LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Sunniva Rose er blogger, kjernefysiker – og visstnok lipgloss-entusiast. På Spekters «Jobb for livet!» konferanse i går, benyttet hun anledningen til å fremsnakke realfag og forsøke avvæpne den grunnløse frykten som eksisterer for matematikk der ute i samfunnet.

– Det er ingen som tror at Petter Northug ikke har gått veldig mye på ski, eller at Magnus Karlsen ikke har spilt veldig mye sjakk for å komme dit de er. Det skjønner folk kjempegodt. Men når det er snakk om å være god i realfag eller matematikk tror folk det er noe man enten har eller ikke har. Holdningen er at det nærmest er noe gitt fra oven, sier Rose.

Hun er kritisk til at fokuset på realfag spinner rundt påstander om hvor vanskelig det er og hvor dårlig stilt det er. Hun tviler på at treneren før et løp i sin motivasjonstale ville sagt til Northug at «dette blir skikkelig vanskelig, du blir utrolig sliten. Det er mange med, så du får det trolig ikke til.»

Det hjelper også lite på motivasjonen til elever på skolen at rådgivningstjenestene kan finne på å advare mot realfag «fordi det er så vanskelig».

Les også: Trond Giske mener studiekompetansepåbygging kan være en felle for yrkesfagelever

Øver seg gode

For øving må til, tror Rose, selv på realfag. Folk som blir oppfattet som glupe og skarpe på bakgrunn av sine kunnskaper i realfag, har fått sine kunnskaper i realfag fordi de har brukt tid på å lære seg realfag, ikke fordi de har et medfødt mattegen.

– Jeg sier ikke at man skal kunne alt, men for meg er det å si «jeg skjønner ikke noe av det der» like rart som å si «jeg kan nesten ikke noe engelsk». Jeg tror ikke folk gjør det for å være slem, men hvorfor er dette noe det er greit å skryte av at man ikke kan?, undrer Rose.

Hun skulle gjerne sett gode rollemodeller innenfor realfag, og benytter selv anledningen til å nevne redde verden-argumentet når hun snakker for forsamlinger av elever. Atombomben var for eksempel fryktelig i seg selv, men dens avkom har også gitt oss ting som røntgen, stråleterapi, ultralyd og MRI.

Hun fremhever at realfag er sentralt i å forstå verden, og heier med entusiasme på initiativer om å lære skoleelever programmering. Egentlig ikke nødvendigvis på grunn av selve programmeringen, men på grunn av at programmeringsspråk utvikler folks logiske tankegang.

– Å lære programmering er en god måte å trene seg på logisk tenkning. Et program gjør det det blir bedt om; hvis a, så b. Datamaskinen gjør ikke noe annet. Logisk tenkning er noe av medisinen for å få folk til å ta gode og velinformerte valg, mener Rose.

Røe isaksen: – Kan ikke bare snakke om frafall

Kritiserer vaksineskeptikere

Eksempler på hvordan det kan gå når voksne mennesker ikke tenker logisk kommer man over rett så ofte. Såkalt korrelasjon/kausalitet er en gjenganger, der folk sier «men det kan jo ikke være tilfeldig at ...»

– Mennesker er gode på å se sammenhenger, og det har gjort mye bra for oss evolusjonsmessig, men ser også sammenhenger der det ikke er sammenhenger, sier Rose.

Hun peker på at oljeimport fra Norge korrelerer 95 prosent med hvor mange sjåfører som er drept i møte med tog. Og at ettersom brukerandelen av nettleseren Internet Explorer har gått ned, har også tallet på antall drap i USA gått ned tilsvarende. Absurde sammenligninger som tilfeldigvis følger en nok så lik utvikling.

– Det samme ser vi når det kommer til vaksineskepsis. I media fremstod Øysten Stray Spetalen som sint fordi datteren fikk bivirkninger av HPV-vaksine. Når ble han ekspert på helse?, spør Rose, som konkluderer:

– Vi trenger kunnskap om matematikk, statistikk, naturvitenskapelig kunnskap og logisk tenkning.

Ler av (og uroer seg for) DMHO-skeptikere

Det er også mange som er skeptisk til visse kjemiske sammensetninger basert på de enkelte ingrediensene på den periodiske tabellen. For eksempel er Cl (klor) giftig alene, men blandet med Na (Natrium) blir det salt (natriumklorid), som ikke er giftig (om enn kanskje ikke for sunt i store mengder).

– Det er lett å selge inn frykt for stoffer ved å snakke om hva de er for seg selv alene som grunnstoff. Da jeg var gravid hørte jeg mange ganger «ja, men det er jo naturlig». Men blåsyre og uran er jo også helt naturlig. Alt er laget av kjemikaler, og om et kjemikalie er menneskeskapt eller naturlig sier null om det er farlig. Om du kan uttale navnet på et kjemikalie eller ikke, er fullstendig irrelevant, fremhever Rose.

Et eksempel hentet fra internett var da noen skapte en bløffekampanje der de solgte inn budskapet «DHMO kills». Det ble blant annet argumentert med at det kan føre til ting som kortslutning og drukning, kan brukes i tortur, og at det også er en del av radioaktiv nedbør. Mange ble nok redde. Men DMHO, Dihydrogen Monoxide, er altså vann (H2O).

– Hvis fremtiden ikke blir postapokalyptisk, spår jeg at det på internett vil oppstå «information overload». Hvis vi ikke har kunnskap til å forvalte informasjonen, kan det ende med at man ikke gjør så veldig gode valg, påpeker Rose