JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
MØTE: Erna Solberg og Tina Bru, med gjester.

MØTE: Erna Solberg og Tina Bru, med gjester.

Skjermdump

Hydrogen kan gi mange abeidsplasser - men det haster om Norge skal ligge på toppen, mener flere selskaper

Regjeringen skal snart lage et hydrogen-veikart.



25.11.2020
13:28
25.11.2020 13:51

leif.kirknes@lomedia.no

Konsernsjef i Nel Hydrogen, Jon Andre Løkke, mener det haster med å komme i gang med hydrogenproduksjon i Norge.

– Vi ligger litt etter. Andre land har lagt penger på bordet. Dette må vi gjøre noe med. Det er gryteklare grønne hydrogenprosjekter langs hele norskekysten som vil skape aktivitet på kort og lang sikt, sier han, og nevner mange villige brukere, innen alt fra datasentre til langtransport til fiskeoppdrett, fiskefor og stålproduksjon.

Norsk teknologi og kompetanse kan bli et viktig bidrag for å redusere globale utslipp, mener Løkke. Det kan gi mange arbeidsplasser, fastslår han. 10-15.000 på ganske kort sikt, med tanke på prosjektaktivitet og byggefase for entreprenører og ingeniører, og særlig bransjer som elektro, bygg- og anlegg.

– Etter hvert også fagarbeidere innenfor prosessindustrien og ingeniører, samt kompetanse rundt teknologi og eksport av dette. Det er et ekstremt spennende område, som vil knytte ulike industrier sammen, sier han.

Grønn og blå

Løkke var blant flere næringslivsledere som tok ordet på et innspillsmøte arrangert av regjeringen midt i forrige uke. Også tradisjonelle energiaktører som Statkraft og Equinor deltok.

Det finnes «grønn» og «blå» hydrogen. Forskjellen er at den grønne lages ved bruk av elektrolyse, der fornybar kraft henter ut hydrogen av vann. I blå hydrogen brukes en kombinasjon av naturgass og karbonfangst- og lagring for å få klimavennlig produksjon. I tillegg finnes det «grå» hydrogen, men her forårsaker produksjonen store utslipp, og derfor er alles øyne nå rettet mot grønn og blå hydrogen.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen sier de ønsker å være en del av hydrogen-eventyret, og basere seg på grønn hydrogen. Mens Equinors nye sjef Anders Opedal mener det også må produseres blå hydrogen om det skal bli nok til å mette markedet. Han mener dekarbonisering av industri og langtransport må igangsettes nå om vi skal nå målene i Parisavtalen, og der kan hydrogen spille en rolle hvis det er nok tilgjengelig.

Yara-sjef Svein Tore Holset peker på at grønn ammoniakk blir dyrere å produsere enn blå, og mener det er nødvendig med langsiktige virkemidler i en overgangsfase for å dekke inn dette.

Ammoniakk-drevet Svalbard?

Varanger Kraft nærmer seg uttesting av hydrogenproduksjon. De har masse vindkraft, men ingensteds for all strømmen å gå på grunn av begrensninger i Statnetts sentrale linjer nordpå. De lager nå en pilot-fabrikk for å konvertere vindkrafta om til grønn hydrogen. De har ønske om å gjøre hydrogen om til ammoniakk, som tar mindre plass transportmessig, og så få dette fraktet til Longyearbyen for å erstatte kullkraftverkene på øya.

– I Longyearbyen vil det redusere opp mot 100.000 tonn CO₂-utslipp bare fra kullkraft, sier kraftsjef Tor Arne Pedersen.

Eventyret kan gi 50–60 nye arbeidsplasser i Berlevåg. Det etableres et pilotanlegg som skal settes i drift neste år.

– Dersom man stiller kav til nullutslipp av energiforsyningen i Longyearbyen, så har vi løsningen. Det er også veldig god nordområdepolitikk, sier han.

Sta(r)tsstøtte

Men hvordan skal Norge slå seg opp og fram innen hydrogen? Flere peker på «virkemiddelapparatet», statlige fond som Enova og Nysnø. Både Løkke og Rynning-Tønnesen ønsker at mandatet til Enova endres for å bli mer hydrogen-rettet. Løkke peker på behov for støtte til utrulling, og ikke bare demo-prosjekter, mens Tønnessen ønsker støtte til elektrolysører og store industriprosjekter.

Jan Eyvind Wang i Wilhelmsen Group mener det er avgjørende for hydrogen-suksess med langsiktig tilgang på flytende hydrogen til en akseptabel pris. Det er må til for at det skal tas beslutninger om å investere i hydrogen-skip, mener han, og ønsker at staten bidrar økonomisk her.

Det vil justere seg selv når hydrogen blir stødig forretning, hvorpå behovet for statlige pengebidrag vil utgå, tror Wang, som minner om at det samme har blitt gjort for olje og gass og for vindkraftprosjekter, – og at det har fungert som tilsiktet, der prisen har falt dramatisk på ting som sol- og vindkraft.

Løkke etterlyser også at Norge snarest mulig melder seg inn i EUs IPCEI-prosjekt om hydrogen. Norge er et av få land som ikke har meldt seg med her, påpeker han. Ellers savner Løkke konkrete målsettinger for bygging av infrastruktur og produksjonskapasitet, samt en statlig ansvarsfordeling mellom departementene og virkemiddelapparatene.

Mange vil ha penger

Statsminister Erna Solberg lyttet til seansen. Målet er at regjeringen skal lansere et hydrogen-veikart med hjelp fra innspillene.

Men Solberg bemerker at det var mange ting på ønskelista som var av ren økonomisk art.

– Det er noe av dilemmaet. Alle ønsker at staten skal finansiere alle løsninger, og det på veldig mange områder, sier Solberg, og eksemplifiserer at de nylig har forbarmet seg over karbonfangst- og lagring.

Hun savner dessuten en mer konkret tilbakemelding rundt hva som er konkret prisforskjell mellom de ulike typene hydrogen, og hvilket tempo det er forventet at prisutviklingen går i.

– Det er spennende å se hvor mange aktører som holder på med dette. Litt av utfordringen er å finne de rette knappene å trykke på, sier hun, og fikk en hel rekke svar fra de ulike selskapene i videokonferansen.

– Longyearbyen: bra case

Pedersen ved Varanger Kraft fastslår at det på et vis er heldig å starte med dette på Svalbard, siden kraftprisen der allerede er nok så høy. Det gjør det mulig å få dekket inn kostnadene som kreves til produksjonen dags dato med lite «statsstøtte», uten at sluttbrukerne nødvendigvis merker noe særlig til det.

– Det vil introdusere hydrogen inn i et lite marked med høyt prisnivå, som vil bidra til å skape lønnsomhet og dessuten krever mindre investeringsstøtte en ellers, sier han.

Rynning-Tønnesen fra Statkraft forteller at deres slagplan er å fortest mulig komme til et punkt der det ikke trengs statsstøtte. Han tror det er fullt realiserbart å komme til det nivået ved å tegne langsiktige kontrakter med industrien. Det er slik prisen for offshorevind falt fra 1,40 til 40–50 øre timen, forklarer han.

– Med langsiktige kontrakter kommer de tunge aktørene inn. Det kan alene sørge for at utviklingen går raskere enn den ellers ville gjort, sier han.

Håper investorer ser verdien

Alle tilbakemeldingene fra de ulike toppsjefene rundt spørsmålet hennes om prisutvikling lover godt, mener Solberg.

– Det er oppløftende om det menes at dette kan være konkurransedyktig mot vanlige fossile energiformer innen 2025. Det gjør det enklere å finne fram til gode virkemidlene, men jeg håper også det gjør at investorer vil bidra, og at det ikke bare er statskassa som skal bidra, sier hun.

– Vi skal jobbe videre med veikartet, sier olje- og energiminister Tina Bru.

25.11.2020
13:28
25.11.2020 13:51



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Nicklas Lorentzen ble resepsjonist for å kunne jobbe med mennesker.

Nicklas Lorentzen ble resepsjonist for å kunne jobbe med mennesker.

Jonas Fagereng Jacobsen

Nicklas hjelper folk fra hele verden: – En kjempejobb

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Rune Sundmoen var veldig fornøyd da mesteparten av pengene han hadde krav på i yrkesskadeerstatning, endelig sto på konto denne uka.

Rune Sundmoen var veldig fornøyd da mesteparten av pengene han hadde krav på i yrkesskadeerstatning, endelig sto på konto denne uka.

Martin Guttormsen Slørdal

Rune skadet seg på jobb for 13 år siden. Nå er endelig millionerstatningen utbetalt

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Det er dessverre en stund igjen til valget, sier Høyre-leder Erna Solberg om målingen.

– Det er dessverre en stund igjen til valget, sier Høyre-leder Erna Solberg om målingen.

Terje Bendiksby / NTB

Soleklart borgerlig flertall: – Vi skulle gjerne tatt over i morgen

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Leif Martin Kirknes, Brian Cliff Olguin

Fotlenke, dyr strøm og gjeld: Sånn har det gått med Gunn-Anita, Mimoun og Isabelle

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

Juan Guillermo Sepúlveda var aktor i rettssaken mot Pablo Escobar for rundt 30 år siden. Nå forsøker han å skape forsoning i byen som tidligere var dominert av karteller.

Juan Guillermo Sepúlveda var aktor i rettssaken mot Pablo Escobar for rundt 30 år siden. Nå forsøker han å skape forsoning i byen som tidligere var dominert av karteller.

Nina Hanssen

Han fikk Pablo Escobar fengslet: – Jeg var aldri redd

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen


Flere saker