Leif Martin Kirknes

Leif.kirknes@lomedia.no

Onsdag vedtok Norsk Transportarbeiderforbunds (NTF) landsmøte enstemmig et vedtak om å jobbe for oppsigelse av EØS-avtalen. At EØS-debatten atter blusser opp, sjokkerer ikke EL & IT-forbundets Jan Olav Andersen. Han er særlig lite overrasket over at nettopp transportnæringen har fått nok.

– Det er ikke noe rart det kommer til overflaten så tydelig i NTF, de representerer næringene der du på mange måter står på kanten av stupet med tanke på å være en del av seriøst norsk næringsliv. NTF-medlemmene merker liberaliseringen av reglene og endringene du ser i norsk arbeidsliv i meget stor grad på kroppen, sier han.

Ikke minst ser han at myndighetene nå også føler presset – politiet kommer med nærmest mafialignende beskrivelser, fremhever Andersen.

– Diskusjonen om sosial dumping har blitt en diskusjon om ren kriminell virksomhet. Når det er en oppfatning av at EØS-avtalen og vår tilknytning til det europeiske regelverket for å ta i bruk bekjempende virkemidler, er det naturlig at debatten blusser opp, spesielt i områdene som merker det best, fastslår han, og peker spesifikt på kabotasjereglene.

Etterlyser LO-oppfølging

– Men er det bare en debatt, eller blir det noe handling ut av det?

– Det er vanskelig å vite. Det har blitt forholdsvis mye mer stille etter LO-kongressen, sier Andersen, som selv satt i kongressens redaksjonskomité.

På LO-kongressen i fjor la redaksjonskomiteen enstemmig frem en EØS-kritisk uttalelse som ble vedtatt. Kort oppsummert sa vedtaket at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler.

Les også: EØS-kritisk LO-kongress

Men så ble det stille. Det var valg og mange andre spørsmål ble i den forbindelse prioritert før EØS-vedtaket, ikke minst etter selve regjeringsskiftet og de politiske endringene som fulgte med dette.

Andersen tror debatt-oppblussingen vi ser nå snarere er et tegn på at tilstanden normaliseres til der den var før valget.

– Hvor vidt det blir noe mer enn en debatt avhenger av hvor bredt engasjement som skapes. Avtalen er tungt forankret i et bredt flertall i Stortinget. Skal Norges forhold til EU endres, må endringene presses frem av folkelige bevegelser og av opinionen utenfor Stortinget. Avgjørelser som det som ble tatt på NTFs landsmøte er engasjement som er avgjørende for å skape noe forandring.

Økt oppmerksomhet

Næringslivets Sikkerhetsråd var denne uka ute og varslet om at enkelte bransjer var i ferd med å forsvinne helt under radar. De seriøse arbeidsgiverne ser at de er i ferd med å bli fullstendig utkonkurrert, som har ført til at flere politikere har blitt bevisst på spørsmålene, tror Andersen.

Les også: Vil kriminalitet i arbeidslivet til livs

Tidligere i måneden slo også etater som NAV og Skatteetaten alarm, under slippet av en rapport om svart økonomi, ført i pennen av Juristforbundet.

– Politi og skattemyndigheter tegner et særdeles dystert bilde om det vi har hevdet i fagbevegelsen i mange år. At det nå blir bekreftet av mange andre skaper en litt annen bevegelse. Forhåpentlig fører det til en diskusjon om hvor vidt dette lar seg løse innenfor rammene av EØS-avtalen eller om vi må riste av oss avtalen for å løse problemene.

Andersen, som for øvrig også leder SVs faglige utvalg, mener LO sentralt har vært slappe på å følge opp kongressens vedtak.

– Jeg synes ikke LOs ledelse har gjort noe særlig for å følge opp det nokså krystallklare vedtaket kongressen fattet, om at norske regler må gå foran, sier han.

Han mener det er viktig at man får regjeringen til å gå i diskusjon og forhandlinger med EU for å få avklart problemstillingen. Om kongressens vedtak blir oppfylt, vil man vært langt, fordi det i det minste vil sikret en avklaring på grunnleggende spørsmål, mener Andersen.

– Hvorvidt dette kan løses innenfor EØS-rammene får andre finne ut av, men min påstand er at avtaler lar seg endre gjennom forhandlinger. Skal kongressens vedtak gjennomføres, må spillereglene rundt EØS-avtalen endres, og et bra sted å starte ville vært å sette fart i gjennomføringen av vedtaket kongressen har fattet.

EL & IT også i EØS-faresonen

Han tror hans eget forbund fort kan komme til samme konklusjon som NTF.

– Om det ikke er mulig å sikre norske arbeidslivsregler og tariffavtaler i Norge, er alternativet å si opp EØS-avtalen, og denne konklusjonen tror jeg også EL & IT Forbundet rimelig fort vil komme til.

– Har du eksempel på noen konkrete saker om EØS-problemstillingen i nyere tid?

– Det er enkeltsaker innenfor vårt område, slik som Coop ved Gardermoen, der vi har avdekket at bygg rigges opp med bare utenlandske leverandører. Vi har ingen kontroll på lønn, HMS og andre ting vi tar for gitt, sier Andersen.

Les også: Får pris for Coop-varsling

– Vi har også sett noen alvorlige saker med Statens vegvesen, slik som med Hardangerbrua og noen tunneler. EL & IT Forbundet har spesielt et problem fordi vi ikke har en allmenn tariffavtale, når det gjelder hvor mye man skal få i lønn kan elektrikere få helt ned til ingenting.

– Arbeider aktivt inn mot regjeringen

I en e-post understreker LOs første nestleder Tor-Arne Solbakken at de per i dag ikke er kjent med noen nasjonale saker hvor tariffavtalen direkte trues av EØS-regler.

«Historisk har LO hatt to store rettsaker hvor det forgjeves ble anført at EØS retten ville gripe inn i kollektive avtaler: KLP-saken og Verftssaken, som begge avviste at tariffavtalen (i veftssaken den allmenngjorte tariffavtale) var i strid med EØS avtalen. Begge dommene var enstemmige og i begge saken ble LO tilkjent fulle saksomkostninger. Jeg minner også om at NTF og FO fremmet forslag på Kongressen om at "dersom dette ikke er mulig (forrang for tariffavtalene) må EØS avtalen sies opp". Dette ble nedstemt med overveldende flertall,» skriver han.

Videre står det:

«ILO-konvensjon nr. 94 og den nasjonale forskrift som gjennomfører konvensjonen, har likhetstrekk med saksforholdet i Rüffert-saken fra EU-domstolen (C-346/06). ESA ga også opprinnelig uttrykk for at den norske gjennomføringen av ILO-konvensjonen kunne være i strid med utsendingsdirektivet. Etter at partene hadde gitt uttalelser til ESA, besluttet ESA likevel å avslutte saken. I dette ligger at den norske gjennomføringen av ILO-konvensjon nr 94, ikke er i strid med EØS-retten og det foreligger ikke noe konfliktforhold på dette området. Den senere utvikling i EU som åpner for at det i større grad kan tas sosiale hensyn ved utformingen av offentlige anbud berører ikke direkte Norges posisjon.

LO arbeider aktivt inn mot regjeringen for å forsvare tariffavtalesystemet og allmengjøringsordningen. Arbeidsdepartementet har bl.a. den 20.12. 2013, som svar på LOs henvendelse, bekreftet at Norge har inngitt innlegg for EU domstolen i sak C-396/13 og opplyst at "Innlegget er i tråd med norsk rett etter Verftssaken".

LO har også merket seg arbeidet som pågår i Europarådet med å implementere grunnleggende rettigheter inn i EU-traktaten. Dette er en utvikling LO følger tett. Europarådet opplyste i januar 2014 at forhandlingene med EU var sluttført og det ble antydet fra Europarådets side at EU ville sluttføre sitt interne arbeid i løpet av 2014. Hvis grunnleggende rettigheter blir del av EU traktaten er det grunn til å anta at de problemstillinger som kan reise seg i kjølvannet av Laval mv. blir mindre/lite aktuelle i tiden fremover. Både ILO (se ILOS ekspertkomite i årsrapporten for 2013) og Den Europeiske komite for sosiale rettigheter (Complaint No. 85/2012) har ytret seg kritisk til EU domstolens manglende vektlegging av fagforeningsrettigheter i Laval. LO vil arbeide for at nye bestemmelser i EU traktaten som ivaretar grunnleggende rettigheter også blir implementert i EØS-avtalen.

Dette er et uttrykk for LOs standpunkt. Per i dag har vi ingen aktuelle saker hvor tariffavtalen trues av EUs regler. Historisk har vi to: KLP-saken og Verftssaken, som begge gir tariffavtalen (i veftssaken den allmenngjorte avtalen) forrang. For øvrig vil jeg vise til arbeidet som nå pågår i Europarådet, med å implementere grunnleggende rettigheter inn i EU-traktaten. Sist vi var i kontakt med Europarådet, regnet de med at dette kunne sluttføres i løpet av våren. LO støtter prosessen, og vil arbeide for at tilsvarende bestemmelser kommer inn i EØS-avtalen.»