JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NY UTGAVE: I dag kommer den nye smittestopp-appen, med blant annet forbedret personvern.

NY UTGAVE: I dag kommer den nye smittestopp-appen, med blant annet forbedret personvern.

Leif Martin Kirknes

Koronakrisen

Helsemyndighetene prøver på nytt med smitteapp

Smittestopp-appen kommer i helt ny utgave mandag. Kritiske røster fra forrige runde liker metodikken bedre nå, men håper myndighetene ikke overselger appen.



21.12.2020
09:12
22.12.2020 09:44

leif.kirknes@lomedia.no

Mandag lanseres appen Smittestopp – vi velger her å kalle den «Smittestopp 2». Den forrige Smittestopp-appen, la oss kalle den «Smittestopp 1», ble lagt ned i høst etter å ha fått massiv kritikk fra teknologiske og juridiske kretser fra allerede før den var lansert og fortløpende utover våren.

I utgave 2, som har blitt laget de siste månedene, skal det meste av dette være fikset. Det er nesten bare navnet som bærer likhetspreg hvis man sammenligner med foregående utgave.

Blant annet er prosessen med utviklingen av appen vesentlig mer åpen, og ikke minst er den nye appen basert på en helt annen teknologi og metode enn forrige.

Men vil Smittestopp 2 faktisk stoppe smitten? Fredag diskuterte teknologer og jurister både hva som gikk feil i 1-eren, hva som kan være potensialet i 2-eren, og hva vi kan lære av hele prosessen.

Supplement

Blant annet ser panelet ut til å enes om at folks tillit til slike apper kan ha fått seg en smell for baugen, og at det blir viktig nøyaktig hva som kommuniseres i forbindelse med nylanseringen.

– Det må være en balanse. En app er ikke det mest effektive virkemiddelet for å stoppe smitten. Betydningen av appen må ikke overdrives, sier Simen Sommerfeldt, teknisk direktør i IT-selskapet Bouvet, og en av de mange teknologene som i vår var med på varsle om at appens førsteutgave ikke var god nok.

Trond Arve Wasskog, teknisk direktør i IT-selskapet Bekk, og også blant den første appens kritikere, er enig.

– Manuell, klassisk smittesporing er den beste metoden og nøkkelen for å bremse smitten fram til vi får vaksinen. Sporing av nærkontakter på telefon er ikke smittesporing. Det er i beste fall et supplement, sier Wasskog.

(Artikkelen Fortsetter under bildet)

Det juridiske fakultet ved UiO har hatt en webinarserie om rettsstaten og korona. 18. desember var turen kommet til FHIs smittestopp-app. Fv. Simen Sommerfelt, Kristine Bergtora Sandvik, Trond Arve Wasskog, Johannes Brodwall og Mona Naomi Lintvedt.

Det juridiske fakultet ved UiO har hatt en webinarserie om rettsstaten og korona. 18. desember var turen kommet til FHIs smittestopp-app. Fv. Simen Sommerfelt, Kristine Bergtora Sandvik, Trond Arve Wasskog, Johannes Brodwall og Mona Naomi Lintvedt.

Skjermdump

Totalforståelse

Mona Naomi Lintvedt, stipendiat ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, mener det er nødvendig å vurdere hvordan teknologien man vil innføre vil påvirke samfunnet.

– Digitalisering er ikke teknologi, men samfunnsutvikling. Du må jobbe tverrfaglig helt fra starten, og ikke bare på slutten, sier hun.

Les også: Inga Strümke håper du går fra å bli skremt til å bli spent om kunstig intelligens

Johannes Brodwall, programvareingeniør i Sopra Steria, minner om at teknologer ikke alltid lager lure ting.

– Man kan få en «high» av å skrive kode, der det ikke alltid er så lett å vurdere nytteeffekten mens man sitter i det. Det er viktig å ha i bakhodet at teknologer synes det er kjempegøy å lage ting, uavhengig av nytte, sier han, som også er blant teknologene som var ute og slo alarm mot hvordan Smittstopp-appen var laget, og som har bidratt med råd til den nye.

Sommerfeldt mener det finnes andre områder som heller kunne blitt prioritert opp, framfor app-utvikling. Integrasjon mellom labsystemer og manuelle smittesporingssystemer kunne det vært mye viktigere å finne en bedre løsning på, mener han, men legger til at likevel er de aller beste anti-korona-tilakene analoge:

– Sosial distansering og testing er det som gjelder, siden sykdommen har en inkubasjonstid. Det ser vi i Europa også, der er det ikke så mye suksess med å flytte smitten vekk. Det blir vaksinen som gjør det, sier Sommerfeldt.

