JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Her rives LO-heisen

Det skulle kanskje bare mangle at organiserte fra Heismontørenes Fagforening ble satt på saken da Folkets Hus skulle oppgradere heisene. Men en selvfølge er det ikke.

Leif.kirknes@lomedia.no

Det gnistrer fra en plasmaskjærer, brenneverktøyenes Rolls Royce med dens mange fordeler sammenlignet med tradisjonelle sveiseapparat.

En siste bit av en vaierbasert heis fra rundt 70/80-tallet er i ferd med å vike for en topp moderne girløs sak med beltedrift, som sikrer en riktig så behagelig ferd for dem som skal bruke den daglig.

Det blir litt styr når det gamle fangapparatet skal geleides ut av de resterende føringene, altså skinnene, der nede i bunnen av heissjakta – det er jo tross alt heisens sikringsmekanisme vi snakker om og dessuten veier delen mer enn selv de aller største gutta på treningsstudioet hadde maktet løfte.

Men litt jukking med den elektriske talja, og smokk, så var delen ute.

Da gjenstår det bare å få delen ut i containeren utenfor, som også skal vise seg å være en økt i seg selv.

Tøffe tak

Vi befinner oss i Folkets Hus, bygget ved Youngstorget i hovedstaden der LO-toppene og flere tilknyttede forbund holder til, slik som EL & IT-forbundet.

Morten Sandaas fra heisselskapet Schindler står ute ved containeren og stusser på hvordan de skal få det blytunge gamle fangapparatet de akkurat har trillet ut opp i selve containeren.

– Man kan jo bli sliten, da vet du, etter en dags arbeid. Rivning og montasje av heis er fysisk arbeide, det er ingen tvil om det, sier han.

Akkurat montasje er forbeholdt heismontørene, men når det gjelder rivning finnes det flere aktører som gjør samme jobben.

Det frustrerer Morten, som mener rivning i likhet med montasje er en del av faget, og følgelig at heisrivere bør ha krav på samme lønn, tariff og arbeidsavtaler som dem som monterer.

Han frykter at det foregår en form for sosial dumping i disse rivningsselskapene, for med prisene det er snakk om sett i sammenheng med hvor mange de er og når på døgnet heisene rives er det noe muffens.

– Jeg mener vi må ta tilbake dette rivningsarbeidet som jeg mener tilhører vårt fagfelt, og det har jeg vært en frontfigur for i foreninga: et helt stykke arbeid.

Sikkerhet vesentlig

Ikke minst er det et særlig sikkerhetsaspekt i det å jobbe med heis, og særlig når den skal rives må tunga være rett i munnen.

Den må rives i motsatt rekkefølge av slik den ble montert, ellers kan det bli trøbbel.

Kunnskap og erfaring er sentralt.

Og så alt må være i henhold til HMS-forskriftene, slik som sertifiserte plattinger, godkjente kroker i taket, godkjent løfteutstyr, verneutstyr.

Alt må planlegges og risikovurderes.

Det finnes tragiske eksempler på hva som kan gå galt, slik som tilfellet med litauiske Ramunas Gudas, som ble ufør etter å ha blitt hardt skadet i nettopp en heissjakt.

– Den eneste sikkerheten du har når du river heis, er den faste installasjonen som er igjen. Slik som fangapparatet på heisen og regulatoren.

Akkurat det er Morten klar på, han er da også HMS-ansvarlig i foreningen. (For øvrig er han også nestleder i foreningen, klubbleder i Schindler og forhenværende verneombud.)

Men alt i alt er det opp til den enkelte montør og det enkelte selskap om de ønsker å rive heis.

Morten jobber egentlig innen service, men er blant dem som har sagt seg villig til å rive heis. Det har blitt opp mot 15 heiser siden juni i fjor.

– Det er morsomt å rive heis, og lærerikt. Jeg håper også andre bedrifter kommer mer på banen her. Bedriftene våre sparer også mye tid på å gjøre det på denne måten hvis de også skal montere den kommende heisen, fordi det er klart for rigg fordi det allerede er lys i sjakta, sertifiserte kroker, plattingen er sjekka og det henger taljer klart.

Må hente talja

Akkurat i bygget LO-toppene holder til, må man også ta hensyn til at det til tider er riktig så folksomt rundt heisene.

Folk skal til møter, forlate møter, spise lunsj og løpe ærend. For tiden har de bare to heiser de kan benytte, mot normalt tre.

Men så blir da også den kommende heisen, av typen modell 6500, mye mer behagelig og mindre bråkete når den først står klar på grunn av girløshet og beltedrift.

Maskinrom har den ikke, men det er en boks på selve heisen som er trafo. Og så er den vesentlig mindre energikrevende.

– Forskjellen på gamle og nye heiser er i stor grad finkjøringa. Du merker nesten ikke at heisen starter og stopper. Heisen vi river vekk er gammel, kanskje fra slutten av 70- eller starten av 80-tallet. Det gamle materialet er tungt og massivt, men slike heiser går, og de går lenge. De er ganske overdimensjonerte. Den nye veier kanskje seks tonn, det kan du nesten gange med fire på det vi river ut.

Ute ved containeren har kollega Erik Øvereng kommet frem til at en talje må til for å få det gamle beistet av et fangapparat opp i containeren.

Han trekker og trekker mens Morten og et par andre kolleger følger med og sørger for at apparatet er på rett vei.

Og med et brak smeller det opp i containeren.

Riverne fra Schindler puster lettet ut.

Det er fredag, og nå blir det godt med helg.

Til uka er det bare noen få rester igjen av denne sjakta.

Da er det bare to sjakter igjen før Gerd Kristiansen og Hans Felix omsider kan nyte en topp moderne heishverdag.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse