Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Fortsatt strømmer det på med henvendelser fra utenlandske arbeidere til forbundssekretær Ellisiv Rognlien i EL og IT. Det er i overkant av en måned siden Nettverk pratet med henne om hvor vanskelig det er for permitterte utenlandske arbeidere å få ut dagpenger, og fortsatt dukker det opp spørsmål om både dette og en rekke andre ting.

– Det strømmer på med telefoner og mailer ganske jevnt, sier Rognlien.

I går ble det lansert en app og en løsning som skal hjelpe permitterte arbeidere fra norske arbeidsplasser som nå befinner seg i utlandet å søke om forskudd på dagpenger.

Problemet har angått dem som ikke har fått seg norsk elektronisk ID, og som så har havnet i hjemlandet på grunn av korona-tiltakene. Dermed kan de eller ikke møte opp fysisk i Norge for å legitimere seg for Nav.

Den banebrytende nye appen lar folk fjern-identifisere seg ved hjelp av ansiktsbiometri og selfies og snedige sikkerhetsløsninger. Slik kan for eksempel en polsk arbeider få laget kontoen som trengs for å logge seg inn hos Nav for å søke om forskudd på dagpenger.

Men løsningen som ble vist fram formelt i går har et problem: den funker dårlig for arbeidere som ble registrert inn til Norge før 2017.

– Appen er et positivt tiltak, men det blir interessant å høre om når de har tenkt å løse akkurat dette problemet, sier Rognlien.

Pre-2017-problemer

Appen har ikke blitt bredt markedsført av Nav ennå, men ble lagt ut på nett torsdag før pinse. Mange har lastet den ned allerede. Rognlien har snakket med flere som har prøvd dem, og de har møtt problemer.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at folk ikke får appen til å virke. Han ene ventet og ventet, mens appen gikk rundt og rundt og sa «verifiserer». Så er det andre som har fått beskjed om at det ikke er nok opplysninger til å få sjekket identiteten. Det er vel antakelig fordi de er registrert med D-nummer fra før 2017, sier Rognlien.

Da Nettverk fikk en gjennomgang av appens skapere i går, Digitaliseringsdirektoratet, Nets og Nav, i går, fikk vi beskjed om at de har hatt en hypotese om at dem som har jobbet i Norge siden før 2017 har fått anledning til å skaffe seg norsk personnummer.

Men Rognlien tror ikke 2017-problemet er så smalt som de kanskje har antatt.

– Hvis det er folk som har jobbet i rotasjon og ikke hatt fast bosted i Norge, men likevel jobbet fast i Norge og så reist hjem til for eksempel Polen, så vil de ikke kunne få norsk personnummer fordi de må ha norsk adresse for å få det. Jeg har inntrykk av at det har blitt mer og mer vanskelig å få norsk personnummer. Mange av dem har jobbet og betalt skatt i Norge i en rekke år, men har fortsatt bare D-nummer, sier Rognlien, som derfor håper det snarlig kommer en løsning som lar også pre-2017-arbeidere med D-nummer kunne søke om dagpenger.

Noen av dem har måttet ta opp private lån for å klare seg så lenge.

Stengte kopisentre

Det er forskudd på dagpenger som er problemet. Der må søknaden skjer personlig og digitalt. Blant løsningene som finnes for å skaffe seg en god nok digital norsk identitet har mange møtt problemer, ifølge Rognlien.

Det gjelder også for Buypass. For å akvitere løsningen må arbeiderne dra til den type kontorer som kan utstede «rett kopi» for å registrere seg, hvorpå det vil ta ti dagers tid eller mer før de får opprette konto.

En ting er at prisen, i tillegg til «rett kopi»-prosessen, ligger på 889 kroner + eventuell kortleser til kr 165, som kan være mye penger for en som allerede er i knipe nettopp grunnet mangel på penger.

Men Rognlien har også hørt om arbeidere i Nord-Irland som har møtt på problemer med å gjennomføre dette rett og slett fordi de såkalte notarial-kontorene som kan bekrefte kopi har vært korona-stengt.

For polske arbeidere var det i begynnelsen også problemer med å motta post fra utlandet, for de måtte få tilsendt det fysiske kortet fra Buypass, men på dette området sies det å ha bedret seg.

18-dagersregelen

På toppen av det hele peker Rognlien på at Nav også ligger bakpå i behandling av dagpengesøknader, der det per 3. juni gjensto å behandle søknader fra 230.000 personer.

I mellomtiden er det mange som kommer i pengeknipe.

– Har du fått problemer med å søke om forskudd samtidig, er det et problem, pluss at «18-dagersløsningen» ikke har kommet på plass heller, der Nav skulle dekke inn 18 av de 20 første permisjonsdagene. Det sies at det skal komme en løsning på dette i midten av juni, men vil det bety at behandlingen av sakene starter da eller at alle få penger med en gang?, spør Rognlien.

Det finnes en del andre problemstillinger som har dukket opp i koronaens kjølvann, ifølge forbundssekretæren. Det finnes for eksempel medlemmer som ikke har mottatt permittering eller ikke jobbet i rotasjon, men som sitter uten arbeid i hjemlandet og befinner seg i en vanskelig situasjon.

– Disse arbeiderne bør jo likevel ha rett på dagpenger på samme måte som de ville hatt hvis de oppholdt seg i Norge, der de ville fått penger som vanlig arbeidsløse i stedet for som permitterte, sier Rognlien, som peker på at det pågår en debatt om akkurat denne problemstillingen.

Betalt/ubetalt karantene?

Men også for dem som kan komme tilbake i arbeid og som bor i utlandet er det trøbbel. Det går få flyreiser og ikke alle disponerer bil. Om de først kommer seg hit, så kommer spørsmålet om karantene. Ifølge Rognlien er det variabelt hvem som får betalt og ikke for den ti dagers karantenetiden.

– Folk føler at det er en veldig usikker situasjon og lurer på hva som skal skje fremover. Det er litt kaotisk rundt det å komme tilbake til jobb eller ikke komme tilbake til jobb, sier hun.

Samtidig sliter utenlandske arbeidere med en del andre problemstillinger, som utbetaling av sykepenger, problemer med feriepenger og helligdagsgodtgjøring for dem som er på jobb. Forbundssekretæren minner om likebehandlingsprinsippet i tilfellene der dette gjelder bemanningsbyrå: har innleiebedriften helligdagsgodtgjørelse, skal også de innleide ha det.

– Kan det virke som det er enkelte arbeidsgivere som utnytter kaoset for å forsøke snike seg litt unna noen ting?

– Det virker som noen bruker kaoset til å ikke betale folk det de skal ha, og folk som er usikre for jobben sin kvier seg for å ta det opp. Dette er også et vanlig problem i andre tider. Nå for tiden får man høre at «korona gjør at vi ikke ha jobb til deg lenger» når det egentlig ligger en annen grunn bak. For eksempel for å bli kvitt en «brysom» ansatt under påskudd av korona, sier Rognlien.