Begynnelsen

Vi spoler tilbake til mars i år. Alvoret har truffet Norge. Det er korona-kaos. Krisestemning. Nedstenging. Rådville nordmenn hamstrer dopapir. Vi ser bilder fra andre land med fulle sykehus, likhus og biler fulle av kister. Dette er noe vi ikke har opplevd maken til i vår levetid. Hva skal vi gjøre?

Simula Research Laboratory tar kontakt med Folkehelseinstituttet (FHI). Ideen om å lage en app for sporing av kontakter kommer til syne. En idé mange land fikk på samme tid, men som ble løst på litt forskjellige måter. I Norge får Simula oppdraget med å lage appen. Det ser ut til å være stor optimisme.

– Det ble sagt at «nå skal vi lage en app og den skal nærmest stoppe pandemien». Det var det som startet vårt engasjement, sier Wasskog.

Det går innmari fort for seg. 27. mars kommer det en forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll som regulerer behandling av personvernopplysninger. Så husker Wasskog at appen ble lansert med brask og bram 16. april, og at Erna sa «bruk smittestopp hvis du vil ha friheten tilbake».

– Da brast det for meg. «Det går ikke. Det går for langt,» sier Wasskog, som reagerte på overoptimismen om at appen skulle klare å stoppe pandemien.

Kjempedatabase

I tillegg hadde den norske appen problemer knyttet til personvern i måten den var laget på. Den samlet inn GPS-posisjoner og brukte i tillegg bluetooth-teknologi for å spore folk. Den kunne vite hvem som beveget seg i nærheten av hvem, hvor og når, for på denne måten å kunne bruke disse dataene til å kunne varsle om nærkontakter ved smitte. Denne informasjonen ble fortløpende ble lastet opp til en sentral server hos myndighetene. Det betyr at all data om bevegelsesmønstre og kontakter ble lagret sentralt, også for dem som ikke var smittet.

– Da får du en sentral database for hvem som har vært i kontakt med hvem, i hele Norge, som er ganske inngripende, sier Brodwall.

Da appen ble lansert, var debatten om appen allerede i gang. EUs personvernråd kritiserte smittesporingsapper som benyttet innsamling av posisjonsdata. Teknologer var kritiske. Amnesty og akademia begynte å lufte sin skepsis. Datatilsynet kom på banen. Pressen begynte å skrive om det.

Personvern vs. helse

Google og Apple hadde i starten av april varslet at de ville samarbeide om funksjoner dedikert til smittesporing. De ville lansere en type teknologi som, for både iPhone og Android, ville benytte en form for bluetooth-basert smittevarsling der en ikke kan spore enkelttelefoner over tid, og som heller ikke trengte å loggføre GPS-posisjoner. Data ville lagres lokalt og kringkastes først når smitte ble påvist, og da i anonymisert og usporbar form.

Simen Sommerfeldt minnes det å kritisere appen var en komplisert diskusjon å begi seg ut på, all den tid det virket som at alle midler måtte kunne brukes i kampen mot en pandemi der svært mange folk døde. For hva er viktigst, personvern eller helse?

Sommerfeldt visste at Google og Apple var på gang, og var derfor sjokkert over hvordan Smittestopp 1 var bygget opp, basert på omfattende overvåking. Han og to andre sentrale debattanter i saken, nemlig Wasskog og Brodwall, begynte å diskutere hvordan de kunne formidle et konstruktivt og realistisk budskap for å få på plass en bedre løsning.

De mente kort fortalt, at; ja, teknologi kan benyttes som et hjelpemiddel i situasjonen vi står i. Men teknologien Norge hadde tatt i bruk var unødvendig inngripende, mens det fantes alternativer som var mindre inngripende.

Les tilsvar fra Folkehelseinstituttet lenger ned i artikkelen!

60 signerte

Deres kritikk tok også for seg et annet personverns-problem med «Smittesporing 1», nemlig at Folkehelseinstituttet ville bruke GPS-data opprinnelig samlet inn til smittesporing, til også å analysere bevegelsesmønstre, for på den måten får oversikt over folks reisevaner under pandemien.

De skrev et opprop som tok til orde for å bruke smittesporingsappen kun til smittesporing, og eventuelt ha forskning i en egen app. De ønsket også bruk av smittesporings-teknologien fra Apple og Google.

