LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– Vår påstand er i dag slik den har vært gjennom mange år, men nå har vi endelig gode data på det; at vi er Norges viktigste næring i kraft av egen størrelse, og særlig fordi vi skiller oss ut fra andre næringer ved at vi bidrar med effektivisering, vekst og innovasjon i andre næringer og i offentlig sektor, forklarer Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT Norge.

I går fikk IT-bransjens interesseorganisasjon en rapport som gjør dem kry. Rapporten stadfester at IKT-næringen er den sjuende største næringen i Norge. IKT-bransjen genererer 98,7 milliarder kroner i året - rundt fem prosent av fastlands-BNP – og sørger for at 101.000 er i jobb.

Men viktigere: det er en stabilt voksende næring fra et produktivitetsståsted. Fra 1980 til 2013 stod næringen bak en arbeidsproduktivitet på 6,2 prosent, sammenlignet med 1,1 i øvrige fastlandsnorge. Arbeidsproduktivitetsveksten indikerer hva bransjen får ut av hver sysselsatte. IKT-kjernenæringen, bestående av telekom og IT-tjenestebransjene, hadde en verdiskapingsvekst i løpende priser på 7 prosent årlig fra 2000 til 2013, mot 5,5 for det representative næringslivet.

«Verdiskapingsveksten til IKT-næringen skiller seg generelt ut i positiv forstand i forhold til økonomien for øvrig, og enda mer enn sysselsettingsutviklingen. Dette er et tegn på relativt høy samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvekst,» kan man lese i rapporten.

– På lang sikt har IKT-næringen vist sterkere verdiøkning enn andre bransjer, fastslår Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT-Norge, som for øvrig under Stoltenberg II satt som statssekretær på vegne av SV i Finansdepartementet.

Sterke tall

«Bruttoverdiskapingen per sysselsatt er 1.047.000 kroner i IKT-kjernenæringen og 980 000 kroner i IKT-næringen samlet. Til sammenlikning var bruttoverdiskapingen per sysselsatt 780.000 kroner i industrien, som var mer kapitalintensivt, og 684.000 kroner i det representative næringslivet, som var noe mindre kapitalintensivt. Den årlig volumbaserte TFP-veksten (total faktorproduktivitet, journ.anm.) i den samlede IKT-næringen fra 2000 til 2013 var på 6,1 prosent, hvilket er fem ganger så høyt som i det representative næringslivet og mer en tolv ganger så høyt som i Fastlands-Norge,» kan man lese blant tallenes tale i rapporten.

«Den norske IKT-næringen fremstår i dag som en produktiv fremtidsnæring med høy vekstkraft.»

Om man dykker litt dypere kommer det frem at det er tjenestesegmentet av IT-bransjen som har hatt den store utviklingen. Telekom har hatt en mer svak utvikling, i alle fall etter 2009. «IT-tjenester gjør seg bemerket som den store vekstnæringen, mens telekom har hatt særlig høy vekst i arbeidsproduktiviteten.» Svakest utvikling har det rapporten omtaler som støttenæringer, IKT-industrien og IKT-handelen.

– Dette er den grundigste rapporten på IKT-næringen som noensinne er gjort her i landet. Man har i studien funnet at IKT-næringen løfter produktiviteten og lønnsomheten i norsk økonomi. I tillegg har IKT stor betydning for andre deler av økonomien i kraft av å være en bruksteknologi med generell anvendelse, sier Per Morten Hoff, generalsekretær IKT-Norge.

Spiller inn politiske baller

IKT-Norge ønsker også å fremme et par politiske ønsker.

– Rapporten, som er utarbeidet av forskere fra Menon, bekrefter at IKT-næringen bidrar med mye til samfunnet i form av verdiskapning og produktivitet, selv uten noen form for skattelette eller budsjettstøtte. Hvis man ønsker at vi skal opprettholde vår høye levestandard og hvis vi ønsker å være verdens beste velferdsstat så må det politiske grep til. Vi må flytte arbeidskraft og kapital fra næringer med lavere verdiskapning til de med høyere, mener Hoff.

Schjerva poengterer at man må slå på turbo-knappen på bredbåndsutbyggingen og at den såkalte graveforskriften må komme på plass, fordi moderne, rask nettilgang kan gi løft i BNP. Han mener også IT-kompetansen må heves, eksempelvis ved å by på programmering som fag i ungdomsskolen. Han mener myndighetene må gi bedre insentiver til kommunene for å innføre velferdsteknologi, og slår også et slag om at selskapsskatten må reduseres i henhold til Scheel-utvalgets forslag.

Statssekretær Paal Bjørnestad i Finansdepartementet, som var til stede under rapportens presentasjon i går, kunne meddele at han er for endringer i skattesystemet, men ikke nødvendigvis helt etter en Scheel-utvalgets modell. Han mente videre at markedet, investorer, gründere og oppfinnere selv må ta grep for å utnytte rammebetingelsene som finnes.

Du kan lese hele rapporten på IKT Norges nettsted.