LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

«Regjeringen foreslår 28,8 mill. kroner til 500 nye studieplasser i IKT. Dette medfører at de 500 IKT-studieplassene som ble finansiert med ett kull i statsbudsjettet for 2017, kan trappes opp til totalt 2000 studieplasser,» kan man lese i forslag til statsbudsjett. Fint at det gjøres permanent, men likevel langt fra nok, mener IKT-Norges direktør Heidi Austlid om det som i så fall vil utgjøre i underkant av 2.000 uteksaminerte IT-kandidater hvert år.

– Vi mener kapasiteten må opp på minst 5.000 IT-eksperter. Vi utdanner ikke nok, hverken for dagens mangel på fagpersoner med relevant IT-kompetanse eller for framtidig behov som vi vet kommer, når mye skal digitaliseres. Det vi frykter er at IKT-næringen vil få en brems på sin potensielle vekst og at vi vil bli nødt til å kjøpe mer fra utlandet, sier Austlid.

Hun får støtte av Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, som dessuten kritiserer måten Kunnskapsdepartementet teller på.

– Det er kreativ bruk av matematikk når 500 studieplasser blir til 2.000. Men det er bra at disse 500 plassene blir permanente. Likevel trengs det fortsatt ti ganger mer, mener hun.

Svak satsing på skolekoding

NHO-organisasjonen Abelias direktør for digitalisering og fornying, Christine Korme, konstaterer at 500 IT-studieplasser ikke er de 1.250 Abelia ønsket seg. Hun er skuffet over at det ikke kommer spesifikke plasser for IT-sikkerhet.

– Regjeringen har varslet en nasjonal kompetansestrategi for IT-sikkerhet, og en slik strategi bør inneholde denne typen studieplasser. NIFU har gjort en analyse for Justis- og beredskapsdepartementet som viser at vi vil mangle minst 4.000 personer med slik spesialkompetanse i 2030. Det haster med å heve kompetansenivået på IT-sikkerhet, sier hun.

– Norge er et av verdens mest digitaliserte land, og det gjør oss også sårbare som nasjon. Det er avgjørende for vår felles trygghet at vi får flere IT-sikkerhetsspesialister i Norge, sier Christine Korme.

For små potter til opplæring

Heidi Austlid fra IKT-Norge er dessuten skuffet over satsingen på koding i skolen.

– Da Regjeringen i valgkampen lovte koding til alle i skolen, er det merkverdig at det kun bevilges 10 millioner til dette tiltaket, påpeker hun.

Også på etterutdanning skorter det, ifølge Austlid.

– Vi skulle også gjerne sett en større pott til opplæringstiltak i digitale ferdigheter for arbeidstakerne som bedriftene kan søke på, sier hun.

Der ønsker Teknas Randeberg å slå et slag for de med høyere utdanning. Teknas president savner at statsministeren følger opp løftene om en etter- og videreutdanningsreform som også inkluderer de med høyere utdanning.

– Kompetansepåbygging er avgjørende når kunnskap blir stadig raskere utdatert og samfunnet tar i bruk mer teknologi. Dette gjelder ikke minst de med høy utdanning, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

IKKE LANGT NOK: - Tekna støtter et ansvarlig statsbudsjett som prioriterer vekst og bærekraft i fremtiden. Men budsjettet går ikke langt nok for å få til omstillingene som er nødvendige. Stortinget må derfor sørge for et budsjett som aktivt bruker teknologi og kompetanse for å skape fremtidens arbeidsplasser, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.

Leif Martin Kirknes

Lite teknologioverføring

IKT-Norge mener videre budsjettet ikke gjør nok for gründere, og savner dessuten en helhetlig satsing på digital helse. Organisasjonen savner også nye grep for å øke digitaliseringstakten av offentlig sektor.

– En ny, statlig støtteordning for digitaliseringstiltak i kommunene - under 250.000 kroner per kommune - er nesten ikke bryet verd. Kommunene må også bruke egne midler. Det lønner seg for dem over tid, påpeker Austlid.

Tekna-president Randeberg støtter Austlid i at regjeringen har mye å gå på innenfor digitalisering.

– Behovet er enormt. Vi hadde større forventninger til regjeringen på dette området, sier Randeberg.

Videre mener hun regjeringen skårer svært dårlig på teknologioverføring i dette budsjettforslaget.

