Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Tidlig i januar gikk Arbeiderpartiets Bratteli-seminar av stabelen, i år med klima som en rød tråd. Partisekretær Kjersti Stenseng påpeker at Ap og Trygve Bratteli (1910-1984), og like senere Gro Harlem Brundtland, var frempå i utformingen av miljøpolitikk da oljealderen ble stablet på beina, og at partiet fortsatt ønsker å ligge i forkant nå som mange mener oljens gulltid er på hell. Stenseng henviser blant annet til partiets alternative statsbudsjett og partifellenes mange klimatiltak i lokalpolitikken.

Men hun legger til:

– Det er også avgjørende for Ap at omstilling må være rettferdig og holde folk i jobb. Det er ikke dem som har dårligst råd eller bor i de minste delene av landet som skal ta den største byrden. Vi skal ikke skyve folk ut fra arbeidslivet, tvert om skape nye jobber. Vi skal ikke gå til angrep på hvordan folk lever livet sitt, men skape endring ved at folk er motivert til å være med. Vi har en veldig stor miljøhistorie fra Trygve Brattelis dager. Fagbevegelsen og AUF er en del av vår bevegelse, og en viktig del av arbeidet. I fellesskap sal vi finne de beste løsningene for fremtiden!

Ytterpunkter

Partileder Jonas Gahr Støre fastslår at omstillingen som skal skje må være rettferdig. Arbeidsplassen betyr mye for folk, og om de mister den skaper det bekymring for både bolig og familielivet. Støre har på sine arbeidsplassbesøk i Norge aldri møtt en klimafornekter. Han forteller at folkene på arbeidsplassen vet at det er problemer, at det ikke finnes jobber på en død planet og de ser på seg selv om en del av løsningen.

Støre frykter de politiske ytterfløyer er i ferd med å ta overhånd i debatten. Selv mener han løsningen verken ligger i å elske bompenger eller å hate bensinavgifter, men et sted mellom.

– Arbeiderpartiet kan risikere å bli stående ganske maktesløse i midten og bli offer for at ytterpunktene setter dagsordenen. Eller vi kan være dem som finner løsningen får utslippene ned, skaper arbeidsplasser og setter rettferdighet på dagsordenen, sier han.

Sirkulærøkonomi

Støre anerkjenner at også andre næringer som servicenæringen har sin rolle, men tror spesielt industrien er en stor del av løsningen.

– Industri er menneskenes historie om energiforbruk, bearbeiding og videreforedling. Jeg kan ikke tenke meg noen annen fellesnevner enn hos industrien. 20-tallet må bli året for reindustrialisering av Norge, sier han.

Sju prosent av fastlandsøkonomien kommer fra industrien og oljenæringen har på sin side reddet landet fra å gå i minus. Svaret er ikke å sette en sluttdato for oljenæringen, men en sluttdato for utslipp, ifølge Støre.

Han mener også det må komme på plass en strategi for sirkulærøkonomi, som han påpeker handler om mye mer enn å kjøpe brukte gensere på Fretex.

Også på havvind mener Støre at Norge må få ut fingeren. Han mener forspranget vi sies å ha på et par år er lite i denne sammenheng, som 10 sekunder på jaktstarten

– Vi må ha helt andre ambisjoner for havvind, sier han.

Spennende med hydrogen

Så sporer han over til hydrogen, men det er ikke snakk om en avsporing. Han påpeker at vi har gått fra vannkraft og fornuftig forvaltning av dette, via olje, som nå er på vei ned, til gass, at vi er på vei mot havvind og at neste kapittel trolig er hydrogen.

– Det neste utrolig spennende kapittelet er hydrogen, fastslår Støre, og viser til Berlevåg som eksempel.

Der samarbeider en rekke aktører, blant dem Varanger Kraft og Sintef, om å bygge en hydrogenfabrikk ved Hurtigrutekaia. Det blåser fælt og det skal bygges vindmøller som skal hjelpe til å lage hydrogen. Planen er å laste hydrogen på skip og ta det med til Svalbard der det kan erstatte kullkraft.

– Det er kjempespennende!, sier Støre, som også mener karbonfangst og -lagring likeså er verdt å satse på.

For å få det til skisserer han en løsning der staten går inn som risikovillig eier, i stedet for å utelukkende satse på subsidier, og heller selge seg ut når risikoen minker.