JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SKAL TIL GLASGOW: Espen Barth Eide.

SKAL TIL GLASGOW: Espen Barth Eide.

Leif Martin Kirknes

Foran klimatoppmøtet:

Espen Barth Eide: – En verden som koker over er en ulempe for de fleste forretningsområder

«1,5-gradersmålet» håper klimaministeren det blir konkret enighet om på klimatoppmøtet i Glasgow. Livet på jorda blir hardt nok da, tror han. For å komme i mål, trengs finansiering til u-land, et fornuftig kvotesystem – og nok strøm.


26.10.2021
10:40
27.10.2021 09:02

leif.kirknes@lomedia.no

Snart starter klimatoppmøtet i Glasgow, kodenavn COP26. Nyslått klimaminister Espen Barth Eide er blant dem som skal reise dit og delta noen av dagene, sammen med sin sjef Jonas Gahr Støre. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim vil utfylle den norske delegasjonen og være der blant annet noen dager Eide ikke er til stede.

– Klimatoppmøtet er etter min mening det viktigste siden møtet i Paris i 2015. Glasgow-møtet har blitt utsatt på grunn av korona, men i mellomtiden har USA valgt en ny president med en mildt sagt annen tilnærming enn den forrige. Det er også en god del sentrale industriland som ønsker å stå sammen om høye ambisjoner og tydelige leveranser på klimaomstilling og klimakutt, sier Eide.

Han legger til at det ikke har blitt noen mindre rivalisering verdens stormakter imellom. Men akkurat når det gjelder klima, mener han det er mer som forener stormaktene enn splitter.

– Vi håper de landene som ennå ikke har levert økte ambisjoner om mål og planer, kommer med det. Jeg er spent på hva vi hører fra Kina, India og Russland. Men det er en bevegelse der ute. Det er fortsatt mulig å komme med oppgraderte mål i forkant eller under møtet, sier Eide.

Energikrisen: Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

1,5 – maks

Det aller viktigste å få ut av møtet, mener Eide, er å få på plass et tydelig 1,5-graders mål. Altså at temperaturøkningen skal stabilisere seg på et maksgjennomsnitt på 1,5 grader varmere sammenlignet med begynnelsen av 1800-tallet – innen dette århundret er over.

Stigningen per nå er på rundt 1,11, og Eide erkjenner at det blir hardt å nå 1,5-målet. Paris-avtalens formulering var, løselig oppsummert, å begrense oppvarmingen til maks 2 grader, dog helst 1,5.

Selv om 0,5 grads forskjell kanskje høres lite ut som trinn i celsiusskalaen, forsikrer Eide om at forskjellen mellom 1,5 og 2 grader i praksis har en voldsom innvirkning på verdensklimaet.

«En økning på 1,5 grader vil fortsatt resultere i stigende havnivå, blekning av korallrev, økt tørke, flom, sterkere stormer og annen type ekstremvær. Men til sammen vil det være mindre ekstremt enn det man vil se ved 2 graders økning,» påpeker FN på sine nettsider.

– Etter Parisavtalen har vi fått en annen innsikt i forskjellen på 1,5 og 2 grader. Det er en mye mer alvorlig forskjell i effekt og kostnader mellom de to. Å holde seg innunder 1,5 er veldig krevende, og betyr at man nå ta mye større grep enn tidligere og ta problemstillingen mye mer på alvor sammenlignet med 2 grader hvor man hadde hatt litt mer tid å gå på, forklarer Eide.

Money talks

Eide henviser til denne ukas store klimanyhet, der en rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon, FNs organ for meteorologi, som viser at konsentrasjonen av drivhusgasser nådde et rekordnivå i 2020 og dessuten økte mer i fjor enn gjennomsnittet det siste tiåret. Korona til tross.

– Det er veldig, veldig, veldig alvorlig. Det har veldig alvorlige konsekvenser om man mislykkes å sette en tydelig kurs på dette, sier Eide.

Men klimadepartementet ser med glede at 1,5-gradersmålene har fått større oppslutning nå enn for to år siden, da det var ganske kontroversielt. Det gir seg utslag blant annet i næringsliv der «bærekraft» er på alles lepper.

– Alle snakker om mulighetene det grønne skiftet gir. Det er ingen snakk om at alt var bedre før. Man skal prøve å gripe muligheten og få opp farten. Vi ser at mange institusjonelle investorer krever 1,5-graderskompatible planer i alt de investerer i. «Money talks», sier Eide.

Han peker også på EU-strategien «Europas grønne giv», som først ble lagt fram i 2019. Målet der er et klimanøytralt EU innen 2050 og utslippskutt på minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-tallet. Det foreligger også beskrivelser om hvordan dette skal skje.

– EUs grønne giv er uten noen som helst tvil den mest ambisiøse planen for å oversette Parisavtalen til handling, sier Eide.

Krevende

Ifølge FN må verden kraftig begrense utslippene av karbondioksid og andre drivhusgasser, og slutte å kutte ned trær, nesten helt innen 2050 for å nå 1,5-målet, og gjenstående utslipp må kompenseres for gjennom karbonfangst, eksempelvis gjennom skog.

I tillegg er det slik at karbondioksid holder seg i atmosfæren i rundt 100 år etter de først ble sluppet ut, og derfor må det legges ned en beinhard innsats nå på 2020-tallet for at kloden ikke skal «ettersteke».

Målet om 1,5 er så vanskelig å nå at flere har tatt til orde for at det er umulig i praksis.

Men Eide legger til at samtidig som han fortsatt står fast på 1,5-målet, er det slik at jo hardere du prøver, jo bedre blir i det minste utfallet. Dessuten finnes det ikke noe egentlig alternativ, og de siste året har fungert som en oppvekker, tror han.

