KNUT VIGGEN

Knut.viggen@lomedia.no

– Dette er vårt rekreasjonsområde, det er her vi går for å få påfyll. Nå raseres dette for all framtid, sier Hans Anton Grønskag, leder i aksjonsgruppa Nei til vindkraft på Frøya.

Vi står utenfor porten til anleggsområdet et kvarters biltur fra kommunesenteret Sistranda. Her skal det komme 14 vindturbiner, hver på 180 meters høyde. Det dekker et område på 6,6 kvadratkilometer Hver turbin får et fundament like stort som en halv fotballbane. Veiene som skal frakte elementene til turbinene får en bredde på 15 meter. Anleggsarbeidene har pågått for fullt siden juni. På motsatt side ligger leiren demonstrantene har etablert, med blant annet en blodig modell av en vindmølle og kors for alt som blir ødelagt eller forsvinner med vindkraften. Det er kors for hubro, havørn og smølalirype, men også for sjelefred, sunn fornuft og lokaldemokrati.

(artikkelen fortsetter under bildet)

UTBYGGING: Porten inn til utbyggingsormådet på Frøya. Da vi var der var veien inn til området stengt.

Knut Viggen

– Det er ikke en «park», det er et kraftverk. Det er heller ikke en arbeidsplass, for når anleggsperioden er over vil det ikke være mye arbeidsplasser her. Katastrofen er at de legger det på en øy som er 76 meter høy på det høyeste. Ingen på øya vil være uberørt, sier han.

– Trønderenergi er gisler i denne saken. De har inngått partnerskap med storkapitalen, uten å ha kompetanse til å gå inn i forhandlinger med dem, mener Grønskag.

Tysk kapital

Grønskag skapte furore tidligere i år da han gikk ut og sammenlignet vindkraftutbyggingen med tysk okkupasjonstid. Bakgrunnen var at Trønderenergi opplyste at de hadde inngått et samarbeid med tyske Stadtwerke München (SWM), om fire eksisterende parker og fire nye utbygginger, hvorav Frøya er en av dem, samt et nytt operatørselskap som skal bygge, drifte og utvikle prosjektene videre. SWM står for 70 prosent av eierskapet, Trønderenergi for 30 prosent.

Grønskag er en kjent mann på Frøya, både som lærer, forfatter, dikter og musiker. Han sier hans engasjement mot vindkraftutbyggingen på Frøya startet allerede i 2002.

En folkeavstemning i 2005 ga et knapt ja-flertall i befolkningen for vindkraft. Direktoratet for Naturforvaltning var samtidig klare på at Frøya ikke skulle bygges ut, blant annet av hensyn til fuglelivet.

I 2012 ble det likevel gitt konsesjon for utbygging. Og da ble det heller ikke noen ny folkeavstemning, selv om Grønskag tror det ville ha gitt et stort nei-flertall. For stemningen blant folk var allerede da i ferd med å snu.

– De humanistiske perspektivene ble ikke berørt i disse konsesjonene. I stedet ble det gitt dispensasjoner, noe som er en vederstyggelighet. Det viser bare at fornminneloven og naturmangfoldsloven står svakt i Norge, mener Grønskag.

– Sinne og avmakt

Han sier følelsen av sinne og avmakt over det som skjer er sterk.

– Dette er nærnaturen til folk. Det vises med all tydelighet både her på Frøya, i Flatanger og på Finnskogen.

Grønskag snakker seg varm om prosessene rundt vindkraftutbyggingen, om kommuner som ikke har kompetanse, om et sviktende forvaltningssystem, om dispensasjoner som ble gitt, men ikke overholdt, om en utbygger som truet med erstatningskrav, et kommunestyre som snudde og sa nei og en ny folkeavstemning på Frøya 2. april som ga nesten 80 prosent flertall mot vindkraftutbygging.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LEIR: Fra demonstrasjonsleiren til motstanderne av vindkraft på Frøya.

Knut Viggen

Men utbygging ble det likevel. I juni kom meldingen om at kommunen hadde gitt opp kampen og så sent som i forrige uke ble det kjent at det ikke hadde lykkes å få tyske SWM med på å droppe prosjektet. Motkravet var at det i så fall måtte finnes et nytt fornybarprosjekt på 60 MW i kommunen, noe som ikke lot seg gjøre.

– Vi fortsetter aksjonene. Kommunaldepartementet har friskmeldt et ulovlig fattet vedtak hos fylkesmannen, sier Grønskag.

Nå er saken oversendt sivilombudsmannen, men det er ikke noen rettsinstans.

– Denne uavhengige jussen er ikke NVE vant med, men vi håper sivilombudsmannen kommer med en avgjørelse i vår favør, sier Grønskag.

Skuffet over forbundsledere

Grønskag har vært mangeårig LO-medlem, i Skolenes Landsforbund, men sier han er skuffet over de tre forbundslederne som før helgen gikk ut og tok vindkraften i forsvar.

Les: Industrien trenger vindkraft.

– Det handler fortsatt om vekst og om troen på at teknologien skal redde oss. Men det er grenser for hvor mye teknologien kan bidra med. Det er jo et skrekkscenario hvis alle verdens biler skal elektrifiseres, Batteriene vil kreve alt som finnes av sjeldne metaller, tror Grønskag.

Han mener det er kravet om fortsatt vekst det må gjøres noe med. Som nobelprisvinner Trygve Haavelmoen sa da han en gang ble konfrontert med begrepet «bærekraftig utvikling» - Det finnes ikke bærekraftig utvikling, bare stagnasjon og tilbakegang.

Grønskag sier vi later som om framskrittet og utviklingen er noe vi ikke styrer. Men det er noen som styrer det.

– Når du overlater infrastrukturen og allemansretten og energien til de private får du slike løsninger.

– Et nytt føydalsamfunn og en ny føydal-adel vokser fram. Politikken er å vise alternative utviklingsveier. Vi har ressursene til det, vi kunne ha stått oss bedre, sier Grønskag.

Angst for framtiden

– Jeg skjønner ikke hvorfor fagbevegelsen ikke reagerer på dette. Tenk hvor mange håndverkere og reparatører som forsvinner. Ingenting repareres lenger, alt skal kastes. Det sier litt om at det mangler humanisme i arbeidslivet, sier han.

Han er skuffet over folk som Snorre Valen, Eirik Solheim og Bård Vegar Solhjell som i følge han alle har vært eksponenter for den teknologiske drømmen. Mange av miljøorganisasjonene, som Zero, Bellona og WWF får også passet sitt påskrevet. Og Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet.

– Han er en av de virkelig store pådriverne. Høyre og Ap er verstingene her og samler de ivrigste Acer- og EU-tilhengerne. Vi blir også advart mot å rokke ved EØS-avtalen.

Grønskag mener klimakrisen og naturtapet er så akutt at vi internasjonalt må sette spørsmål ved begrepet vekst.

– I Norden er det slik at markedet skal styre, det er en farlig ideologi. Det å vokse opp i en sånn ideologi skaper tapere, sier han.

– Jeg har syv barnebarn, og har angst for dem. De skal være perfekte på alle måter. Det finnes ikke noe mål om mest mulig glede, trivsel, mening ved livet. Det savner jeg ved samfunnsoppdraget, sier han.

Grønskag er født og oppvokst på Sistranda. Den gang besto bygda bare av småbruk.

– Det var husdyr som var avla for lokalt for å klare seg lokalt. Det fantes kyr som kunne klatre i fjell. Nå erstattes dette med nydyrking på nye områder, konstaterer han.

– Stem på småpartiene

Grønskag håper lokalvalget i dag vil skape nye allianser i kommunestyret på Frøya. Han har selv sittet som representant for SV, men har meldt overgang til Rødt, som stiller liste for første gang. Sammen med SV, Sp, MdG og Pensjonistpartiet, som også er nye, er dette partier han håper vil bli valgets vinnere.

– Vi har anbefalt folk å stemme på småpartiene, sier han.

Facebook-siden «Nei til vindkraft på Frøya» har nå nesten 11.000 medlemmer. I januar var det 1.750. Grønskag sier motstanden ikke hadde gått uten Facebook-siden. Mange i kommentarfeltet uttrykker raseri og avmakt. Men han er klar på at alle skal slippes til i kommentarfeltet.

– Kutter vi ut folkene på ytterkantene gjør vi noe farlig, sier han.

Han mener det er gode sjanser for at «Motvind» kan blir en folkebevegelse. Det er lagt opp til at det skal være en medlemsorganisasjon.

– Vi håper det skal bli en paraplyorganisasjon for alle aksjonsgruppene i hele landet. Da snakker vi om 300.000 potensielle medlemmer, sier han.

Grønskag sier de samarbeider og har lært mye av Miljøvernforbundet og Kurt Oddekalv om hvordan de skal aksjonere.