Fra jakten på summetonen til kunstig intelligens

Fredag 27. oktober feire Telenors forskningsavdeling 50-årsjubileum med stolthet og kake. I løpet av fem tiår har ialt 900 forskere satt sitt preg på Norges og verdens teknologiske utvikling.

– De neste 50 årene vil være vel så viktige som de foregående, sier Telenors forskningsdirektør Bjørn Taale Sandberg.

12 edsvorne menn

I 1967 stod forskerne i det nyopprettede Telegrafverkets forskningsinstitutt overfor en utfordring. Hvordan skulle de digitalisere telenettet og legge til rette for at alle i Norge kunne få telefon? Odd Gutteberg (75), som jobbet i 25 år i forskningsavdelingen og som fortsatt foreleser ved NTH i Trondheim, husker hvordan starten var.

– Vi var 12 edsvorne menn som flyttet inn på Kjeller. Vi startet med blanke ark med forskning i en etat som hadde lav tillit ute blant folk, vi var nærmest utskjelt. Husk at på den tiden var det fortsatt mange som ennå ikke hadde fått telefon, selv om de hadde ventet i årevis. Det var slik at vi nesten ikke turte å kjøre rundt i Televerkets biler i frykt for å bli dratt ut av bilene, forteller Gutteberg.

Forskerne gjorde pionérarbeid på mobilnett, både NMT og den senere internasjonale standarden GSM. I dag forskes det på 5G, kunstig intelligens, tingenes internett og stordata.

SMS, Internett og YouTube

I løpet av de siste 50 årene har Telenors forskningsavdeling påvirket og utviklet sentrale deler av digitaliseringen. Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør i Telenor, understreker likevel at alt ikke er gjort alene.

– Forskningen er global og gode løsninger kommer først når resultater deles på tvers av landegrenser og miljøer, men våre forskere har kommet med betydelige bidrag til teknologiutviklingen de siste 50 årene, forteller Sandberg.

I 1981 ble Nordisk mobiltelefoninett (NMT) lansert som den første automatiserte og kommersialiserte mobiltelefonitjenesten. Det innebar at samtalene ble koblet dit de skulle i Norden uten menneskelig innblanding. Resultatet var at Telenors forskningsavdeling også fikk stor innflytelse i arbeidet med den globale standarden GSM som ble lansert litt over et tiår senere.

I GSM-arbeidet bidro Televerkets forskere også til utviklingen av SMS. Systemet var egentlig utviklet for å gi varsel om mottatte talebeskjeder, og selv ikke det internasjonale teamet som jobbet på dette så det fulle potensialet i teknologien. I dag sender vi flere milliarder SMS hver dag.

Verdensledende

Men de tidlige årene bestod ikke utelukkende av arbeid med mobilnett.

– De fleste vet ikke at Norge var blant de tre første i verden som fikk internett. De to andre var USA og Storbritannia. På 80-tallet var Norges internett kun en knapp i forskningsavdelingen på Kjeller, og de forsket på ting som i dag er helt dagligdags, som søkemotor og internettsider. Browseren Opera var et resultat av dette arbeidet, og ble til slutt et eget selskap, forteller Sandberg.

En av dagens mest populære apper, YouTube, bruker teknologi utviklet av Telenors forskningsavdeling, fordi algoritmer laget av Telenors forskere inngår i videostandarden MPEG4.

– Spennende periode

Berit Svendsen, i dag leder for Telenor i Skandinavia, jobbet selv i forskningsavdelingen i flere år. Hun kom til avdelingen i 1988, rett fra NTH.

– Det har vært en fantastisk historie, sier hun og bekrefter at Televerket var en av landets mest utskjelte etater.

– Norge hadde et av de dårligste telenettene i Europa. I mange år var bevilgningene over statsbudsjettet små, sier Berit Svendsen.

– Da jeg begynte på Televerkets Forskningsavdeling var det riktignok ikke hvite frakker lenger. Jeg ble satt inn på et kontor for å lese tykke protokollsett. Det første året var det verste i min karriere, men så fikk jeg se lyset og begynte å jobbe med ISDN, forteller hun.

– For meg var årene i forskningsavdelingen en utrolig spennende periode hvor vi så hvor stort og viktig datakommunikasjon ville bli for bransjen og ikke minst for samfunnet. Jeg tror forskningen sammen med bransjen vil bidra til å løse de virkelig store samfunnsutfordringene innen helse, samferdsel og byplanlegging for å nevne noen områder, sier Berit Svendsen.

Norge var tidlig ute med 3G, men det tok først virkelig av med Iphone og 4G. I dag er Norge kåret til det beste mobillandet i verden med en en kapasitet på 54 MB/sek.

Jobber med 5G

– Vi er i full gang med forskning på utviklingen av 5G-standarden og har jobbet med det en stund, selv om 5G nok ikke realiseres før rundt 2020. Andre viktige områder for oss nå er kundeinnsikt, analyse av datamengdene til Telenor, maskinlæring, organisasjonsmodeller, ny teknologi og markedsdynamikk, sier Bjørn Taale Sandberg.

Forskningen har også som mål å bidra til teknologi med stor samfunnsbetydning. I samarbeid med Harvard University begynte Telenors forskningsavdeling i 2013 en studie i Pakistan hvor anonymiserte og aggregerte mobilitetsdata kunne brukes til å forutse spredningen av denguefeber.

- Denguestudien er et eksempel på hvordan forskningen kan ta i bruk mobilitetsdata, og anvende det for å løse samfunnsproblemer, avslutter Sandberg.

– Ett av de viktigste prosjektene for Telenor i 2018 blir å utvikle et nødtjenestenett på 4,5 G. Da er vi et stykke på vei. Det meste av det vi har av utfordringer i dag kan løses med 4,5 G. Så får vi noen nye utfordringer med blant annet selvkjørende biler, som vil kreve full 5G. Der er vi ikke helt ennå og i starten blir det nok snakk om utbygging i mindre områder - såkalt business-cases, sier Berit Svendsen.

Kunstig intelligens og denguefeber

Dagens stab på 45 forskere jobber med et bredt felt av temaer innenfor teknologi, samfunnsutvikling og brukervaner. Resultatene tas i bruk av hele konsernet.

– Telenors forskningsavdeling er helt sentral for oss i vår forretningsutvikling, både i Norge og globalt. Forskerne jobber på prosjekter i alle våre forretningsenheter og gir viktig innsikt og kunnskap når vi skal utvikle nye produkter og tjenester for våre kunder. Samtidig bidrar deres arbeid til at industrien kan ta stegene inn i fremtidens teknologier og løsninger, sier konsernsjef Sigve Brekke.

Forskningsavdelingen har alltid jobbet over lange linjer, og tidlig forskning er nødvendig selv om de teknologiske produktene eller endringene ikke skjer før flere år senere.