Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Kobbernettet har i lange tider bidratt til å binde Norge sammen til ett telerike, med telefonlinjer til hus både nært og fjernt, men har nå rundet hundre år, og Telenor begynner å bli klar for å avlive det i takt med at stadig flere kunder faller fra.

Teknologien fungerer fortsatt, men Telenor peker på at nettet er særdeles gammelt og at teknologien ikke er i stand til å møte forventningene fra kundene. Det er også et «betydelig vedlikeholdsetterslep». Det er behov for å gjøre noe, mener selskapet.

Men som Nettverk har skrevet, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) bestemt at nedstengningen av fastnettet bør skje over en periode på fem år. Det er litt saktere enn hva Telenor drømmer om.

Les også: Fra jakten på summetonen til kunstig intelligens

Mange interesser

Det finnes noen vilkår som kan gjøre NKOM villige til å godta at prosessen fremskyndes, og det er hvis landet er tilstrekkelig klar for å koble ut kobberlinjene. Det vil si at planen er smidig nok til at alle parter kan tilpasse seg den, og at det finnes gode nok og tilstrekkelig konkurransedyktige alternativer som kundene kan ta i bruk, med internett til hus over hele landet.

Telenors plan for å slukke kobberet må gi konkurranse på likeverdige vilkår og forutsigbarhet, mener NKOM. Siden kobbernettet har vært det eneste nasjonale fastnettet, er det mange interesser som må ivaretas, både for sluttbrukere og Telenors konkurrenter som leverer tjenester via selskapets nett.

I starten av desember argumenterte Telenor i et nettmøte, med blant annet NKOM og andre telekom-engasjerte bedrifter og mennesker, for at det bør være mulig å koble bort de aldrende linjene i all hovedsak innen 2023.

Les også: Telenor vil skjerpe forventningene til sine entreprenører

Grossistene

Stort sett, poengterer Telenor, så vil produktet «fast trådløst bredbånd» (FTB), som gir bredbåndsdekning via 4G, og etter hvert 5G, være et godt alternativ for dem som ikke kan få kablet internett på annet vis. Et fullgodt alternativ til kobber for de fleste, mener Telenor. Så vil det gå an å finne spesialløsninger for de få som bor slik til at ikke engang FTB biter på, slik som bredbånd over satellitt, påpeker Telenor.

Selskapet har en plan om å migrere ut alle sine sluttkunder fra kobber innen 2022. Da sitter de igjen med grossistkundene, selskaper som i dag videreselger løsninger via Telenors nett. Dem finnes det blant annet ulike fiber-løsninger til i godt utbygde strøk, samt at Telenor vil bygge ut mer fiber i tiden fremover. Men hvor de vil bygge fiber, vil de ikke gå inn på av konkurransehensyn.

Det vil være slik at grossistene vil kunne videreselge FTB-løsninger via Telenors nett i områder hvor selskapet har mottatt offentlig tilskudd til investeringer i mobilnettet. Håpet er å få grossistkundene ut av kobberlinjene innen slutten av 2023.

Så vil det være noen adresser som ikke ønsker seg vekk fra kobberløsninger og over til alternativ teknologi. De mener Telenor må forholde seg til varslene som har vært om nedleggelsen av kobbrenettet. Det kan også hende de allerede har lagt fiber selv eller i samarbeid med en lokal aktør, eller bruker andre mobilnett, påpeker selskapet.

– Kan ikke få enighet hos absolutt alle

Uansett er det slik at ikke absolutt alle parter kan få viljen sin hvis det på et tidspunkt skal bli praktisk mulig for Telenor å rydde opp i det gamle kobbernettet, ifølge selskapet. De bør i hvert fall få lov til legge ned kobberlinja hvis det er erstatningsprodukter tilgjengelig på adressen, mener de.

Hvilke løsninger som skal erstatte kobberet må de vurdere fra adresse til adresse, det kan være store forskjeller på løsningene også på små områder.

Nettverk spør om hvordan de vil håndtere dekningshull, og Telenor svarer at de til syvende og sist må ut og sjekke, og måle. Alle skal med, sier Telenor.

Nettverk lurer på hvem som skal betale installasjonskostnadene på for eksempel nesten 5.000 kr for Telenors 5G-FTB for sluttkunder. Telenor sier det er et område med konkurranse og at de ikke ønsker å kommentere pris hos sluttbrukere.

Vrient for nødnett og maskin-kommunikasjon

Motorola vil trekke i bremsen. Det er de som leverer nødnettet her i landet. En nedlegging av kobbernettet vil kreve en betydelig ombygging av nødnettets infrastruktur, sier de. Det er ikke bare snakk om «å bytte hjul på en bil som kjører», men å «bytte alle fire hjul samtidig», mener Motorola, som ønsker å beholde kobberet til 2025.

Det er viktig for dem og også andre som er avhengige av løsninger på kobberet. Ikke minst er det et konkurransespørsmål, mener selskapet, som påpeker at Telenor selv er en konkurrent av dem som ønsker å tilby nødnettjenester i sitt eget kommende 5G-nett. Det setter Telenor i en dobbeltrolle, påpeker Motorola. Nødnettkontrakten deres går ut i 2026.

