Enova hiver seg på hydrogen-toget: Blar opp én milliard kroner

Det er gjødsel, smelteverk og et selskap i energibransjen som til sammen får én milliard kroner fra staten via Enova.

– Spennende prosjekter alle tre. Det er også gode eksempler på staten som tilrettelegger og næringsliv som innovatør, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen.

Klima og miljøminister Espen Barth Eide mener det er en stor dag.

– Dette er god klimapolitikk, god industripolitikk og god politikk for framtida for Norge som energinasjon, og for verdens framtid og en klode som har sagt at vi må ta klimautfordringene på største alvor, sier Eide, som legger til at et også er mange andre spennende hydrogenprosjekter på gang i Norge.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener tildelingen fra Enova er å omsette ord til handling med tanke på å gjøre verden mer klimavennlig.

– I industrien ligger nøkkelen til å kutte utslipp og skape jobber, sier Støre, som legger til at han har vært hydrogen-nerd helt siden han ble fascinert som elev på skolen og til det nå er noe «alle» snakker om.

– Hydrogen er på alles lepper i Europa, som en av løsningene for å nå klimamålene. Da må Norge være der. Vi kutter utslipp på litt sikt, men leverer også teknologi som verden kan bruke for virkelig å kutte utslipp, sier Støre, som bemerker at prosjektene har god geografisk spredning rundt om i Norge.

Flere selskaper: Hydrogen kan gi mange arbeidsplasser – men det haster om Norge skal ligge på toppen

Drivstoff

Den største potten, inntil 482 millioner kroner, går til prosjektet «Barents Blue» i Finnmark. Horisont Energi, Equinor og Vår Energi står bak. Planen er å bygge det første storskala industrielle lavutslipps ammoniakkanlegget i Europa via et felles selskap.

I navnet «blue» ligger det at det er snakk om hydrogen produsert på naturgass kombinert med planer om karbonfangst og -lagring. Hydrogenet vil konverteres til mer transportvennlig flytende ammoniakk. (Se faktaboks)

Planlagt oppstart er 2025-2026, planlagt årlig produksjon på én million tonn ammoniakk og det er planlagt å fange opp over 99 prosent av CO₂-en fra produksjonen. Hydrogenet er tiltenkt som prosessindustri-råvare og/eller til maritim sektor.

– Vi vil utvikle verdens mest karboneffektive og energieffektive ammoniakkfabrikk, som vil få tilnærmet null utslipp av CO₂ og minimale miljøavtrykk, sier administrerende direktør Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen.

– Prosjektet er et spennende eksempel på overføring av kompetanse og teknologi fra olje- og gassnæringen og over til fornybarnæringen, sier Marte Mjøs Persen.

– Kjerneteknologiene er ikke tidligere brukt i industriell skala for ammoniakkproduksjon, og vil i seg selv være banebrytende. Dette er særlig med tanke på den reduserte energibruken i konseptet samt den høye karbonfangstraten, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

Siste: Staten tar en større del av strømregninga: – Ingen skal måtte fryse seg gjennom vinteren

Gjødsel

Gjødselprodusenten Yara tildeles inntil 283 millioner kroner for å produsere enda mer miljøvennlig gjødsel på Herøya i Porsgrunn.

Ammoniakk er sentralt i produksjon av kunstgjødsel. Siden ammoniakk tradisjonelt utvinnes via fossilt drivstoff, vil en overgang til grønn ammoniakk senke Yaras utslipp ved produksjon av kunstgjødsel betraktelig.

«Grønn», i motsetning til «blå», betyr at Yara vil basere seg på ammoniakk utvunnet via fornybar energi gjennom vannkraft, som som kjent i seg selv er utslippsfri. 41.000 tonn CO₂-utslipp vil Yara kutte ved å investere i et nytt, moderne elektrolyseanlegg ved sin fabrikk.

Demonstrasjonsanlegget vil produsere nok grønn hydrogen til å lage 20.500 tonn ammoniakk årlig, som vil gi 60-80.000 tonn mineralgjødsel. Yara ser også for seg å etter hvert kunne bruke ammoniakken også som drivstoff til transport av gjødsel på skip.

– Utslippsfri ammoniakk er nøkkelen til å redusere utslipp fra verdens matproduksjon og langdistanse sjøtransport, sier Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara, som legger til at de vil ha sine første grønn ammoniakk-baserte gjødselprodukter på markedet innen 2023.

– Yara vil være en av de første aktørene som gjennomfører et prosjekt for grønn mineralgjødselproduksjon i en slik skala i nyere tid. Dette prosjektet vil bidra til å redusere barrierer for andre gjennom kunnskapsspredning og modning av teknologi, sier Nakstad.

Ber nordmenn tenke annerledes: – Ikke en menneskerett med billig strøm, mener MDG

Smelteverk

I Tyssedal får Tizir Titanium & Irons smelteverk inntil 261 millioner koner fra Enova for å bytte kull med hydrogen. Hydrogen vil da erstatte 240 tonn kull årlig og gi 80 prosentreduksjon i CO₂-utslipp hvis det går som de håper.

Først skal det bygges et lite pilotanlegg i Tyskland, og om dette ser lovende ut skal det bygges et større demoanlegg i Tyssedal.

– I ultrakorte trekk går prosjektet ut på å gå vekk fra kull og over til hydrogen som reduksjonsmateriale, ser direktør Rune Dolmen, som legger til at det også vil medføre energieffektivisering og dermed generelt redusert energiforbruk.

Det er ingen som i dag bruker hydrogen som reduksjonsmiddel.

– Det er en krevende prosess og vil føre til en ny standard for for reduksjon av jern og ilmenitt. Denne tildelingen er i tråd med Enovas mandat som er å støtte de som går foran og tar risiko gjennom å utvikle ny teknologi som vi vil trenge for å nå klimamålene, sier Nakstad.

Tizir har fått Enova-støtte tidligere, da for å bygge om en smelteovn for å gjøre den klar for dette prosjektet. Uavhengig av om TTI går videre med bygging av et fullskala-anlegg eller ikke, så vil prosjektet kunne utløse betydelige ringvirkninger, mener Enova.

Kommentar: «Nå kommer renteøkningen på toppen av rekordhøye strømpriser»

Europa

Nakstad i Enova sier det forutsetter ESA-støtte for alle tre, men at det ellers er midt i blinken for Enova å støtte dem.

– Denne tildelingen er i tråd med Enovas mandat som er å støtte de som går foran og tar risiko gjennom å utvikle ny teknologi. Disse prosjektene bidrar til en satsing på utvikling av løsninger for hydrogen til industrielle formål i Norge, med potensial for spredning av teknologi og læring globalt, sier han.

Både «Barents Blue» og Tizir får status som IPCEI Hydrogen-prosjekter, som betyr de anses av stor betydning for å sette EU og Europa i førersetet innen hydrogen-verdikjedene.