Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Kobbernettet har rundet hundre år, og Telenor begynner å bli klar for å avlive det i takt med at stadig flere kunder faller fra. Telenor peker på at nettet er særdeles gammelt og at teknologien ikke er i stand til å møte forventningene fra kundene. Det er også et «betydelig vedlikeholdsetterslep». Det er behov for å gjøre noe, mener selskapet. Men Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) har bestemt at nedstengningen av fastnettet bør skje over en periode på fem år. Saktere enn hva Telenor drømmer om.

NKOM kan være villig til å godta at prosessen framskyndes hvis Telenors nedleggingsplan er smidig nok til at alle parter kan tilpasse seg den og det finnes gode nok og tilstrekkelig konkurransedyktige alternativer. Men siden kobbernettet har vært det eneste nasjonale fastnettet, er det mange interesser som må ivaretas, både for sluttbrukere og Telenors konkurrenter som leverer tjenester via selskapets nett.

2023

I et møte i desember, med NKOM og blant annet noen av Telenors konkurrenter, argumenterte Telenor for at det bør være mulig å koble bort de aldrende linjene i all hovedsak innen 2023. Selskapet viser til «fast trådløst bredbånd» (FTB), som gir bredbånd via 4G/5G, som et fullgodt alternativ for dem som ikke kan få kablet internett på annet vis. Så vil det gå an å finne spesialløsninger for de få som bor slik til at ikke engang FTB biter på, slik som bredbånd over satellitt, påpeker Telenor.

Telenor har en plan om å migrere ut alle sine sluttkunder fra kobber innen 2022. Da sitter de igjen med grossistkundene, selskaper som i dag videreselger løsninger via Telenors nett. Dem finnes det blant annet ulike fiber-løsninger til i godt utbygde strøk, samt at Telenor vil bygge ut mer fiber i tiden framover. Men hvor de vil bygge fiber, vil de ikke gå inn på av konkurransehensyn.

Grossistene vil kunne videreselge FTB-løsninger via Telenors nett i områder hvor selskapet har mottatt offentlig tilskudd til investeringer i mobilnettet. Håpet er å få grossistkundene ut av kobberlinjene innen slutten av 2023.

(Saken fortsetter under bildet)

ETTERKRIGSTIDA: Legging av telefonkabel i 1947, i Dalsbygda i Os, Hedmark.

Anno Musea i Nord-Østerdalen

Hva med nødnettet?

Mange konkurrenter er kritiske. Telenor-grossist Global Connect reagerer sterkt på at Telenor allerede sløver med feilretting på kobberlinjene. Det betyr store tap, både økonomisk og av kunder, sier de. Next-gentel er enig, og mener Telenor overfører mye av ansvaret på grossistkundene, samtidig som Telenor har et informasjonsmonopol som gjør det vanskelig for grossistkunder å legge en plan.

Motorola vil trekke i bremsen på grunn av nødnettet. En nedlegging av kobbernettet vil kreve en betydelig ombygging av nødnettets infrastruktur, sier de. Det er ikke bare snakk om «å bytte hjul på en bil som kjører», men å «bytte alle fire hjul samtidig», ifølge Motorola, som ønsker å beholde kobberet til hvertfall 2025. Det er viktig for dem og også andre som er avhengige av løsninger på kobberet. Motorola påpeker at Telenor dessuten ønsker å tilby nødnettjenester selv, noe som ikke bare gjør dem til en ren konkurrent, men også setter dem i en dobbeltrolle. Motorolas nødnettkontrakt går ut i 2026.

Norsk Elektroteknisk Komite er på samme sporet, og bekymrer seg for dagens tekniske utstyr innen brann-, sikkerhet- og velferdstjenester, som er bygget etter krav fra nasjonale og europeiske standarder, og som derfor bruker kobberlinjer, 3G-nett og 2G-nett for datakommunikasjon. Foreningen for EMF-reform har meldt inn bekymringer for stråling og lagt fram ønske om kablede, og ikke trådløse, nettverk.

Les også: Telenor ønsker å bli kvitt kobbernettet så snart som mulig, men møter motstand fra flere hold

Pris, kostnader og hastighet

Forbrukerrådet vet ikke om FTB er en fullgod erstatning for løsningene de har i dag for forbrukerne. Blant annet peker de på månedspris og installasjonskostnader. Prisnivået kan oppleves som urettferdig for nordmenn, som allerede har betalt mye penger til en infrastruktur som er nedbetalt for lenge siden av fellesskapet, mener de. De peker videre på datakvotebegrensningene som ligger i FTB i dag, som de mener er lite fremtidsretta. Forbrukerrådet ønsker ubegrenset kapasitet.

Hastighet er også noe de er skeptiske til, der de mener det må stilles krav til når et mobilt bredbånd er godt nok som erstatningsprodukt. Satellittbredbånd til problemområdene har Forbrukerrådet særdeles lite tro på som «fullverdig erstatningsprodukt» sammenlignet med kobbernettet, ut fra faktorer som funksjonalitet, stabilitet, hastighet og responstid. Koronaen har vist at det er viktig å ha en viss kapasitet og hastighet, påpeker de. Forbrukertilsynet støtter mange av de samme synspunktene.

Per januar i år bekrefter NKOM overfor Nettverk at de fortsatt jobber med saken – og at spørsmålet om hvorvidt Telenors foreslåtte alternativer, som blant annet FTB, er å regne som god nok erstatning blir sentralt.

(Saken fortsetter under bildet)

FORDUMS TID: Slik så det ut da Televerket la kobberkabel rundt 1939.

Anno Musea i Nord-Østerdalen

– Telenor retter fortsatt feil

Om forbrukermyndighetenes innvendinger om pris, installasjonskostnader, faktisk opplevd hastighet og databegrensninger i fast mobilt bredbånd, og om satellitt-bredbånd som tvilsom erstatning for ADSL, sier Telenors kommunikasjonssjef for TV og bredbånd, Magnus Line:

– Telenor er positive til at forbrukermyndighetene følger nøye med på markedsutviklingen. Vi mener den sunne og gode konkurransen i det norske ekom-markedet gir nordmenn verdensledende kvalitet på telekomtjenester.

– Global Connect er frustrerte fordi Telenor har sluttet med feilretting, hvilket de taper kunder og penger på, selv om NKOM mer eller mindre har gitt Telenor marsjordre om å generelt reparere kobberlinjer?

– Telenor retter fortsatt feil i områder der vi ikke kan tilby erstatningsprodukter, enten til egne kunder, eller sluttkunder av aktører som kjøper tilgang i vårt nett. Siden enkelte grossistkunder har vært bekymret for feilretting, har Telenor i samråd med Nkom ytterligere styrket feilrettingen for sluttkunder i grossistmarkedet, sier Line.

– Vi har fulgt de til enhver tid gjeldende reguleringene i grossistmarkedet. Telenor har vært opptatt av at sluttkundene, enten de er våre egne, eller de er i grossistmarkedet, skal ha mulighet til å kommunisere med omverdenen. Derfor retter vi feil dersom det er det som må til.

(Saken fortsetter under bildet)

Magnus Line

pressefoto/Telenor/Martin Fjellanger

Denne artikkelen stod på trykk i Nettverk #1 2021.

Les også: Thor Åge og nabolaget graver fiber på dugnad for å sikre seg stabilt internett