Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Snart starter klimatoppmøtet i Glasgow, kodenavn COP26. Nyslått klimaminister Espen Barth Eide er blant dem som skal reise dit og delta noen av dagene, sammen med sin sjef Jonas Gahr Støre. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim vil utfylle den norske delegasjonen og være der blant annet noen dager Eide ikke er til stede.

– Klimatoppmøtet er etter min mening det viktigste siden møtet i Paris i 2015. Glasgow-møtet har blitt utsatt på grunn av korona, men i mellomtiden har USA valgt en ny president med en mildt sagt annen tilnærming enn den forrige. Det er også en god del sentrale industriland som ønsker å stå sammen om høye ambisjoner og tydelige leveranser på klimaomstilling og klimakutt, sier Eide.

Han legger til at det ikke har blitt noen mindre rivalisering verdens stormakter imellom. Men akkurat når det gjelder klima, mener han det er mer som forener stormaktene enn splitter.

– Vi håper de landene som ennå ikke har levert økte ambisjoner om mål og planer, kommer med det. Jeg er spent på hva vi hører fra Kina, India og Russland. Men det er en bevegelse der ute. Det er fortsatt mulig å komme med oppgraderte mål i forkant eller under møtet, sier Eide.

Energikrisen: Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

1,5 – maks

Det aller viktigste å få ut av møtet, mener Eide, er å få på plass et tydelig 1,5-graders mål. Altså at temperaturøkningen skal stabilisere seg på et maksgjennomsnitt på 1,5 grader varmere sammenlignet med begynnelsen av 1800-tallet – innen dette århundret er over.

Stigningen per nå er på rundt 1,11, og Eide erkjenner at det blir hardt å nå 1,5-målet. Paris-avtalens formulering var, løselig oppsummert, å begrense oppvarmingen til maks 2 grader, dog helst 1,5.

Selv om 0,5 grads forskjell kanskje høres lite ut som trinn i celsiusskalaen, forsikrer Eide om at forskjellen mellom 1,5 og 2 grader i praksis har en voldsom innvirkning på verdensklimaet.

«En økning på 1,5 grader vil fortsatt resultere i stigende havnivå, blekning av korallrev, økt tørke, flom, sterkere stormer og annen type ekstremvær. Men til sammen vil det være mindre ekstremt enn det man vil se ved 2 graders økning,» påpeker FN på sine nettsider.

– Etter Parisavtalen har vi fått en annen innsikt i forskjellen på 1,5 og 2 grader. Det er en mye mer alvorlig forskjell i effekt og kostnader mellom de to. Å holde seg innunder 1,5 er veldig krevende, og betyr at man nå ta mye større grep enn tidligere og ta problemstillingen mye mer på alvor sammenlignet med 2 grader hvor man hadde hatt litt mer tid å gå på, forklarer Eide.

Money talks

Eide henviser til denne ukas store klimanyhet, der en rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon, FNs organ for meteorologi, som viser at konsentrasjonen av drivhusgasser nådde et rekordnivå i 2020 og dessuten økte mer i fjor enn gjennomsnittet det siste tiåret. Korona til tross.

– Det er veldig, veldig, veldig alvorlig. Det har veldig alvorlige konsekvenser om man mislykkes å sette en tydelig kurs på dette, sier Eide.

Men klimadepartementet ser med glede at 1,5-gradersmålene har fått større oppslutning nå enn for to år siden, da det var ganske kontroversielt. Det gir seg utslag blant annet i næringsliv der «bærekraft» er på alles lepper.

– Alle snakker om mulighetene det grønne skiftet gir. Det er ingen snakk om at alt var bedre før. Man skal prøve å gripe muligheten og få opp farten. Vi ser at mange institusjonelle investorer krever 1,5-graderskompatible planer i alt de investerer i. «Money talks», sier Eide.

Han peker også på EU-strategien «Europas grønne giv», som først ble lagt fram i 2019. Målet der er et klimanøytralt EU innen 2050 og utslippskutt på minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-tallet. Det foreligger også beskrivelser om hvordan dette skal skje.

– EUs grønne giv er uten noen som helst tvil den mest ambisiøse planen for å oversette Parisavtalen til handling, sier Eide.

Krevende

Ifølge FN må verden kraftig begrense utslippene av karbondioksid og andre drivhusgasser, og slutte å kutte ned trær, nesten helt innen 2050 for å nå 1,5-målet, og gjenstående utslipp må kompenseres for gjennom karbonfangst, eksempelvis gjennom skog.

I tillegg er det slik at karbondioksid holder seg i atmosfæren i rundt 100 år etter de først ble sluppet ut, og derfor må det legges ned en beinhard innsats nå på 2020-tallet for at kloden ikke skal «ettersteke».

Målet om 1,5 er så vanskelig å nå at flere har tatt til orde for at det er umulig i praksis.

Men Eide legger til at samtidig som han fortsatt står fast på 1,5-målet, er det slik at jo hardere du prøver, jo bedre blir i det minste utfallet. Dessuten finnes det ikke noe egentlig alternativ, og de siste året har fungert som en oppvekker, tror han.

– En verden som koker over er en ulempe for de fleste forretningsområder. De tingene man har sett skje i Bangladesh og Mosambik har nå skjedd i land som USA, Nederland og til og med i Sibir. Det utløser større krav om handling, som har gitt større politisk press. Derfor blir jeg mer optimistisk enn pessimistisk, sier han.

Trenger mer kraft, mer linjer, mer effektivisering

– En kan vel legge til grunn at strøm og energi, og da selvfølgelig helst fornybar energi, spiller en sentral rolle i elektrifisering og det å få ned utslipp. Hvordan kan vi sikre at vi har nok energi tilgjengelig og at den er billig nok til at folk ønsker å ta den i bruk?

– Det blir ikke noe klimahandling uten tilstrekkelig fornybar energi og den vil i hovedsak være elektrisk, som enten skal brukes som elektrisk energi eller konverteres til for eksempel hydrogen, svarer Eide.

For å sikre energi mener han det først og fremst er viktig å bruke den fornuftig, det vil si energieffektivisere.

– Den energien du ikke bruker, ved å isolere hus bedre eller å gå over til elektrisk transport som i seg selv bruker mindre energi enn fossil, er det billigste svaret, sier Eide.

Fikk du med deg denne? EL og IT-leder Jan Olav Andersen mener energieffektivisering vil gi flere arbeidsplasser

– Kommer ikke unna vind

Han mener det også må bygges flere kraftverk og mer nett som frakter strømmen dit den trengs når den trengs der.

– Men det med kraftutbygging er et konfliktfylt dilemma i seg selv, siden det har en slagside mot det som vel kan kalles naturvern?

– En hierarkisk rekkefølge på det er energisparing, deretter utbygging av vannkraft – ikke nye store inngrep, men effektivisering av eksisterende. Deretter mye mer bruk av sol, som det er ganske stort potensial for i Norge med moderne solenergi. Etter det igjen vindkraft, til vanns og lands. I den rekkefølgen. Vindkraft er ofte den mest konfliktdrevne av dem. Jeg tror ikke vi kommer unna vindkraft, men det må gjøres med en helt annen tilnærming til natur og det å få lokal aksept, sier Eide.

Krevende

Et annen ting han håper å få ut av klimatoppmøtet er enighet om klimafinansiering, som handler om hvordan å få til konkret handling i form av bistand til land som strever med å finansiere klimatiltak selv.

– Selv om vi lykkes med det ambisiøse målet med 1,5, så vil den verden være betydelig verre enn den verden vi lever i nå. Allerede nå, på 1,11 grader, ser vi mye mer skogbranner, flom, jorderosjon og ekstremvarme. Selv 1,5 grader vil være ille, men det vil være fryktelig mye verre hvis vi går forbi 1,5, sier Eide.

Ellers ønsker han også vellykkede forhandlinger om hvordan en skal forholde seg til nye og gamle klimakvoter, derunder hvordan man skal unngå dobbeltrapportering i flere land og sørge for at kvotehandel knyttes til kvoteutslipp og ikke bare blir «en slags avlat» der man kan kjøpe seg ut av sine synder.

– Dette er krevende nok om alle var enige. Når i tillegg ikke alle er enige, da blir det enda mer krevende, sier Eide.

Oljenasjonen

Norge skal sammen med Singapore lede forhandlingene rundt dette, på klimafagspråket omtalt som «artikkel 6». Det er tekniske, men politiske forhandlinger som i praksis er en omkamp om fleksibilitet overfor utviklingsland, får vi forklart.

På spørsmål på pressekonferansen om hva han tenker om oljeskepsis overfor Norge, svarer han:

– Vi mener verden er nødt til å gjennomføre en total omlegging av energisystemet så det til slutt er utslippsfritt og fossilfritt. Det er produktet av en lang reise. Vi ønsker å bidra til endringer på etterspørselssiden og utvikle teknologiske løsninger for hvordan en kan drive ned fossile utslipp, sier Eide og nevner batteriteknologi, utslippsfri hydrogen og ammoniakk.

Saken fortsetter under bildet.

PRESSEKONFERANSE: Forhandlingsleder for de internasjonale klimaforhandlingene Henrik Hallgrim Eriksen, klimaminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian.

Leif Martin Kirknes

Høyner ikke egne mål

Som NTB skrev i går har Eide ingen planer om å melde inn kuttmålene i den rykende ferske Hurdalsplattformen til FN, på 55 prosent innen 2030.

Det vil være det nasjonale politiske målet internt, mens de overfor FN vil stå på målet den borgerlige regjeringen la fram i 2020 på «minst 50 prosent og i retning av 55 prosent».

Eide forklarer at målet på 50–55 prosent er tett knyttet til den norske avtalen med EU om felles oppfyllelse av klimamålene. Under en pressekonferanse mandag forklarte han også at han mente det ville kreve en behandling i Stortinget å melde inn et nytt mål.

Klimamøtet går fra 31. oktober til 12. november, og også en delegasjon fra LO, inklusive leder Peggy Hessen Følsvik, skal reise ned.

Nettverk hadde planer om å følge konferansen fra Glasgow, men det rant på med så mange pressepåmeldinger til COP26-arrangøren at de brått måtte stenge registreringen flere uker før tiden. Nettverk vil følge opp møtet digitalt og telefonisk, med særlig oppmerksomhet rundt LOs aktivitet.