Blant annet argumenterte de i oppropet med at en sentral database med alle app-brukerens kontakter og geografiske plasseringer over alt ville kunne være svært uheldig i feil hender.

– Hvis dette hadde fått fortsette, så hadde det være den mest omfattende og inngripende masseovervåking i nasjonens historie, med både GPS og kontakter. Det hadde vært vanvittig, sier Wasskog.

I tillegg ønsket de tre, og alle de etter hvert de samarbeidet med oppropet om, mer åpenhet og en prioritering av de mest personvernsvennlige tekniske løsningene.

60 folk, av dem mange teknologer og jurister, signerte oppropet. Det ble lagt ut 19. mai, med alle sektorer representert; privat næringsliv, offentlig sektor og akademia. Oppropet vakte oppsikt også i EUs personvernskretser og ble skrevet om i New York Times.

Dobbeltfunksjon

Mona Naomi Lintvedt mener appen tabbet seg ut på å innlemme et forskningsprosjekt i smittesporingsappen. Hun mener appens smittesporingsteknologi også manglet gode nok drøftinger av menneskerettigheter. Det kunne blitt tatt en diskusjon der helse ble drøftet opp mot personvern, som kanskje kunne endt i en avklaring av det kunne være formålstjenlig å vekte helse tyngre.

Samtidig som en pandemi er veldig alvorlig og kan utvide mulighetsrommet for å iverksette tiltak, må tiltakene være formålstjenlige, og det finnes en grense for hva myndighetene kan tillate seg å gjøre, påpeker hun.

Lintvedt lurer på om myndighetene selv forsto hvor inngripende denne appen faktisk var. De forsvarte appen med nebb og klør i alle debattkanaler langt inn i sommerferien.

– Det gikk litt langt. Kanskje det gikk litt prestisje i det. Det kan bli et problem framover også, hvis man velger å bruke et innsalg og en polemikk som gjør det krevende, som «hvis du vil ha hverdagen tilbake må du bruke appen».

Stopp og restart

Tidlig i juli mottok FHI en midlertidig stoppordre fra Datatilsynet. FHI sa i en pressemelding at de var skuffet, men at de da allerede hadde stoppet all innsamling av data etter Datatilsynets varsel 12. juni og et Stortingsvedtak fra 16. juni om å dele appen i to; en til sporing og en til forskning.

I september ble appen vraket.

Samme måned startet arbeidet med å få i gang en ny versjon. Denne gangen ble det lagt ut på et anbud, der blant annet ønsker om bruk av teknologi og åpenhet sto tydelig spesifisert. I oktober ble det klart at danske Netcompany fikk oppdraget. De hadde fra før laget den danske smittestopp-appen.

– Riktig start

Teknologene setter mye større pris på hvordan FHI og helsemyndighetene går fram denne gangen.

Blant annet er det fastslått at Apple- og Googles korona-funksjonalitet skal brukes, og selve prosjektutviklingen er mer gjennomsiktig.

Det er blant annet åpen kildekode, som betyr at hvem som helst kan lese oppskriften programmererne har punchet inn, og det er ulike faglige råd involvert, som fortløpende kommer med innspill.

– Denne gangen har de startet med riktig innfallsvinkel: at appen gjør det den skal, og ikke mer. I tillegg er det mye mer åpenhet og transparens, sier Brodwall.

(Artikkelen Fortsetter under bildet)

NY APP: Lettfattelig informasjon under veis ved oppstart av den nye appen.

NY APP: Lettfattelig informasjon under veis ved oppstart av den nye appen.

Skjermdump

Lydhørt for innspill

Brodwall sitter selv i det tekniske fagrådet som kommer med innspill, og har allerede lastet inn et utkast av programmet på telefonen så han kan teste det ut for å komme med gode tilbakemeldinger. Natt til fredag satt han oppe til klokka ett fordi han sammen med en kollega og noen kjenninger fra NTNU fant en bedre løsning for anonymitet som de kunne programmere inn i koden og spille inn til Netcompany, legger han til.

Utover teknisk fagråd, er det også brukerfagråd, der blant annet Blindeforbundet, Seniornett og innvandrerorganisasjoner sitter – og det er full åpenhet mellom rådene, som gjør at for eksempel Blindeforbundets brukerekspert også følger med på diskusjoner hos det tekniske rådet. I tillegg er rådenes diskusjoner åpne for hvem som helst som ønsker det, ifølge Brodwall. Per nå er det over 100 som diskuterer det teksniske rundt appen i en egen chattekanal, sier han.

Kommunisere nøysomt

Wasskog mener det blir spennende å se hvordan appen virker og hvor mye tillit den får i befolkningen. En slik app er avhengig av at mange bruker den hvis den skal ha mulighet til å gi effekt. I Europa er det kanskje appene i Finland og Irland som gjør det best, og der er bruken på 30–40 prosent, forteller han.

Sommerfeldt har også fått mer ro i sjela av de tekniske løsningene og selve prosessen rundt den nye appen. Men han vil fortsatt advare om å legge altfor mye vekt på den nye appen som noe som skal være Det Store Våpenet mot koronaen.

– Jeg er bekymret for om myndighetene lover for mye, at de sier «nå blir samfunnet bra igjen». Det må være en balanse mellom å love for mye og å få folk til å bruke appen. Det ligger et kommunikasjonsarbeid imellom der, sier han.

Andre områder

Den store jobben blir å få opp igjen tilliten til befolkningen slik at de tar løsningen i bruk. Det var ikke til hjelp at myndighetene helt til i høst sto fast på at den gamle løsningen var meget bra, mener Sommerfeldt.

Han er ellers også urolig for at appen kan gi folk falsk trygghet.

– Jeg er litt bekymret for at når Smittestopp 2 lansers på mandag, så tenker folk at nå kan de besøke bestemor. Men så viser det seg at man er smittet, og så blir bestemor syk, sier han.

Lindtvedt peker på at appen har noen juridiske grenser, der den ikke kan være lovpålagt å bruke, og at appen i seg selv heller ikke kan pålegge brukerne handlinger.

Det er et helt juridisk minefelt rundt en slik app, mener hun, og kommunikasjonen må skje med omhu. Samtidig må folk forstå at smittesporingsappen er frivillig, mens smittesporing i seg selv er en plikt, påpeker hun.

– Kunnskapsløse politikere og rådgivere

Sommerfeldt har i prosessen fått en oppfatninga av at «politikerne ikke skjønner et pøkk» om teknologi. Det finner han skremmende.

– Det var problemet med dialogen på Stortinget; de snakket jo uten å forstå hva de snakket om. Det ble en polarisert og ukvalifisert prat. Rådgiverne og talerne kan altfor lite, og det skremmer meg veldig. Det er uheldig hvis politikeren vedtar saker de ikke forstår konsekvensen av, sier Sommerfeldt.

Han etterlyser en organisasjon der man drøfter det som skjer i overlappen mellom politikk, teknologi og samfunn.

– Politikerne forstår ikke hva de driver med, så de trenger en måte som gjør at de ikke lager en løsning som George Orwell hadde vært misunnelig på da han skrev 1984, sier han.

Han skal installere den nye appen.

– Jeg håper du gjør som meg og installerer den. Men husk: Det er fortsatt vaksine, avstand, testing og manuell smittesporing som gir størst effekt, skriver han på Facebook på mandag, og gratulerer FHI med lanseringen.

– Det føles godt å ha bidratt til dette.

– Ment som supplement

Assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen, svarer følgende på teknologenes innsigelser om appens førsteutgave, og om tankene for versjon 2:

– Vi har ment hele tiden at digital smittesporing er et supplement, ett av flere tiltak, ikke et tiltak som alene stopper smitteutbredelsen.

– Er dere, i retrospekt, enige i at «versjon 1» hadde sine feil når det gjelder bl.a. personvern? Gikk det litt prestisje i å forsvare appen?

– Vår intensjon har hele tiden vært å finne løsninger og tiltak som vi tror vil kunne avhjelpe utbruddshåndteringen. Første versjon av Smittestopp hadde et bredere formål og vi tok noen teknologivalg vi mente var riktige gitt den situasjonen vi var i. Personvern ble vurdert ut fra situasjonen vi var i. Våre valg har ikke vært basert på prestisje men på vurderinger av hva vi ut fra et beredskapsperspektiv har ment at er viktig.

Lærte mye av appen

– I hvilken grad var menneskerettigheter/personvern en del av diskusjonene før en første appen?

– Menneskerettigheter og personvern er alltid med som en del av diskusjoner og vurderinger når vi utvikler og tar i bruk digitale løsninger som behandler personopplysninger. Dette er forholdsmessighetsvurderinger, og vurderes ut fra situasjonen man er i, formålet og nytteverdien til løsningen.

– Hvorfor kunne en ikke vente på Google og Apples tekniske løsninger?

– Vi kunne ha ventet, svært mange gjorde det, men vi og mange andre lærte også mye av løsningene som ble utviklet og tatt i bruk før Google og Apple tilgjengeliggjorde sitt rammeverk. Situasjonen i mars var alvorlig og vi hadde svært inngripende samfunnsmessige tiltak som vi var bekymret for kunne ha store konsekvenser for befolkningen og samfunnet.

Vil gi mye informasjon

FHI forventer at den nye appen vil kunne være et nyttig tillegg til andre tiltak, og at den kan gi litt ekstra trygghet for at man kan bli varslet og selv varsle om mulig smitte i situasjoner hvor man ikke kjenner de man har vært i nærheten av.

– Hvilket budskap vil dere kommunisere ut i forbindelse med utgave 2 av appen?

– Vi vil informere om at dette er en frivillig og samtykkebasert app som er ett av flere tiltak for å håndtere koronavirusutbruddet. Ved hjelp av appen kan man både bli varslet dersom man har vært i nærheten av en smittet, og man kan velge å varsle gjennom appen når man selv er smittet. Videre vil vi fortelle at det ikke samles inn data om den enkelte, ingen vil få vite hvem som er smittet eller hvem som blir varslet, sier Knudsen, og fortsetter:

– For at appen skal virke må flere velge å ta den i bruk, og velge å varsle når man blir smittet – men selv om det en lavere andel av befolkningen som velger å laste ned og ta i bruk appen, så vil appen være et nyttig tillegg til manuell smittesporing. Jo flere som velger å bruke den jo høyere nytte blir det for den enkelte og for samfunnet.

Samlet effekt

– Hvordan skal tillit bygges opp igjen med 2-erutgaven, etter det som skjedde med første versjon?

– Vi har basert arbeidet vårt i høst på utstrakt åpenhet og vi vil fokusere på å gi god informasjon om hvilke prinsipper som ligger til grunn og hvordan appen fungerer.

– Hvilke kriterier må slå til for at versjon 2 skal anses som en suksess?

– Enhver smittekjede som blir stanset ved at man har fått varsel gjennom appen og dermed unngår å spre smitte videre anses som en suksess. Den ultimate suksessen er at det blir lavere smittespredning, men det blir umulig å relatere en slik effekt til ett enkelt tiltak. Her er det kombinasjonen av alle kontaktreduserende tiltak, hygienetiltak, testing, smittesporing og etter hvert vaksine som samlet vil gi effekt.

Har jobbet med andre tiltak samtidig

– Finnes det andre teknologiske problemer en kunne ha prioritert å løse for å forbedre bekjempelsen av pandemien framfor å lage en app?

– Vi har parallelt jobbet med mange andre digitaliseringstiltak for å styrke håndteringen av situasjonen. Raskere og digital innsending av opplysninger om positive tilfeller, smittesporingsverktøy som understøtter den manuelle smittesporingen, oppslagsmulighet for innbygger og helsepersonell i prøvesvar og SMS varsling til innbygger om at prøvesvar er tilgjengelig på Helse-Norge er eksempler på digitaliseringstiltak det har vært jobbet med.

– Legges det for lite vekt på andre forhold enn teknologi ved valg av teknologiske løsninger, som eksempelvis teknologiens påvirkning på samfunnet?

– Det viktigste for oss er tiltak som styrker smittevernet og bidrar til håndtere utbruddet. Noen tiltak vil være teknologiske løsninger, men de aller fleste tiltakene vi jobber med handler ikke om teknologi, men om å redusere kontakt og smitterisiko.

Stille før pressekonferanse

Helsedepartementet ønsker ikke å svare på kritikken som har fremkommet i denne saken, før pressekonferanse om den nye appen mandag klokka 12:45.

Da får vi opplyst at Bent Høie muligens kan komme med et overordnet svar, men at FHI må svar for detaljene.

Vi forela dem kritikken fredag kl. 14:30, og ønsket å få svar på samme spørsmål som vi stilte FHI, i tillegg til følgende spørsmål: «Politikere og deres rådgivere (på generell basis) får kritikk for meget mangelfull forståelse av teknologi, noen kommentar til dette?»

Vi kommer tilbake med artikkel fra pressekonferansen.

LOGO: Slik er logoen til den nye appen.

LOGO: Slik er logoen til den nye appen.

Skjermdump

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.12.2020
09:12
22.12.2020 09:44



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

Privat

Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør

Bjørn Inge Bergestuen/Frp

Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere


Flere saker