Forbundslederen heier på EL og IT-ungdommene
På 2000-tallet kjempet Geir Ove Kulseth (43) for at ungdommen skulle ta mer plass i EL og IT Forbundet. Nå gleder han seg over at ungdomsarbeidet står sterkere enn noen gang.
PÅDRIVER: Geir Ove Kulseth (foran) mener EL og IT-ungdommen er viktig for forbundet og var i sin tid pådriver for at ungdommen skulle ta mer plass. Han gjestet den sentrale ungdomskonferansen på Sørmarka i helga.
Knut Viggen
knut.viggen@lomedia.no
For første gang har EL og IT Forbundet en leder med bakgrunn fra forbundets ungdomsarbeid. Geir Ove Kulseth (43) var i sin tid en av dem som jobbet hardt for at ungdommen skulle ta større plass i forbundet. Det har vært en stor suksess.
– Ja, det var sånn det starta. Jeg satt noen år lokalt som ungdomsrepresentant i Trøndelag, men aldri sentralt, men jeg ble på en måte med der også etter hvert, forteller forbundslederen.
I helgen gjestet han den sentrale ungdomskonferansen på Sørmarka for første gang, et snaut halvår etter at han ble valgt som forbundsleder.
– I starten var jeg veldig kritisk til det sentrale ungdomsutvalget, for det var en turkomité som arrangerte tur med Kielferga en gang i året. Det gadd jeg ikke være med på, forklarer Kulseth.
Forbundsstyret
Han sier han sammen med flere andre la en plan om at ungdommen skulle inn i forbundsstyret, de skulle ha en ansatt på forbundskontoret og i tillegg penger til aktiviteter.
– Vi tok ikke alt på en gang, så vi gikk for en plass i forbundsstyret først, sier Kulseth.
Det skjedde fra og med landsmøtet i 2006, som var det første Kulseth var med på.
– Det var vel og bra, men det er ikke tvil om at det å få en som sitter på heltid var nøkkelen. Og det skjedde da Dagfinn Svanøe, som var leder i det sentrale ungdomsutvalget, ble ansatt på forbundskontoret i 2011, sier Kulseth.
Gubbete før
– Hva betyr ungdomsarbeidet for EL og IT i dag?
– Det betyr at vi har tilgang på engasjerte ungdommer, og så er det aller viktigste at ungdommene tar på seg verv, sier forbundslederen og viser til at flere av delegatene på Sørmarka i helgen også er tillitsvalgte i sin bedrift.
– Det er det aller, aller viktigste
– Det var mer «gubbete» før?
– Ja, da jeg begynte satt det ungdomsrepresentanter som var på samme alder som jeg er nå, altså 43 år, sier Kulseth.
Ungdommene hadde plass i distriktsstyrene helt fra starten i 1999. Det ble plassert noen der som man ville ha inn i styret uavhengig av om man var ung eller ikke, forklarer Kulseth.
Etter hvert kom diskusjonene om aldersgrenser. I dag er aldersgrensen for å sitte i det sentrale ungdomsutvalget det året du fyller 30.
LOs «yngste» forbund?
EL og IT Forbundet er et av de «yngste» forbundene i LO-familien. En tredel av medlemmene er 30 år eller yngre.
– Betyr ungdomsarbeidet noe for rekrutteringa til forbundet?
– Ja, det tror jeg, det har vi jo sagt helt siden starten at vi må ut og bruke ungdom til å verve andre ungdommer. Vi har noen skrekkhistorier fra før i tida da det kom «gamle kaller» på 55 og skulle verve. Det fungerer ikke, mener Kulseth.
Sandra ble gjenvalgt
32 deltagere fra 12 distrikter deltok på den sentrale ungdomskonferansen, der det foruten valg ble jobbet med nytt handlingsprogram, det kommende kommune- og fylkestingsvalget samt solidaritetsungdommen.
Sandra Åberg Kristiansen ble gjenvalgt som leder for tredje gang. Og nå merker hun at ungdomsutvalget er blitt mer drevne.
– Det er en veldig veldig fin gjeng, og nå merker du at noen begynner å bli ganske erfarne. Da jeg ble ungdomsleder i 2019 skjedde det store utskiftinger, store deler av det sentrale ungdomsutvalget forsvant ut, så fikk du pandemi, og så fikk man ikke den naturlige opplæringa i distriktene heller, men nå er det bra, sier Kristiansen.
Videre om psykisk helse
På Sørmarka snakket forbundslederen om framtidas arbeidsliv, der store oppgaver skal fordeles på færre hender enn i dag. Det står også alt for mange unge utenfor arbeidslivet, utfordringen blir å få så mange som mulig til å delta.
– Næringslivet må legge bedre til rette for å inkludere folk med ulike utgangspunkt for å jobbe, skolesystemet må styrkes for at flere skal fullføre utdanningen, samfunnet må legge bedre til rette for livslang læring og fokuset må økes på psykisk helse i våre bransjer, forklarer Kulseth.
Det siste punktet var nettopp det EL og IT-ungdommen tok opp på landsmøtet i mars. Der ble det vedtatt et eget kapittel i handlingsprogrammet om psykisk helse.
– Det første vi gjorde etter landsmøtet var å booke et møte med Rådet for Psykisk Helse. De ga oss mange og gode råd. På Arendalsuka ble jeg invitert til en debatt om psykisk helse, der jeg fortalte hva vi i EL og IT var opptatt av. Nå er vi veldig interessert i å få innspill fra dere ungdommer på dette, sier Kulseth.