Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Fagbevegelsen har lang erfaring med omstilling, men det som skjer akkurat nå har høyt tempo og stort omfang, fastslår EL og IT-leder Jan Olav Andersen.

– Det er mye fokus på arbeidsplasser som kan skapes av ny teknologi, men det vil også slås ut mange arbeidsplasser, sier han.

For at folk skal være med på dette, mener han det må skapes en «omstillingstrygghet» som skaper en bro mellom trygghet og nødvendige endringer. Han skjønner at omstilling kan skape bekymring.

– Det er klart at når fundamentet for livet ditt, som kanskje er arbeidsplassen, blir utrygt, så blir man engstelig. Da må politikk, næringsliv og fagbevegelse spille på samme lag og skape rammene der det ikke er det du går fra, men det du skal gå til som fremstår som mest attraktivt. Politikken har en viktig rolle å spille der, sier han.

Les også: – Man må tegne et bilde av framtida som folk tror på og vil være en del av. I dag mangler det bildet.

Ta med folk, ikke miste folk

– Mens hvis du har en nyliberalistisk tankegang som sier at vi ikke skal ta hensyn til eldre arbeidere, så går det galt. Det er vår rolle å sørge for at politikken tar hensyn til disse menneskene, sier han.

Andersen mener fagbevegelsen må sørge for at det finnes en kompetansepolitikk som tar på alvor den enorme forflyttingen av arbeidsplasser.

– Vi må ha en kompetansepolitikk som sikrer at det er de samme folkene som er i jobb som også får mulighet til å få de nye jobbene. Det er ikke til hjelp hvis det bare er nye folk som får de nye jobbene, og de gamle går ut av jobben sin og blir ledige, mener Andersen.

Han mener det trengs en helt annen kompetansepolitikk enn hva som har vært så langt og savner at «livslang læring» blir et begrep med konkret og meningsfullt innhold for folk. Det må det bli hvis folk skal «bli med på reisen» og ikke bli stående fast i jobber som forsvinner, fastslår han.

Gjøre teknologi til arbeidsplasser

– Et begrep vi har brukt lenge, men som vi ikke har klart å fylle med konkret innhold, er hva vi mener med livslang læring og arbeidsplassen som læringsarena. Vi må greie å fylle de begrepene med konkret innhold slik at du faktisk oppkvalifiserer deg hele tiden, sier Andersen, som legger til at det ikke finnes noen fasitløsning på dette, det vil variere fra folk til folk, fra yrke til yrke og fra bransje til bransje.

I andre enden mener han folk må kunne stole på at velferdsstaten sikrer det sosiale fundamentet for folk når utrygghet oppstår, ordninger som gjør at du risikerer å bli bunnløst fattig.

I tillegg mener Andersen at offentlig finansierte forskningsmiljø må hjelpe til med å finne ut av hvordan teknologi kan bli omgjort til arbeidsplasser.

– I hvilken grad teknologi skaper arbeidsplasser, avhenger i stor grad av hvordan vi utnytter det. Vi har masse naturlige fortrinn og skal ikke begynne å gjøre noe helt annet. Vi blir ikke Silicon Valley, men kan bruke teknologien til det vi er gode på, som maritim næring og industrien, sier Andersen.

Har et ansvar

Andersen var blant flere deltakere i en panelsamtale på gårsdagens Kommunalkonferanse, arrangert av LO Kommune. Der var også Norsk Sjøoffiserforbund representert, ved seniorrådgiver Jens Folland. Han mener fagbevegelsen kan oppleve en interessekonflikt med å se fremover mot teknologisk utvikling.

– Medlemmene kan føle seg truet av digitalisering, omskolering og andre ting, og da blir det vanskelig for fagforeningene å prioritere det som er best om ti år framfor det som er best nå, sier han.

Men han legger til at fagbevegelsen samtidig har et soleklart ansvar for å legge til rette for omstilling og få medlemmene med på laget.

Samtidig erkjenner Folland at det kan være tøft å omstille seg etter å ha hatt samme jobb i kanskje 30 år og så pepres full av prat om digitalisering og automatisering, samtidig som man kanskje finner selv grunnleggende PC-bruk komplisert.

