JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Strømprisen

Fornybar kraft kommer folket til gode, viser ny analyse

Kraftinntekter fra fornybarnæringen går i stor grad tilbake til velferd og politiske prioriterte formål, viser en analyse i regi av NHO-foreningen Fornybar Norge.
ARBEIDSPLASSER: Vestland er det fylket som får mest av de kommunale og fylkeskommunale inntektene fra fornybarnæringen samtidig som det skaper mange arbeidsplasser. Her er energimontører i Eviny i arbeid utenfor Bergen. ARKIVBILDE

ARBEIDSPLASSER: Vestland er det fylket som får mest av de kommunale og fylkeskommunale inntektene fra fornybarnæringen samtidig som det skaper mange arbeidsplasser. Her er energimontører i Eviny i arbeid utenfor Bergen. ARKIVBILDE

Leif Martin Kirknes

knut.viggen@lomedia.no

I 2022 bidro fornybarnæringen med 150 milliarder kroner i inntekter til det offentlige og skapte ringvirkninger som la grunnlaget for 60.000 arbeidsplasser.

Det viser en ny ringvirkningsanalyse som Vista Analyse har utført på oppdrag fra Fornybar Norge.

– Fornybarnæringen skaper arbeidsplasser over hele landet, og bidrar til store skatteinntekter til staten og vertskommunene for kraftproduksjon. En positiv tilnærming til ny kraftproduksjon og strømnett er en av de aller beste strategiene for kommuner som ønsker vekst og utvikling, sier Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge.

Av de 150 milliarder kronene som næringen bidro med til offentlige budsjetter i 2022, gikk 130 milliarder kroner til staten og 20 milliarder kroner til kommuner og fylker.

– Analysen viser tydelig at kraftressursene kommer folket til gode. Gjennom skatter og ulike ordninger for lokal kompensasjon, sikres store inntekter til velferd og andre viktige formål som politikerne prioriterer. Dette gjelder hvert år, men særlig i år som 2022 med høye strømpriser, sier Haga.

NY RAPPORT: Leder for Myndighetskontakt hos Fornybar Norge, Robert Kippe (t.h.) overleverer rapporten til energiminister Terje Aasland (Ap).

NY RAPPORT: Leder for Myndighetskontakt hos Fornybar Norge, Robert Kippe (t.h.) overleverer rapporten til energiminister Terje Aasland (Ap).

Ingeborg Aarø, Fornybar Norge

I 2018 bidro næringen med 69 milliarder kroner til offentlige inntekter. Disse var fordelt på 55 milliarder kroner til staten, og 14 milliarder kroner til kommuner og fylker.

– Selv om dette er lavere enn tallene for 2022, er det fortsatt et betydelig bidrag til velferd og andre gode formål. Pengene til staten var nok til å dekke bevilgningene til politiet, barnetrygden, kontantstøtten og jordbruksavtalen det året, sier Åslaug Haga.

Ringvirkningsanalysen ble presentert og overrakt til energiminister Terje Aasland 11. desember. Selve analysen er utarbeidet av Vista Analyse og har dannet grunnlag for en rapport skrevet av Fornybar Norge.

Hovedfunn

Analysen viser hva slags betydning fornybarnæringen har for norsk økonomi og norske arbeidsplasser er.

Her er noen av hovedfunnene:

• Fornybarnæringen og dens ringvirkninger sysselsetter totalt 60.000 personer i Norge. Av disse er 17.000 direkte sysselsatt i næringen, mens ytterligere 43.000 arbeidsplasser skapes gjennom kjøp av varer og tjenester i privat sektor.

• Antall personer som er direkte sysselsatt i fornybarnæringen i Norge har økt med 28 prosent siden 2008, eller med i snitt 1,9 prosent per år de siste 15 årene.

• Med 2500 arbeidsplasser er Vestland det fylket i Norge som har den største andelen av personer som er direkte sysselsatt i fornybarnæringen. Oslo er på andreplass med rundt 2150 arbeidsplasser, mens Akershus er på tredjeplass med 1700. 

• Vestland er det fylket i Norge som får mest av de kommunale og fylkeskommunale inntektene fra fornybarnæringen. I 2022 var de samlede inntektene til Vestland fylke fra fornybarnæringen på nesten 5 milliarder kroner. Rogaland var på andreplass med samlede inntekter fra næringen på rundt 2,7 milliarder kroner, mens Agder og Viken var på delt tredjeplass med 2,4 milliarder kroner.

– Nei til kraft har en prislapp

Leder for Myndighetskontakt hos Fornybar Norge, Robert Kippe, mener rapporten er en tydelig beskjed til kommunene som sier nei til ny kraft eller nett.

– Dette nei'et kommer med en prislapp, nemlig høy strømpris og tapte muligheter, sier han.

Analysen er basert på tallene fra 2022, da strømprisene var høye - særlig i Sør-Norge. Men også i et normalår får det offentlige gode bidrag fra bransjen.

– Derfor har vi vært opptatt av å ta med tall fra 2018 for å vise at inntektene også bidrar mye i et normalår, sier Kippe.

På tross av at Fornybar Norge mener kraftbransjen bidrar både til velferd og arbeidsplasser gir det seg ikke utslag i noe spesielt høyt tempo på utbygging av ny kraft og nytt nett.

– Men vi merker en positiv vind i mange kommuner. Vi har besøkt regioner som jobber godt. Kommunene ser at fornybar energi er en bra strategi for ny vekst, både i form av arbeidsplasser og andre inntekter. Det er til og med et godt tiltak mot forgubbing, framholder Kippe.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse