Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

– Det er søren meg ikke lett å søke om dagpenger hvis du ikke har norsk ID eller bankkonto, og sliter med språket, sier Ellisiv Rognlien.

Vi møter henne utendørs på Youngstorget, i Folkets Hus er det kun adgang for ansatte – og ikke anledning til å ta med seg besøk utenfra.

Den mangeårige forbundssekretæren har jobbet mye og intenst med problemstillinger forbundets utenlandske medlemmer har møtt som følge av korona-krisen.

Totalt har EL og IT Forbundet rundt regnet 600 polske medlemmer, i tillegg er det offshore en del irske, men også medlemmer fra Baltikum, Spania og Portugal.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LANGE DAGER: Dagene og kveldene går med til å svare på telefoner og mailer fra medlemmer som sliter med å nå fram i Nav-systemet, forteller Ellisiv Rognlien.

Leif Martin Kirknes

Ellisiv, som i flere år har pendlet mellom samboer i Polen og jobb i EL og IT i Oslo, snakker og skriver polsk flytende, men har nå vært i Norge sammenhengende siden begynnelsen av mars.

Jobber lange dager

Hun har en femti prosent stilling til vanlig, men nå er det blitt jobb på fulltid og vel så det. Dagene og kveldene går med til å svare på telefoner og mailer fra medlemmer som sliter med å nå fram i Nav-systemet, mye av Rognliens arbeid består i å printe ut skjemaer og sende dem i posten. Så er det mange spørsmål, på engelsk eller norsk, som utenlandske medlemmer ikke automatisk forstår. Det er veldig lett å svare feil og da blir alt forsinket.

– Det er ikke alltid du vet hvilke råd du skal gi. Heldigvis får vi mange positive tilbakemeldinger. Folk er glade for den hjelpen de kan få, sier hun.

En strøm av henvendelser

– Med en gang tiltakene kom, var det bare en strøm av henvendelser som gikk på forskjellige situasjoner. Noen ble sent hjem på dagen – det gjaldt hovedsakelig folk i offshore og verft. Varslingsperioden var et problem over alt, forteller Ellisiv Rognlien.

(artikkelen fortsetter under bildet)

OPPSIGELSER: – Jeg har også sett eksempler på svært tvilsomme oppsigelser, ofte i mindre firma, sier Elliisv Rognlien.

Leif Martin Kirknes

Hun sier noen av medlemmene hun har hatt kontakt med fikk permitteringsvarsel, mens andre ble sendt hjem uten noen ting.

– Jeg har også sett eksempler på svært tvilsomme oppsigelser, ofte i mindre firma, sier hun.

I tillegg til de som var i Norge da korona-tiltakene ble innført 12. mars er det også en gruppe medlemmer som var på friperiode i hjemlandet, men som ikke hadde mulighet til å komme tilbake fordi det ikke gikk noen fly mellom Norge og Polen.

– Du har de som valgte å bli i Norge og de som reiste hjem med helseproblemer, fordi de ikke hadde tilgang til fastlege i Norge.

Mange er blitt sittende i en veldig vanskelig situasjon, forklarer Rognlien.

Mange venter på svar

Hun sier medlemmer som har gått regelmessig på rotasjon har rett på dagpenger ved permittering. Ved andre typer arbeidsledighet er det litt mer uavklart. Noen medlemmer har allerede søkt og fått avslag, mens veldig mange venter på svar.

I forbindelse med NAV-skandalen i fjor høst ble det satt spørsmålstegn ved om kravet til opphold i Norge også ved mottak av dagpenger er i strid med regelverket.

– Jeg mener at i en så spesiell situasjon, så burde dette kravet blitt satt til side. Dette er arbeidstakere som har betalt skatt til Norge, bidratt til en stor verdiskaping og er en del av et organisert arbeidsliv, sier hun.

I tillegg til de lovmessige problemene kommer problemet med at mange utenlandske medlemmer ikke har mulighet til å benytte seg av elektroniske løsninger fordi de ikke har norske personnummer eller norsk bankkonto.

– Bare det å registrere seg som arbeidssøker er vanskelig uten en elektronisk ID. De må ringe til NAV, med lange ventetider for å komme fram og språkproblemer når du skal forklare din situasjon på telefon, forklarer hun.

– Så vil jeg understreke at folkene som jobber på Nav gjør en kjempejobb, det er systemet som ikke er tilrettelagt for en slik situasjon.

Noen er redde

En undersøkelse gjennomført av Fellesforbundet viser at et overveldende flertall av de polske medlemmene ønsker seg tilbake til jobben i Norge. Rognlien tror det samme er tilfelle med EL og IT-medlemmene.

– Men noen er helt klart redde. Det blir advart mot å krysse landegrensene og dermed utsette seg for smitte. I Polen er det strengere smittevernregler enn det er her, blant annet er det krav om ansiktsmasker i det offentlige rom, så dette er noe som blir tatt på stort alvor, sier hun.

Å komme seg tilbake fra Polen var i en periode vanskelig. Det har gått seg til noe. Postgangen har også vært et problem. Ett medlem skrev en klage til NAV, men fikk brevet i retur med beskjed om at det ikke gikk post ut av Polen.

Føler seg presset

Blant de som valgte å bli har Rognlien inntrykk av at byggeplassene stort sett fungerer og går, på noen av prosjektene mangler de også folk.

– Vi får også tilbakemelding på smittevernstiltak. Noen steder har folk bedt om å få tilgang til blant annet antibac, uten at det har skjedd. Det som gjelder mange av disse folkene er at de nå har vært svært lenge i Norge, atskilt fra familien. Det sliter på, sier Ellisiv, som selv er blitt sittende landfast i Norge. Hun har ikke vært hjemme hos samboeren i Polen siden 9. mars.

Nå begynner noen av bedriftene/verftene, det være seg bemanningsselskap og underleverandører å kreve at folk kommer tilbake på jobb.

– Folk føler seg presset. De skal kanskje reise med minibuss fra Polen, ta ferge til Sverige, videre med buss til et sted på Vestlandet, nærmere et døgn sammen trangt i en bil. Mange ser dette som en stor smitterisiko, sier hun.

Det første smittetilfellet i Polen var en som vendte hjem fra Tyskland i en buss – og flere i bussen ble smittet.

– Folk vet om dette og spør om bedriften kan tvinge arbeidere tilbake på jobb, når de må risikere helsa på en utrygg tilbakereise.

Avhengige av arbeidsinnvandrerne

Rognlien sier det også er spørsmål rundt karantenebestemmelsene. Noen av bedriftene vil ikke betale for karanteneperioden når folk blir henta tilbake til jobb, men hevder at de fortsatt skal være permittert.

Forbundssekretæren sier hun nå ser hvor avhengig norsk arbeidsliv er blitt av arbeidsinnvandrerne.

– Vi må jobbe for at kostnadene ved denne krisa ikke skal veltes over på arbeidsfolk – enten de befinner seg i Norge eller utenlands. Vi som fagbevegelse har et ansvar for å jobbe for dem som har havnet i en situasjon uten arbeid og inntekt, og vi må stille krav til staten om støtte også til denne gruppa, avslutter hun.

Leif Martin Kirknes