JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
INGA STRÜMKE: Forsket på bruk av maskinlæring innenfor partikkelfysikk i sin PhD-grad og forsker nå på kunstig intelligens hos Simula Research Laboratory. Mandag gjestet hun LO IKTs konferanse.

INGA STRÜMKE: Forsket på bruk av maskinlæring innenfor partikkelfysikk i sin PhD-grad og forsker nå på kunstig intelligens hos Simula Research Laboratory. Mandag gjestet hun LO IKTs konferanse.

Skjermdump

Kunstig intelligens: Inga Strümke håper du går fra å bli skremt til å bli spent

Kunstig intelligens er et verktøy. Det er vi som velger om og hvordan det skal brukes, sier forskeren.



08.12.2020
15:12
08.12.2020 16:10

leif.kirknes@lomedia.no

Inga Strümke fra Simula Research Laboratory ser at folk kan være bekymret for trender som kunstig intelligens og automatisering, som er deler av «den fjerde industrielle revolusjon», men minner om at nytteverdien kan være stor.

Noen yrker kan gå tapt. Men sånn har det alltid vært ved de store veiskiftene opp igjennom historien.

Før i tiden var vekkerklokke et eget yrke, med folk som gikk rundt og knakket på vinduer. Det samme gjelder tenning av gatelys, oppkobling av telefonsamtaler og stabling av bowlingkjegler. Livet har blitt mer praktisk siden den tid, uten at folk flest tenner spesielt mange lys for gatelystenner-yrket.

Men det er klart, litt annerledes er den fjerde revolusjon, der den virtuelle og digitale verden innlemmes stadig tettere i våre liv. I denne omgang er blir maskinene selv i stand til å ta beslutninger, uten å være avhengig av menneskelig tilsyn. Diagnostisere seg selv. Reparere seg selv. I mange tilfeller ta bedre valg. Og alt som kan forklares, kan automatiseres.

Ta styring!

– Jeg vil påstå at vi ikke helt har styring på hva dette vil gjøre med den økonomiske og politiske maktbalansen, globalt og her hjemme. Mange lurer på hva «automatisering» vil gjøre med samfunnet. Det er litt vilt, for i den setningen har «automatisering» blitt en aktør, påpeker Strümke, som derimot mener det går an å ta grep om regien ved hjelp av henholdsvis politikk og økt allmennkompetanse.

Strümke maner til at vi må forstå hva som foregår, slik at vi kan ta styringa. Det er ikke «maskinene» selv som bestemmer hva de skal brukes til. Det er oss. Og jo mer vi vet, jo mer kan vi påvirke bruken i det vi mener er ønsket retning.

– I stedet for å spørre om hvem som er best av menneske og maskin, og hva mennesker «alltid vil være best til», så må vi bestemme oss for hvilke oppgaver vi vil skal løses av maskinene, og ikke minst hvordan, sier hun.

Les også: Datatilsynets nyåpnede sandkasse skal gi nyttig og ansvarlig kunstig intelligens

Ekkokammer

I dag er det særlig store amerikanske IT-gigantene som kjører showet, som så langt ser ut til å bruke kunstig intelligens først og fremst til persontilpassede tjenester, med de fordeler og ulemper det har. Maskinene har funnet vinneroppskriften som gjør at vi bruker timesvis i tjenestene. Det gagner selskapene, men måten det skjer på gagner ikke nødvendigvis samfunnet.

• Fordel for oss: pesontilpasning er, når alt kommer til alt, en behagelig og praktisk tilværelse.

• Fordel for selskapet: du bruker masse tid på deres tjenester. Tid er penger.

• Ulempe for samfunnet: den mest effektive måten å få deg til å bli på tjenesten viser seg å være å eksponere deg for meninger du allerede er enig i («ekkokammer»), med de farene for utvikling i ekstremistisk retning som det fører med seg.

Ikke laget for å plage

Strümke mener det er sentralt å finne ut av hva som er årsaken til ønsket om bruk av kunstig intelligens i samfunnet, og å se det i et helhetlig perspektiv. Vi må stille spørsmål om hva som helt konkret er formålet for oss mennesker, mener hun.

Er virkelig formålet størst mulig verdensøkonomi og høyest mulig effektivitet? Eller er dét en måte å måle hvor bra det går? Og ikke dermed et mål som egentlig er så informativt for hvor bra vi gjør det og hvordan vi har det?

Hun mener politikere og fagforeninger kan utgjøre en rolle i å stille de rette spørsmålene. Også helt vanlige arbeider og velgere kan bli med i debatten ved å stille de rette spørsmålene til for eksempel sjefen hvis sjefen ivrer for å ta i bruk kunstig intelligens.

– Teknologi er laget for å løse problemer, ikke for å plage oss, sier hun.

Les også: Teknisk Museum skal lage IKT-basert IKT-utstilling

Mange spørsmål

• Hva betyr bruken av slik teknologi, og for hvem, og når?

• Om målet blir oppnådd, til hvilken pris? Vil det skape en bieffekt som blir større enn problemet som det var ment å løse i utgangspunktet?

• Hvordan gjør det oss bedre, og hvor går utviklingen på sikt? Hva mer vil vi ha ut av det?

– Det er vi som bestemmer hva kunstig intelligens skal løse, samt hvordan og hvorfor, sier hun.

Men å ta diskusjonen krever oppdatert kunnskap, påpeker Strümke. For eksempel med kurs eller utdanning og etterutdanning. Ikke med mål om å bli utvikler av kunstig intelligens, men med mål om å få ny forståelse av kunstig intelligens.

– Maskinene konkurrer ikke med oss. Om noe konkurrerer vi med hverandre, ved bruk av maskiner, fastslår Strümke.

Ukjente fremtidsyrker

Yrkesmessig vil det bli ledige stillinger blant annet direkte relatert til kunstig intelligens-industrien. Noen må komme opp med de gode ideene, og noen må designe dem, noen må lage dem, noe må innføre dem. Noen må føre kontroll med og evaluere kunstig intelligens.

Ellers er det som med gatelystennerne, en ting som er sikkert om fremtidens jobber er at det er vanskelig å spå hva som kommer rundt hjørnet. Ifølge World Economic Forum vil 65 prosent av dagens barneskoleelever ende opp i jobber som ikke finnes i dag. Tenkte du at du kunne bli ting som bærekraftssjef, dataanalytiker eller dronepilot mens du gikk på barneskole?

Det vil skapes helt nye jobber samtidig som levestandarden vil øke, tror Strümke. Teknologien kan på sin side gi oss et tryggere samfunn og en enklere hverdag. Strümke oppfordrer bekymrede til å trene seg på heller å bli spent enn skremt av ny teknologi.

– I det det går opp for oss hva slags revolusjon som pågår nå, tror jeg vi først blir veldig redd for konsekvensene og menneskets rolle, men så tror jeg vil blir litt spent på mulighetene, sier hun.

Les også: Hjælp, robotene kjem!

– Slutt å kalle alt «AI»

I Norge bejubler hun at det i år ble lansert en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Men hun savner tiden da Norge hadde en helt egen digitaliseringsminister til å holde i trådene. Hvis staten skal gå i front, trengs i alle fall det, mener hun. Kanskje til og med en egen dedikert kunstig intelligens-minister. I tillegg etterlyser hun penger, helst en egen post i statsbudsjettet. Digitalisering er dyrt, fastslår hun.

– Vi må øse penger inn i det her. Det er også begrenset hvor mange vi utdanner som er flinke nok, sier Strümke, som skulle likt å se våre politiske partier fortelle om sine planer for finanseiering av kunstig intelligens opp mot valget.

Hun har også troa på mer samarbeid. En omstrukturering må til, tror hun. Det er ikke bærekraftig at alle kommuner utvikler hver sin «chatbot», mener Strümke. I tillegg maner hun til å konkretisere kunstig intelligens, som har blitt et riktig så hett buzz-ord for tiden.

– Vi må slutte å kalle ting «AI» (artificial intelligence, journ.anm.). Ikke kall det AI. Si hva det er du har laget. Hva slags AI-system er det snakk om? Hva slags arkitektur er det. Er det maskinlæring?, spør hun.

Les også: Torgeir Waterhouse ber PR-bransjen «fucke off» med «fake AI»

Strümke snakket om temaet på gårsdagens LO IKT-konferanse.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
08.12.2020
15:12
08.12.2020 16:10



Mest lest

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

Privat

Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør

Bjørn Inge Bergestuen/Frp

Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden


Flere saker