Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Konsernsjef i Nel Hydrogen, Jon Andre Løkke, mener det haster med å komme i gang med hydrogenproduksjon i Norge.

– Vi ligger litt etter. Andre land har lagt penger på bordet. Dette må vi gjøre noe med. Det er gryteklare grønne hydrogenprosjekter langs hele norskekysten som vil skape aktivitet på kort og lang sikt, sier han, og nevner mange villige brukere, innen alt fra datasentre til langtransport til fiskeoppdrett, fiskefor og stålproduksjon.

Norsk teknologi og kompetanse kan bli et viktig bidrag for å redusere globale utslipp, mener Løkke. Det kan gi mange arbeidsplasser, fastslår han. 10-15.000 på ganske kort sikt, med tanke på prosjektaktivitet og byggefase for entreprenører og ingeniører, og særlig bransjer som elektro, bygg- og anlegg.

– Etter hvert også fagarbeidere innenfor prosessindustrien og ingeniører, samt kompetanse rundt teknologi og eksport av dette. Det er et ekstremt spennende område, som vil knytte ulike industrier sammen, sier han.

Grønn og blå

Løkke var blant flere næringslivsledere som tok ordet på et innspillsmøte arrangert av regjeringen midt i forrige uke. Også tradisjonelle energiaktører som Statkraft og Equinor deltok.

Det finnes «grønn» og «blå» hydrogen. Forskjellen er at den grønne lages ved bruk av elektrolyse, der fornybar kraft henter ut hydrogen av vann. I blå hydrogen brukes en kombinasjon av naturgass og karbonfangst- og lagring for å få klimavennlig produksjon. I tillegg finnes det «grå» hydrogen, men her forårsaker produksjonen store utslipp, og derfor er alles øyne nå rettet mot grønn og blå hydrogen.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen sier de ønsker å være en del av hydrogen-eventyret, og basere seg på grønn hydrogen. Mens Equinors nye sjef Anders Opedal mener det også må produseres blå hydrogen om det skal bli nok til å mette markedet. Han mener dekarbonisering av industri og langtransport må igangsettes nå om vi skal nå målene i Parisavtalen, og der kan hydrogen spille en rolle hvis det er nok tilgjengelig.

Yara-sjef Svein Tore Holset peker på at grønn ammoniakk blir dyrere å produsere enn blå, og mener det er nødvendig med langsiktige virkemidler i en overgangsfase for å dekke inn dette.

Ammoniakk-drevet Svalbard?

Varanger Kraft nærmer seg uttesting av hydrogenproduksjon. De har masse vindkraft, men ingensteds for all strømmen å gå på grunn av begrensninger i Statnetts sentrale linjer nordpå. De lager nå en pilot-fabrikk for å konvertere vindkrafta om til grønn hydrogen. De har ønske om å gjøre hydrogen om til ammoniakk, som tar mindre plass transportmessig, og så få dette fraktet til Longyearbyen for å erstatte kullkraftverkene på øya.

– I Longyearbyen vil det redusere opp mot 100.000 tonn CO₂-utslipp bare fra kullkraft, sier kraftsjef Tor Arne Pedersen.

Eventyret kan gi 50–60 nye arbeidsplasser i Berlevåg. Det etableres et pilotanlegg som skal settes i drift neste år.

– Dersom man stiller kav til nullutslipp av energiforsyningen i Longyearbyen, så har vi løsningen. Det er også veldig god nordområdepolitikk, sier han.

Sta(r)tsstøtte

Men hvordan skal Norge slå seg opp og fram innen hydrogen? Flere peker på «virkemiddelapparatet», statlige fond som Enova og Nysnø. Både Løkke og Rynning-Tønnesen ønsker at mandatet til Enova endres for å bli mer hydrogen-rettet. Løkke peker på behov for støtte til utrulling, og ikke bare demo-prosjekter, mens Tønnessen ønsker støtte til elektrolysører og store industriprosjekter.

Jan Eyvind Wang i Wilhelmsen Group mener det er avgjørende for hydrogen-suksess med langsiktig tilgang på flytende hydrogen til en akseptabel pris. Det er må til for at det skal tas beslutninger om å investere i hydrogen-skip, mener han, og ønsker at staten bidrar økonomisk her.

Det vil justere seg selv når hydrogen blir stødig forretning, hvorpå behovet for statlige pengebidrag vil utgå, tror Wang, som minner om at det samme har blitt gjort for olje og gass og for vindkraftprosjekter, – og at det har fungert som tilsiktet, der prisen har falt dramatisk på ting som sol- og vindkraft.

Løkke etterlyser også at Norge snarest mulig melder seg inn i EUs IPCEI-prosjekt om hydrogen. Norge er et av få land som ikke har meldt seg med her, påpeker han. Ellers savner Løkke konkrete målsettinger for bygging av infrastruktur og produksjonskapasitet, samt en statlig ansvarsfordeling mellom departementene og virkemiddelapparatene.

Mange vil ha penger

Statsminister Erna Solberg lyttet til seansen. Målet er at regjeringen skal lansere et hydrogen-veikart med hjelp fra innspillene.

Men Solberg bemerker at det var mange ting på ønskelista som var av ren økonomisk art.

– Det er noe av dilemmaet. Alle ønsker at staten skal finansiere alle løsninger, og det på veldig mange områder, sier Solberg, og eksemplifiserer at de nylig har forbarmet seg over karbonfangst- og lagring.

Hun savner dessuten en mer konkret tilbakemelding rundt hva som er konkret prisforskjell mellom de ulike typene hydrogen, og hvilket tempo det er forventet at prisutviklingen går i.

– Det er spennende å se hvor mange aktører som holder på med dette. Litt av utfordringen er å finne de rette knappene å trykke på, sier hun, og fikk en hel rekke svar fra de ulike selskapene i videokonferansen.

– Longyearbyen: bra case

Pedersen ved Varanger Kraft fastslår at det på et vis er heldig å starte med dette på Svalbard, siden kraftprisen der allerede er nok så høy. Det gjør det mulig å få dekket inn kostnadene som kreves til produksjonen dags dato med lite «statsstøtte», uten at sluttbrukerne nødvendigvis merker noe særlig til det.

– Det vil introdusere hydrogen inn i et lite marked med høyt prisnivå, som vil bidra til å skape lønnsomhet og dessuten krever mindre investeringsstøtte en ellers, sier han.

Rynning-Tønnesen fra Statkraft forteller at deres slagplan er å fortest mulig komme til et punkt der det ikke trengs statsstøtte. Han tror det er fullt realiserbart å komme til det nivået ved å tegne langsiktige kontrakter med industrien. Det er slik prisen for offshorevind falt fra 1,40 til 40–50 øre timen, forklarer han.

– Med langsiktige kontrakter kommer de tunge aktørene inn. Det kan alene sørge for at utviklingen går raskere enn den ellers ville gjort, sier han.

Håper investorer ser verdien

Alle tilbakemeldingene fra de ulike toppsjefene rundt spørsmålet hennes om prisutvikling lover godt, mener Solberg.

– Det er oppløftende om det menes at dette kan være konkurransedyktig mot vanlige fossile energiformer innen 2025. Det gjør det enklere å finne fram til gode virkemidlene, men jeg håper også det gjør at investorer vil bidra, og at det ikke bare er statskassa som skal bidra, sier hun.

– Vi skal jobbe videre med veikartet, sier olje- og energiminister Tina Bru.