I 1974 var det kaos. Nå er elektrikerne forberedt på streik

Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Hvorfor forberede seg til noe som aldri blir noe av?

Atle Rasmussen ser ut over flokken som er samlet under lysekronene i kjelleren på hotell Terminus midt i Bergen sentrum. Rasmussen leder landets klart største fagforening for elektrikere, stiftet i 1903, nå med 3.700 medlemmer.

I hotellkjelleren denne maidagen planlegger 41 klubbledere fra hele Vestland hvordan de skal organisere en mulig streik. Og snakker om hvorfor de endte opp her.

De har ikke for vane å streike, elektrikerne i Norge, men i år er det brudd i forhandlingene med motpart Nelfo.

Rasmussen leder an.

– Jeg var med på forrige streik, det var i 1996. Streikefaren er reell i år, vi har spisset kravene. Motparten vet at vi er klare, bedriftene også.

Flere hender i været.

– Jeg var også med i 1996, sier en i salen.

– Det var kaos, ingen var forberedt. Og det var streikebrytere.

Han får respons:

– Ojojoj.

Veteranen sitter på mye informasjon om 1996.

– Vil dere ha navnene på dem som var streikebrytere?

Lattersalve.

LEDER AN: Atle Rasmussen inspirerer og informerer klubbledere som forbereder seg på mulig streik. Rasmussen leder Elektroarbeidernes Fagforening Vestland.

Paul S. Amundsen

Bakgrunn: Jan er årsaken til at betalt reisetid er et prioritert krav for elektrikerne i år

Kravet

Betalt reisetid er et prioritert krav for elektrikerne i år. Forhandlingsutvalget i EL og IT Forbundet har ifølge Rasmussen funnet ut at reisetidskravene er aktuelt for over 60 prosent av medlemmene. Men hva er reise, og hvilke avtaler gjelder slik det er nå? Det viser seg at dette praktiseres ulikt fra bedrift til bedrift.

På hotell Terminus kommer det flere hender i været. Betalt reisetid er ikke lynklart. Flere sier at avtalen som gjelder nå, er komplisert å forstå.

– Dette viser hvorfor vi vil ha vekk dette dritet, oppsummerer en.

Rasmussen tegner på tavla og klargjør.

– Vi krever å få betalt for den reisetiden vi bruker ut til kunden der vi står til arbeidsgivers disposisjon. Altså når vi reiser på et oppdrag. Vi krever ikke å få betalt for den tiden vi bruker på å reise til bedriften der vi er ansatt.

Roger Nese er hovedtillitsvalgt for 165 klubbmedlemmer i bedriften M Thunestvedt. 52-åringen var ungdom streikesommeren i 1996 og hadde åtte uker med mye fritid. Nå er klubbstyret godt forberedt, forteller han. De har satt opp lister med streikevakter, selv om de ikke ønsker streik. Betalt reisetid er ikke noe abstrakt og forvirrende der Nese jobber.

– En del av bedriften har 40 minutter lenger arbeidstid enn den andre delen. De som jobber inne i bedriften, og de på service, har oppmøte klokka 7. De er ferdige 15. Mens alle som jobber på anlegg, må møte på bedriften 20 minutter før, ta felles transport og kjøre ut et anlegg. De kommer tilbake til bedriften 20 minutter etter at bedriften er stengt.

TROR DET BLIR STREIK I ÅR: Roger Nese er hovedtillitsvalgt for 165 klubbmedlemmer i bedriften M Thunestvedt.

Paul S. Amundsen

I Thunestvedt gjelder dette rundt 90 ansatte, ifølge Nese. Det har murret lenge blant de ansatte.

– Vi har sendt inn flere uenighetsprotokoller om reisetid. Bedriften vil tyne det lengst mulig.

Nese tror det blir streik.

– Dessverre.

Summegrupper

På storskjermen foran i salen kommer det opp bilder fra konflikten i 1996.

Remi Unnvik, organisasjonssekretær i fagforeningen, forklarer forsamlingen hva som er klubbenes oppgaver om det blir streik. «Hva med streikebrytere?», «Vurdere kontakt med bedriftsledelse» og «Behandle dispensasjonssøknader» blir gjennomgått, punkt for punkt. Unnvik deler inn i fem summegrupper.

