi som vi vil trenge for å nå klimamålene, sier Nakstad.

Tizir har fått Enova-støtte tidligere, da for å bygge om en smelteovn for å gjøre den klar for dette prosjektet. Uavhengig av om TTI går videre med bygging av et fullskala-anlegg eller ikke, så vil prosjektet kunne utløse betydelige ringvirkninger, mener Enova.

Kommentar: «Nå kommer renteøkningen på toppen av rekordhøye strømpriser»

Europa

Nakstad i Enova sier det forutsetter ESA-støtte for alle tre, men at det ellers er midt i blinken for Enova å støtte dem.

– Denne tildelingen er i tråd med Enovas mandat som er å støtte de som går foran og tar risiko gjennom å utvikle ny teknologi. Disse prosjektene bidrar til en satsing på utvikling av løsninger for hydrogen til industrielle formål i Norge, med potensial for spredning av teknologi og læring globalt, sier han.

Både «Barents Blue» og Tizir får status som IPCEI Hydrogen-prosjekter, som betyr de anses av stor betydning for å sette EU og Europa i førersetet innen hydrogen-verdikjedene.

Hydrogen / Ammoniakk

• Hydrogen: Nr. 1 i kjemitabellen kalt det «periodiske systemet», representert av bokstaven H. Ved normale temperaturer og normalt trykk opptrer den gjerne som svært brennbar gass, H₂. Er det vanligste grunnstoffet på jorda, vann er som kjent for eksempel H₂O, men er sjeldent å finne som rent hydrogen (H). Derfor blir det «kunstig» fremstilt på litt ulike måter, enten via gass, via gass og karbonhåndtering eller rett og slett ved å bruke vann.

• Det finnes «grå», «grønn» og «blå» hydrogen. Grå hydrogen er hydrogen utvunnet ved hjelp av naturgass (slik som metan, CH₄, der karbon kan splittes fra hydrogen og gi hydrogengass (h₂) og karbondioksid (CO₂).

• I blå hydrogen brukes en kombinasjon av naturgass og karbonfangst- og lagring for å få mer klimavennlig produksjon.

• Grønt hydrogen lages ved bruk av elektrolyse, der fornybar kraft benyttes for å hente ut hydrogen av vann (H₂O). Da splitter man H₂ fra O og sitter igjen med hydrogengass (H₂) og oksygen (O). Men det koster mer å produsere hydrogen slik enn ved de to forestående metodene.

• Hydrogen kan gjøres om til ammoniakk (NH₃, N for Nitrogen) for å lettere kunne transportere det. Under normale temperatur og trykk på jordkloden er ammoniakk, i likhet med hydrogen, en gass (som du kanskje har luktet hvis du har vasket med Salmiakk), men er mye enklere å få over til flytende form enn hydrogen grunnet mer medgjørlig kokepunkt (-33 mot -253 Celsius). Hvis man nedkjøler ammoniakk så konverteres det til væske. Hvis den trykksettes så holder den seg i væskeform.

• Slik blir ammoniakk en både mye mer praktisk og kompakt måte å ha hydrogen i drivstofftanker og transporttanker på. Og derfor peker mange på ammoniakk som en mulig viktig fossilfri klimaløsning på de områder der batteri ikke vil være en praktisk løsning, slik som langdistansetransport, i alle fall så lenge det er snakk om blå eller grønn hydrogen. Og derfor er hydrogen (og ammoniakk) virkelig i vinden for tiden. 

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.12.2021
11:32
17.12.2021 15:37



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen