Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Saken gjelder en heismontør som ble utsatt for et uhell i 2017. Han besvimte plutselig og slo hodet sitt i betonggulvet da han falt fra stående stilling.

Det forelå ingen ytre omstendighet som utløste besvimelsen. Etter hendelsen var han sykmeldt lenge.

Forsikringsselskapet avslo heismontørenes krav om yrkesskadeskadeerstatning, fordi fallet ikke skyldtes noen ytre påvirkning.

Arbeidstaker, og etterhvert LO juridiske, mente årsaken til fallet ikke hadde noen betydning, og at det måtte betegnes som en yrkesskade.

Det har ikke vært noen tvil om at skaden har oppstått på arbeidsplassen i arbeidstiden, men spørsmålet som har gått flere rettslige runder de siste årene har dreid seg om besvimelsen skal kunne godkjennes som en yrkesskade, eller ikke.

LO-advokatene har engasjert seg i denne saken fordi saken med heismontøren som falt ikke er den eneste de har hatt, der forsikringsselskap har avslått yrkesskadeerstatning.

Her kan du lese hele dommen.

Tapte og vant

Tingretten mente nei, og at det måtte foreligge en ytre påvirkning som knyttet skaden til arbeidet. Heismontøren anket og argumenterte for at det ikke kan stilles noen krav om sammenheng mellom skaden og arbeidet.

Et poeng i saken er at NAV ikke stiller noe slikt krav for å tilkjenne stønad etter reglene om arbeidsulykke, på tross av at folketrygdeloven definerer arbeiduslykker som en "plutselig eller uventet ytre hendelse".

Borgarting lagmannsrett var enig med arbeidstaker da saken kom opp høsten 2023. Forsikringsselskapet anket saken og Høyesteretts ankeutvalg bestemte seg likevel for å fremme saken til behandling.

4-1 i Høyesterett

Da Høyesterett behandlet saken i september, landet flertallet på fire at forarbeidene og formålet med yrkesskadeerstatningsloven § 11 er at fall som skjer på arbeid uten en ytre påvirkning, og der skaderisikoen ikke er økt – som for eksempel fall fra stående posisjon på flatt underlag – ikke er omfattet av arbeidsulykkebegrepet.

Så lenge sykdom eller at noen blir brått dårlig ikke kan føres tilbake til en ytre hendelse på jobb, så anses det ikke som dekket ifølge Høyestterett, skriver LO-advokatene.

Mindretallet på én støttet heismontøren og LO juridiske, og mente at tilfellet skulle være dekket.

Mindretallet mente at det viktigste argumentet var lovgiverens forutsetning om at folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven skal tolkes likt – og at folketrygdloven har blitt tolket slik at disse tilfellene er dekket i lang tid.

Å gå bort fra en slik tolkning til den skaddes ugunst, burde være en oppgave for Stortinget, mente mindretallet.