Erik Breistrand blir sekretær og talsmann for summegruppa bakerst i salen. 32-åringen er service-elektriker og leder 140 klubbmedlemmer hos Oneco Elektro i Bergen.

PLANLEGGER MULIG STREIK: Fra venstre Vipakaran Kanthasamy fra Monsen Elektro og Erik Breistrand fra Oneco.

Paul S. Amundsen

 Omtrent halvparten jobber på prosjekt og den andre halvparten på service, forteller han.

­– Men alle opplever utfordringen med å ikke få betalt for reisetiden. Ingen av dem får betalt for de første 20 minuttene eller 20 kilometerne av reisetiden fra bedriften og ut til kunden.

 Han opplyser at alle medlemmene han representerer, reiser fra arbeidsplassen sin og ut til kundene eller prosjektene.

 – I hovedsak reiser vi den tiden gratis i dag, for mange av våre prosjekter er innenfor 20-kilometersgrensen. Vi har kontor på Laksevåg, og de fleste reisene faller inn under 20 kilometers reise med bil. Det blir 40 minutters ekstra reisetid i forhold til der de er ansatt.

Breistrand håper reisetiden i årets lønnsoppgjør blir lagt inn i arbeidstiden, eller at ansatte får betalt for den tiden de reiser. ​

I perioder har bedriften hatt mange folk på reise, forteller Breistrand.

– Vi har prosjekter i hele Norge. Vi har betalt for første og siste reise, men tiden vi bruker på majoriteten av reisene til og fra, får vi ikke betalt for.

Han er klar for streik.

Om han tror den kommer?

 – Det er fare for det.

Ikke planlagt i 1974

Skulle du havne innom et fagforeningsmøte i Bergen vil du fra folk fort kunne høre respektfull omtale av én mann, som nå får ordet på klubbledersamlingen.

Åge Blummenfelt ble klubbformann første gang i 1982. Han ble ansatt i fagforeningen i 2007. Elektroarbeidernes Fagforening Vestland organiserer ansatte i tele- og elektroinstallasjonsbransjen i Vestland fylke. Fagforeningen er tilsluttet LO gjennom EL og IT Forbundet. Han har hatt tillitsverv i 40 år.

FORBEREDER STREIK: Åge Blummenfelt (til venstre) og Erik Breistrand var på klubbledersamling 11. mai for å planlegge en mulig omfattende elektriker-streik.

Paul S. Amundsen

Nestoren, som snart blir 67 år, kan sammenligne streiken i 1996 med streiken før det igjen: I 1974. Da gikk han på yrkesskolen.

– Ingenting var planlagt den gangen, slik jeg har forstått det. Det mener jeg at vi trakk lærdom av i 1996, da streiken handlet om etter- og videreutdanning. Den var godt forberedt.

Fagforeningens hus ligger oppe i Kalfaret i Bergen, der overklassen i Bergen bygget sine boliger.

– Jeg har hørt fortalt av dem som var der den gangen at køen av biler sto fra jernbanen og helt opp til huset i Kalfaret, fordi alle kjørte innom fagforeningen for å spørre hva de skulle gjøre og hvordan de skulle opptre under streiken.

1974 skal ikke gjenta seg, lover Blummenfelt. Han vil ikke si ja eller nei på spørsmål om han tror det blir streik.

– Jeg ønsker det ikke, men det er en del av kampmidlene vi har. Vi bruker det om det er nødvendig.

I 1996 var det støttekonsert med rockebandet Saft på Torgallmenningen i Bergen. Til og med forbundslederen kom over fra Østlandet for å være med.

– Vi kan jo gjøre noe lignende igjen hvis det blir streik nå, foreslår Blummenfelt. Han ønsker at de som streiker skal være i aktivitet, ikke ligge på sofaen og se på Netflix.

– Klubben som jeg var med i kjøpte piassavakoster og kostet Festplassen i 1996. Det var en strålende god idé. Vær sosial på en måte som gjør at alle blir med, det styrker sjansen vår for å vinne.

Informerer via Snapchat

Rundt tre prosent av alle elektrikere i Norge er kvinner.

Tre av de 41 klubblederne på hotell Terminus er kvinner.

Under hele klubbledersamlingen, på bakerste benk i kjelleren på hotell Terminus, rapporterer Henriette Thorsen direkte på Snapchat. Hun er elektriker i Teca, og er midlertidig formann på oppussing av en båt som ligger ved Rosenberg i Stavanger. Klubben hennes har 93 medlemmer.

Over 800 følger sendingen Thorsen leder i dag.

– Flere vil følge seinere, når de kommer fra jobb. Det er ikke nok å dele fra 7 til 15, folk er mest aktive på kveldstid, sier Thorsen.

Hun sender ut korte referater i en story fra informasjonen som kommer fram på samlingen. Storyen ligger ute i 24 timer.

PÅ SNAPCHAT: Elektriker Henriette Thorsen dekket streikeforberedende klubbledermøte på Snapchat. Over 800 personer fulgte henne gjennom dagen.

Henriette Thorsen/#Montørjentene

Spørsmålene ramler nå inn, noen anonymt. Noen svarer hun på selv, andre tar hun videre og får foreningsleder Atle Rasmussen til å svare direkte på i en snutt hun legger ut rett etterpå.

Hun er med i #Montørjentene, et utvalg i fagforeningen. Rundt 1700 følger Snapchat-kontoen #Montørjentene har, og flere strømmer til, også under klubbledersamlingen i dag.

– For å nå flest og bredest bruker vi sosiale medier. Snapchat er der vi møter flest ungdommer. Vi formidler i nuet, hva foreningen holder på med, og hva andre jenter i bransjen gjør.

Les mer om #Montørjentene: Henriette og Mari kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snapchat

Thorsen forteller at rundt halvparten av følgerne er jenter/kvinner. Også ledere følger med og kontakter #Montørjentene.

– Nå har vi ansatt første jente, hvordan kan vi ta godt imot henne? Ber de om råd om. Andre ønsker informasjon om hvilke regler som gjelder ved mammapermisjon.

Thorsen mener Snapchat-kontoen kan påvirke rekrutteringen av jenter til elektrikerbransjen.

– Senest i forrige uke fortalte en far at dattera nå vil bli elektriker. Det var etter at #Montørjentene var på ungdomsskolen og fortalte, og dattera følger oss på Snapchat.

Utfordringene i bransjen

Organisasjonssekretær Øyvind Landsvik tar en pause i klubbledersamlingen og henter, til ære for fotografen, fagforeningens nye fane som er i foreningshuset i Kalfaret. Fana fra 1918 må bli igjen, den vil ikke tåle en reise ut.

PAKKER SAMMEN FANEN: Øyvind Landsvik får hjelp av Åge Blummenfelt. Begge jobber i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland.

Paul S. Amundsen

Landsvik har besøkt 23 skoler dette året, med elektro-elever som skal ut i lære.

I klassene han besøker, er det ei jente blant ti-tolv gutter. Han forteller at #Montørjentene er en stor suksess.

– De har synliggjort utfordringene vi har i bransjen, gjennom Snapchat-kontoen sin. De fleste burde fulgt den.

Han tipser dem om hvilke rettigheter de har, om alt fra skiftordninger til spisemuligheter.

Utenfor hotell Terminus får han en hjelpende hånd av Åge Blummenfelt til å pakke ned fanen.

– I år har informasjon til elektro-elevene om lønnsoppgjøret vært veldig aktuelt, det er jo et spesielt lønnsoppgjør, med reell fare for streik, sier Landsvik.

Nelfo er en landsforening i NHO og organiserer elektro-, ekom- og heisbedriftene i tillegg til systemintegratorene. De ønsker ikke å kommentere denne saken nå ettersom de snart skal til mekling, opplyser de til FriFagbevegelse.

– Vi startet forhandlingene med godt mot og fikk avklart mange spørsmål, men dessverre klarte vi ikke å bli enige om alt. Til det var avstanden oss imellom for stor, har Ove Guttormsen tidligere uttalt. Han er administrerende direktør i Nelfo.