– Da skjønner jeg at utryggheten kommer. Vår oppgave som fagforening er å møte den utfordringen med dem, sier han.

Fagskole essensielt

Sjøoffiserforbundet har sammen med Fafo kartlagt behovet man ser i fremtiden for deres type yrker, slik at medlemmene vet hva som kommer og samtidig er trygge på at forbundet står der med dem og sørger for at de ikke blir overflødige.

Folland vektlegger behovet for etter- og videreutdanning, der det er anslått at opp rundt en million nordmenn trenger formelt kompetansepåfyll de neste årene. Han tror fagskolene kan være en del av løsningen.

– Vi ser kompetansegapet komme, hvor infrastrukturen ikke er på plass. Særlig har vi i fagbevegelsen mast om at vi trenger dette. Vi trenger å få på plass gode rammer for fagskolen, med kursmuligheter som tar høyde den erfaringsbaserte kompetansen sammen med ny digital kompetanse. Vi trenger å ha et sted der folk som står i arbeidslivet kan gå inn og hente ut kompetanse. Det er essensielt, sier han.

Follands slagord er at teknologi skal forenkle, ikke forlegge. Være til glede for arbeidsstokken, og ikke bare bedriftseieren.

Må lytte og ta på alvor

Odd Christian Øverland, forbundssekretær i Fagforbundet Post og Finans, var også til stede. Han poengterte at det er viktig å få fram budskapet om at en seier i kampen MOT teknologien vil føre til store tap innenfor samfunnsutvikling og utvikling på arbeidsplassene.

– Det er viktig i så stor grad som mulig å omstille fra det å gjøre arbeidsoppgavene vi er vant til å gjøre, til å være i stand til å utføre nye arbeidsoppgaver, og samtidig skape trygghet blant våre medlemmer, sier han.

Det er viktig i denne prosessen å lytte til bekymrede medlemmer, understreker han. De må få med seg at tilbakemeldingene er tatt med inn og skal brukes til å skape løsninger i tråd med medlemmenes behov og forventninger, i samarbeid med de tillitsvalgte og virksomhetene.

Øverland skriver gjerne under på Follands poeng om fagskoler.

– Mangelen på studieplasser på fagskolen er noe vi har savnet og etterlyst. Jeg skulle ønske jeg kunne få de riktige politikerne i tale slik at de sier at antallet plasser på fagskolen skal økes, sier han.

Familievennlig utdanning

Han vektlegger også viktigheten av å kunne få undervisning nær hjemmet, slik at det er forenlig med familielivet for dem som har kommet til det stadiet i livet.

– Mange har behov for å ha mulighet til kompetansebygging der de er, og at de ikke må dra til et helt annet sted der familiesituasjonen gjør det vanskelig. Å ha etter- og videreutdanning der du bor, gir bedre mulighet for ny kompetanse, og nettopp den digitale løsninger gir oss mulighet til å finne gode løsninger på det – hvis vi vil, sier Øverland.

Han oppfordrer alle i fagbevegelsen til å samarbeide for å presse fram en konkret og tydelig politikk som gir nok studieplasser, godt tilbud i fagskolen og et bredt utdanningsområde.

– Slik at vi kan møte utfordringen som ligger i framtida på en positiv måte og ha tro på at det blir bra for oss, sier Øverland.

Ikke på 1-2-3

Han minner om at det under den industrielle revolusjon også skjedde omfattende omstilling, der mange folk måtte omskolere seg vekk fra manuelt arbeid. Det var nok stressende for folk da også, men det er langt flere folk i arbeid nå enn det var da, poengterer han.

I situasjonen vi er i nå skal en samtidig huske på at det er mulig å ta tiden til takke, at «omstilling» ikke trenger å panikk-rushes i løpet av få dager, mener Øverland.

– Disse endringene skjer ikke med «big bang», de skjer over tid. Vi må bruke den tiden til å finne de gode endringene og finne løsningene som gjør at vi opprettholder en høy grad av arbeidsstyrke og en lav arbeidsledighet, sier han.