Les også: Telenor vil drifte nødnettet og ber kraftbransjen samarbeide

Norsk Elektroteknisk Komite er på samme sporet, og bekymrer seg for dagens tekniske utstyr innen for eksempel brann-, sikkerhets- og velferdstjenester, som er bygget etter krav fra nasjonale og europeiske standarder, og som derfor bruker kobberlinjer, 3G-nett og 2G-nett for datakommunikasjon.

Endringer som følge av nedlegging av kobbernettet vil kunne føre til behov for store oppgraderinger eller utskiftinger i alarmsystemer, påpeker komiteen.

– Fullgod erstatter?

Forbrukerrådet tror ikke det er gitt at forbrukerne er enig med Telenor i at FTB er en fullgod erstatning for løsningene de har i dag. Blant annet peker de på selve månedsprisen for abonnementet og selve installasjonskostnaden. Prisnivået kan oppleves som urettferdig for nordmenn, som allerede har betalt mye penger til en infrastruktur som er nedbetalt for lenge siden av fellesskapet.

Forbrukerrådet peker videre på datakvotebegrensningene som ligger i FTB i dag, som de mener er lite fremtidsretta med all streaming, spilling, hjemmekontor, hjemmeskole, skytjenester og fremtidige velferdstjenester som vil kunne fylle opp kvoten, hvorpå det er lagt opp til en dramatisk struping av hastighet etter at kvoten er brukt opp. Forbrukerrådet ønsker ubegrenset kapasitet.

Hastighet er også noe de er skeptiske til, der de mener det må stilles krav til når et mobilt bredbånd er godt nok som erstatningsprodukt. De har ikke tro på at 4G-nettet vil kunne innfri politikernes visjoner om 100 mbit tilgang til alle.

Telenor tar for øvrig sikte på å være ferdige med et landsdekkende 5G-nett i løpet av 2024.

– Nedgradering

Satellittbredbånd til problemområdene har Forbrukerrådet særdeles lite tro på som «fullverdig erstatningsprodukt» sammenlignet med kobbernettet, ut fra faktorer som funksjonalitet, stabilitet, hastighet og responstid. Koronaen har vist at det er viktig å ha en viss kapasitet og hastighet, påpeker de.

Forbrukertilsynet støtter mange av de samme synspunktene.

Les også: Telia kan avvise 5G-«bredbåndskunder»

Interesseorganisasjonen Fiber Uti Neset la fram en rekke eksempler på steder der det ikke finnes mobildekning, med de kompliserende ringvirkninger det får for folks liv. Organisasjonen er enige med forbrukermyndighetene i at satellitt er tvilsomt som fullgod erstatter. Blant annet kan det medføre forsinkelser som gjør det helt uegnet til videokonferanser og hjemmekontorløsninger.

Mobilt bredbånd og satellitt vil være en nedgradering heller enn erstatning for ADSL-teknologi, mener organisasjonen.

Fiber Uti Neset vil at Telenor venter med å trekke ut pluggen til folk i landet har fått tilgang til fiber eller teknologi som kan levere minst det samme som ADSL kan.

Grossistene stiller krav

Global Connect, tidligere kjent som Broadnet, uttalte seg som grossist. De reagerer sterkt på at Telenor har sakket akterut på feilretting av kobberlinjer. Det gir dem, som konkurrent, store tap både økonomisk og av kunder, sier de.

Telia har vært mye mer serviceinnstilt enn Telenor i forbindelse med nedlegging av det svenske kobbernettet, mener Global Connect, og har en rekke krav til hvilke vilkår og tekniske løsninger som må være på plass før de kan akseptere og diskutere en migrasjonsplan fra Telenor.

Nextgentel bifaller kommentarene fra Global Connect, og understreker poenget om at Telia i Sverige har vært mye mer på tilbudssiden enn Telenor har vært i Norge.

Nextgentel mener Telenor overfører mye av ansvaret på grossistkundene, samtidig som de har et informasjonsmonopol som gjør det vanskelig for grossistkunder å legge en plan.

Strålingsbekymring

Foreningen for EMF-reform var også til stede, og gikk gjennom sine bekymringer for stråling og la fram sitt ønske om kablede, og ikke trådløse, nettverk. NKOM har for øvrig fått et hundretalls brev om samme tema, som ifølge dem er flere brev en de hadde forventet å få.

Strålingsspørsmålet ønsket de ikke å besvare under videokonferansen da det ble ansett å være litt på siden av agendaen, men mener at med så mange tilbakemeldinger må de se på hvordan de skal adressere problemstillingen.

RiksTV stilte spørsmål til Telenors markedsdominans når det gjelder kryssalg av bredbåndsløsninger og TV-løsninger, og fikk støtte fra Forbrukerrådet.

Les også: – Vi ser at feiloppfatninger om 5G fortsatt er til stede hos en god del nordmenn