– En verden som koker over er en ulempe for de fleste forretningsområder. De tingene man har sett skje i Bangladesh og Mosambik har nå skjedd i land som USA, Nederland og til og med i Sibir. Det utløser større krav om handling, som har gitt større politisk press. Derfor blir jeg mer optimistisk enn pessimistisk, sier han.

Trenger mer kraft, mer linjer, mer effektivisering

– En kan vel legge til grunn at strøm og energi, og da selvfølgelig helst fornybar energi, spiller en sentral rolle i elektrifisering og det å få ned utslipp. Hvordan kan vi sikre at vi har nok energi tilgjengelig og at den er billig nok til at folk ønsker å ta den i bruk?

– Det blir ikke noe klimahandling uten tilstrekkelig fornybar energi og den vil i hovedsak være elektrisk, som enten skal brukes som elektrisk energi eller konverteres til for eksempel hydrogen, svarer Eide.

For å sikre energi mener han det først og fremst er viktig å bruke den fornuftig, det vil si energieffektivisere.

– Den energien du ikke bruker, ved å isolere hus bedre eller å gå over til elektrisk transport som i seg selv bruker mindre energi enn fossil, er det billigste svaret, sier Eide.

Fikk du med deg denne? EL og IT-leder Jan Olav Andersen mener energieffektivisering vil gi flere arbeidsplasser

– Kommer ikke unna vind

Han mener det også må bygges flere kraftverk og mer nett som frakter strømmen dit den trengs når den trengs der.

– Men det med kraftutbygging er et konfliktfylt dilemma i seg selv, siden det har en slagside mot det som vel kan kalles naturvern?

– En hierarkisk rekkefølge på det er energisparing, deretter utbygging av vannkraft – ikke nye store inngrep, men effektivisering av eksisterende. Deretter mye mer bruk av sol, som det er ganske stort potensial for i Norge med moderne solenergi. Etter det igjen vindkraft, til vanns og lands. I den rekkefølgen. Vindkraft er ofte den mest konfliktdrevne av dem. Jeg tror ikke vi kommer unna vindkraft, men det må gjøres med en helt annen tilnærming til natur og det å få lokal aksept, sier Eide.

Krevende

Et annen ting han håper å få ut av klimatoppmøtet er enighet om klimafinansiering, som handler om hvordan å få til konkret handling i form av bistand til land som strever med å finansiere klimatiltak selv.

– Selv om vi lykkes med det ambisiøse målet med 1,5, så vil den verden være betydelig verre enn den verden vi lever i nå. Allerede nå, på 1,11 grader, ser vi mye mer skogbranner, flom, jorderosjon og ekstremvarme. Selv 1,5 grader vil være ille, men det vil være fryktelig mye verre hvis vi går forbi 1,5, sier Eide.

Ellers ønsker han også vellykkede forhandlinger om hvordan en skal forholde seg til nye og gamle klimakvoter, derunder hvordan man skal unngå dobbeltrapportering i flere land og sørge for at kvotehandel knyttes til kvoteutslipp og ikke bare blir «en slags avlat» der man kan kjøpe seg ut av sine synder.

– Dette er krevende nok om alle var enige. Når i tillegg ikke alle er enige, da blir det enda mer krevende, sier Eide.

Oljenasjonen

Norge skal sammen med Singapore lede forhandlingene rundt dette, på klimafagspråket omtalt som «artikkel 6». Det er tekniske, men politiske forhandlinger som i praksis er en omkamp om fleksibilitet overfor utviklingsland, får vi forklart.

På spørsmål på pressekonferansen om hva han tenker om oljeskepsis overfor Norge, svarer han:

– Vi mener verden er nødt til å gjennomføre en total omlegging av energisystemet så det til slutt er utslippsfritt og fossilfritt. Det er produktet av en lang reise. Vi ønsker å bidra til endringer på etterspørselssiden og utvikle teknologiske løsninger for hvordan en kan drive ned fossile utslipp, sier Eide og nevner batteriteknologi, utslippsfri hydrogen og ammoniakk.

Saken fortsetter under bildet.

PRESSEKONFERANSE: Forhandlingsleder for de internasjonale klimaforhandlingene Henrik Hallgrim Eriksen, klimaminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian.

PRESSEKONFERANSE: Forhandlingsleder for de internasjonale klimaforhandlingene Henrik Hallgrim Eriksen, klimaminister Espen Barth Eide og politisk rådgiver Maria Varteressian.

Leif Martin Kirknes

Høyner ikke egne mål

Som NTB skrev i går har Eide ingen planer om å melde inn kuttmålene i den rykende ferske Hurdalsplattformen til FN, på 55 prosent innen 2030.

Det vil være det nasjonale politiske målet internt, mens de overfor FN vil stå på målet den borgerlige regjeringen la fram i 2020 på «minst 50 prosent og i retning av 55 prosent».

Eide forklarer at målet på 50–55 prosent er tett knyttet til den norske avtalen med EU om felles oppfyllelse av klimamålene. Under en pressekonferanse mandag forklarte han også at han mente det ville kreve en behandling i Stortinget å melde inn et nytt mål.

Klimamøtet går fra 31. oktober til 12. november, og også en delegasjon fra LO, inklusive leder Peggy Hessen Følsvik, skal reise ned.

Nettverk hadde planer om å følge konferansen fra Glasgow, men det rant på med så mange pressepåmeldinger til COP26-arrangøren at de brått måtte stenge registreringen flere uker før tiden. Nettverk vil følge opp møtet digitalt og telefonisk, med særlig oppmerksomhet rundt LOs aktivitet.

26.10.2021
10:40
27.10.2021 09:02



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker