Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Hjemmekontor er ikke noe nytt og innovativt fra denne siden av 2010-tallet. På Digitaltmuseum.no finnes det for eksempel bilder av hjemmekontor som ser skikkelig gamle ut. Men det er ikke til å stikke under stol at slike hjemmekontorer fotografert i svart-hvitt ikke var noen teknologiske høyborger i moderne sammeheng.

Moderne hjemmekontor kan man kanskje si har bakgrunn fra 90-tallet, mens konsepter som (hjemme)PC-er og internett var på fremvekst. Det var da hjemmekontor virkelig begynte å bli et «hot» forretningsområde for blant annet Televerket og Telenor (som jo byttet navn fra førstnevnte til sistnevnte i 1994).

Da vi i fagbladet Nettverk i disse hjemmekontortider uforvarende snublet over et videoarkiv fra Telenors egen internkommunikasjon på den tiden, kunne vi ikke dy oss: Dette måtte vi viderebringe!

Mye av tingene mange av oss bedriver tiden med i disse korona-tider var nemlig også ting man dreiv med i forrige årtusen.

ISDN

I 1996 var Telenor i ferd med å lansere ISDN til privatmarkedet, en digital telefonteknologi som hadde to store fordeler:

1) Det var to telefonlinjer i én, så man kunne ringe opp internett (som var slik man kom seg på internett på den tiden) med den ene og samtidig bruke den andre til å prate med andre mennesker med eller motta faks. (Dette var jo før mobiltelefoner og internett hadde blitt skikkelig vanlig. Det fantes noen metoder for sanntidskommunikasjon/chatting over internett, men folk flest var ikke på internett uansett, i alle fall ikke veldig lenge av gangen, og av dem som var der var det ikke alle som brukte slike tjenester.)

2) Hastigheten: 64 kbit/s (=0,64 mbit/s). Det er til å le av i dag, men på den tiden var det hele 8 kbit/s mer enn hva man på det meste kunne få ut av et analogt modem. Alle bits og bytes telte når nettsider med bilder skulle lastes inn, det kunne til tider gå... treigt. Så 64 kbit var helt glimrende! Videre kunne man, hvis man var ekstra ivrig, koble opp linjen dobbelt og få svimlende 128 kbit/s (på bekostning av at man måtte betale dobbelt opp med telleskritt (på den tiden betalte man på tidsbasert prising) og ikke lenger kunne bruke telefonen til å ringe med).

– Kryper tilbake til hjemmekontoret

Asbjørn Moen i Telenor var produktsjef for privatmarkeds-ISDN på den tiden, og som seg hør og bør tidlig ute med hjemmekontor. Han mente at han kunne klare å leve uten ISDN på grunn av tilgang på løsninger som mobiltelefoner og personsøkere, men at det definitivt gjorde livet enklere.

(Video)

– Jeg kryper tilbake til mitt hjemmekontor hvis jeg har behov for det, sa han til Telerapport, Telenors egne interne videosendinger for selskapets ansatte.

Sågar kunne han snakke med folk via billedtelefoni.

– Man får en helt annen kontakt dersom man ikke har mulighet til å se hverandre fysisk, sa Moen i 1996.

Det samme året lanserte Telenor en spådom om at vanlig telefon, trådløs telefon og mobiltelefon kom til å smelte sammen.

(Video)

– Nå kan vi altså se fram til den dagen der vi kan ha samme telefon hjemme som på vei til jobben, som på jobben, sa Dag Melgaard fra informasjonsavdelingen til Telenor.

Personlig telekontor

Selskapet lanserte samme år også en slags egen hjemmekontor-pakkeløsning, «Telenor personlige telekontor».

Et kontor i nettet som kunden kan aksessere hvor som helst, når som helst, som selskapet forklarte det.

(Video)

Et fullverdig kontor i selve nettet, inklusive blant annet sending og mottak av telefaks og mulighet for å sende meldinger til personsøkere som støttet slikt og GSM-mobiltelefoner (altså SMS, kan man si), samt epost og vanlig brev.

Pluss sending av teleks, som for all del ikke må forveksles med telefaks.

Gigantavtale med Statoil

I 1997 inngikk Statoil en gigantisk avtale med Telenor om innkjøp av hjemmekontor til 10.000 av sine ansatte.

(Video)

– En investering i menneskene, ikke maskinen, poengterte Statoils ledelse.

Det er samme år som Telenor lanserte en ny plattform for telefonkonferanser, der man kunne ha både dataanrop, billedanrop og telefonianrop på en og samme plattform, alt styrt via et pc-program i stedet for å få det satt opp manuelt.

Det medfulgte også blant annet avstemmingsfunksjonalitet.

(Video)

Les også: Bra hvis korona gir mer videokonferanse

Digital læring

Lærere var på hugget allerede i 1996 når det gjelder bruk av IT i undervisning.

– Jeg tror en god del lærere har innsett at vi må forholde oss til data som et hjelpemiddel i undervisningen, sa en.

– Hiv deg utti det, det er spennende!, sa en annen.

(Video)

Det skal legges til at ikke alle var like store fans av Telenors innsalg til Skole-Norge.

Tron Øgrim, journalist/politiker/forfatter (1947 – 2007), mente utdanningsminister Gudmund Hernes på 90-tallet var for treig i avtrekkeren og dessuten for opphengt i Telenor og for lite opptatt av statens ansvar for å få skolene digitalisert via statseide Uninett.

Det kommer fram på hans personlige hjemmeside, eller blogg som man ville kalt det i dag.

Valg foran tv-skjermen

Nå om dagen er det sikkert mange som tilbringer ettermiddagene med øynene vendt mot nettets mange strømmetjenester eller kanskje drar på nett-shopping. De færreste har i alle fall behov for å dra til bankkontoret.

Også dette var man tidlig ute med på 90-tallet. Telenor hadde lignende tjenester via Canal Digital, muliggjort av nye satellitter som Thor 2.

– Canal Digital vil tilby økt underholdningstilbud og interaktive tjenester via Thor 2. Det vil for eksempel dreie seg om tjenester som internett, video on demand, home shopping og home banking, sa Telenors interne nyhetsanker i 1996.

(Video)