– Det er kjempepotensial i å flytte kompetanse fra én næring til en annen, men vi ser ikke spor av teknologioverføring i dette budsjettet. Vi har blant annet stort potensial i å bruke teknologien vi har utviklet til olje og gassnæringen i romfart, som er en vekstnæring. Men det har vi ikke sett noe til i budsjettet, sier Randeberg.

Eiendomsskattefritak for datasenter

IKT-Norge har kjempet for at anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentrene ikke skal inngå i skattegrunnlaget for eiendomsskatt. Der får regjeringen nå en klapp på skulderen.

– Vi er veldig glad for at Regjeringen nå følger opp dette og foreslår et skattefritak, sier Heidi Austlid.

Fritaket for eiendomsskatt er knyttet til verdien av produksjonsutstyr og -installasjoner innenfor verk og bruk. Departementet nevner spesielt aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master når det gjelder teleanlegg.

Datamaskiner og servere vil regnes som produksjonsutstyr og -installasjoner når disse inngår i produksjonsprosessen. Det samme vil gjelde kabler, hyller og søyler for oppbevaring av datautstyr, anlegg for nødstrøm, kjøling og stabil luftfuktighet, samt brannslukkingsutstyr når slikt utstyr er installert direkte av hensyn til datautstyret.

– Det ligger mye djevler i detaljene her, men gjennombruddet er viktig. IKT-Norge vil følge stegene videre. Det legges opp til en overgangsperiode på fem år fra 2019. Det bør være mulig å forkorte denne, sier sjeføkonom i IKT-Norge Roger Schjerva.

Fiber til utlandet og alternativt kjernenett

Innen elektronisk kommunikasjon foreslår regjeringen to nye satsinger som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal håndtere i praksis.

Regjeringen foreslår en pilot for å etablere et fungerende marked for alternativt kjernenett. Bakgrunnen er at en eventuell feil i Telenors kjernenett vil kunne lamme ekom over hele landet og få alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner i mange sektorer. Det foreslås 40 millioner kroner til dette formålet i 2018.

Det andre er totalt 100 millioner kroer som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet. Det er blant annet med bakgrunn i en kartleggingsrapport Nasjonal kommunikasjonsmyndighet slapp på tampen av 2016, der det fremgikk at mesteparten av norsk ekom-trafikk til utlandet går via Sverige.

– Den digitale infrastrukturen må styrkes. For datasentrene er det viktig å styrke fiberkapasiteten ut av landet. Regjeringen tar nå tak i dette med forslaget om å bedre telesikkerhet og -beredskap ved å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet og en pilot for alternativt kjernenett. Det kommer sent, men godt, sier Heidi Austlid.

– Ikke i stil med taktskiftet

Også NHO-organisasjonen Abelia synes det er flott med fiberkabler til utlandet og utfasing av eiendomsskatt på verk og bruk.

– Det er veldig bra at eiendomsskatt på verk og bruk skal bort. Imidlertid er fem år uendelig lang tid i datasenterbransjen. Jeg tror dessverre at vi kommer til å se at flere store etableringer av datasentre i Norge glipper, sier fagsjef for digitale næringer i Abelia, Kjetil Thorvik Brun.

Organisasjonen oppsummerer ellers når det gjelder IT og digitaliseringen at regjeringen vil bruke 588 millioner kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I VANDREHALLEN: Håkon Haugli, direktør i Abelia.

Leif Martin Kirknes

Deriblant:

• Modernisering av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (82 millioner kroner)

• Teknologisk modernisering av E-tjenesten (41 mill.)

• Utvikling av ny digitalisert skattemelding (120 mill.)

• Etablering av ny tjenesteplattform i Altinn (55 mill.)

• Nevnte tilskudd til alternative fiberkabler til utlandet (40 mill.) og tilskudd til alternativt kjernenett (40 mill.)

• Heldigitalisering av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor (13 mill.).

– Det er bra med nesten 600 millioner kroner til digitalisering og IT i forslaget til statsbudsjett for 2018, men på ingen måte et nivå som står i stil med det digitale taktskiftet som Norge trenger. Flere av postene er penger til gode, allerede iverksatte prosjekter. Dersom vi virkelig skal få til et taktskifte for å effektivere offentlig sektor må det sterkere lut til, sier Abelias direktør for digitalisering og fornying, Christine Korme.