Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Rødt-politiker og andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget Sofie Marhaug ble intervjuet i Klassekampen lørdag. Der sa hun blant annet at kraftbransjen er det verste hun vet.

Uttalelsen vekker reaksjoner, selv om det i intervjuet blir påpekt av avisen at uttalelsene om kraftbransjen ble sagt «med glimt i øyet.»

– Jeg synes det er trist at Marhaug som nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, tillater seg å henge ut en hel sektor på den måten, sier administrerende direktør Knut Kroeplien i Energi Norge.

– Fornybarnæringen sysselsetter over 30.000 ansatte som står på hver eneste dag for å sikre at vi har strøm i kontakten døgnet rundt, industriarbeidsplasser over hele landet og mulighet til å kutte klimagassutslipp mer effektivt enn nesten alle andre land i verden, fortsetter han.

Kroepelien får støtte fra Morten Bildøy, arbeidstakerrepresentant i styret i fornybarselskapet Eviny.

– Det er en uheldig kommentar fra en så sentral politiker, sier Bildøy, som også er kandidat til nestledervervet i EL og IT Forbundet.

Konfrontert med reaksjonene, sier Sofie Marhaug at det hun snakker om i Klassekampen-intervjuet ikke handler om alle dem som jobber med kraft.

– Jeg omtaler ikke ansatte. Jeg sa «kraftbransjen». Hvis man tolker det som alle som jobber med kraft, så tolker man det feil. Det har jeg aldri sagt.

– Ansatte utsatt for trusler

Bildøy forteller at ansatte i Eviny som er i kontakt med kunder, mottar stadig flere trusler.

– Personell på kundesenteret, og ansatte som er hjemme hos folk og bytter strømmåler, for eksempel, blir i økende grad utsatt for negative reaksjoner og trusler. Jo mer negativ omtale ansatte i kraftbransjen får i mediene, jo mer påvirker det vanlige folks oppfatning av de som jobber innenfor den bransjen. Når Marhaug omtaler ansatte innenfor kraftbransjen på den måten hun gjør, bidrar det til å bygge opp under hat eller negativitet mot ansatte hos oss som er i kontakt med kunder ute, sier Bildøy.

Sofie Marhaug fortalte i Klassekampen-intervjuet at det er menn i kraftbransjen, i 30-40-årene, som på Twitter eller andre steder skal fortelle hvor dum hun er, som provoserer henne.

Marhaug mener ifølge intervjuet det er påfallende at det som presenteres som samfunnsøkonomisk lønnsomt, alltid sammenfaller med kraftselskapenes interesser.

– For eksempel at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt med høye strømpriser. Eller å bygge utenlandskabler, noe som tilfeldigvis også er veldig lønnsomt for Statnett, sa hun i intervjuet.

Morten Bildøy i Eviny oppfatter at Marhaug snevrer inn hvem hun sikter til, men at det ikke nødvendigvis er det folk oppfatter når de leser det.

– Hun snakker muligens om noen som sitter på børsen og spekulerer, eller noe sånn, men når hun omtaler det på den måten må hun være mer tydelig på hvem hun snakker om, sier Bildøy.

REAGERER: Rødt-politiker Sofie Marhaug svartmaler alle som jobber i kraftbransjen, mener Morten Bildøy, arbeidstakerrepresentant i styret i fornybarselskapet Eviny. Han er også kandidat til nestledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

– Som fanden leser Bibelen

Nettverk har bedt Marhaug presisere hvem hun snakker om.

– Det har aldri vært meningen å svartmale vanlige ansatte i kraftbransjen. Det er åpenbart at jeg snakker om det sjiktet av toppledere, kommunikasjonsdirektører og lobbyorganisasjoner som forsøker å påvirke energipolitikken i en bestemt retning.

Marhaug mener meningsmotstandere fremstiller det som at hun misliker alle som jobber med kraft.

– Det stemmer ikke. De leser intervjuet som fanden leser Bibelen, om det er dette de får ut av portrettet. Jeg vil advare mot tendensen til å skyve ansatte foran seg i politiske konflikter, når det er toppbyråkrater og politisk ledelse som har ansvaret for skyhøye strømpriser og – naturlig nok – misfornøyde kunder. Det må for eksempel gå an å kritisere dagligvarebransjens markedsmakt uten at det leses som et angrep på folk som sitter i kassen på Rema. Jeg samarbeider jo ofte med folk som jobber med kraft. Jeg spør dem til råds. Men jeg samarbeider jo ikke med kommunikasjonsdirektørene i for eksempel Eviny og Statnett. 

Marhaug mener sammenhengen uttalelsene i Klassekampen står i, er viktig. I en fast, liten spalte knyttet til portrettintervjuet Marhaug gjorde med Klassekampen, svarer hun «kraftbransjen» på «Det verste du vet», i tillegg til at hun svarer e-posttjenesten Outlook.

– Jeg misliker jo ikke de underbetalte, indiske arbeiderne i Microsoft heller, selv om jeg sier at jeg hater Outlook.

Rødts energipolitikk

Politikken til Rødt er for populistisk, mener kandidaten til nestledervervet i EL og IT Forbundet.

– Vi skal ha billig kraft i kraftkrevende industri, for all del. Men eierne av kraftkrevende industri er gjerne store, internasjonale konsern som ikke holder til i Norge, som i så tilfeller også drar et overskudd ut av landet.

Man må finne en balansegang på det, mener Bildøy.

– Kraftprisene slik de er nå er jo altfor høye, der er Marhaug og jeg enige. Men hun svartmaler alle som jobber i kraftbransjen, og det blir feil. Det bygger opp under et hat, som ikke er gunstig for de som jobber der.

Knut Kroeplien i Energi Norge mener energipolitikken i Norge er bredt forankret i Stortinget og baserer seg på løsninger som utnytter ressursene på en best mulig måte for samfunnet.

– Det er forståelig at mange bekymrer seg for de ekstremt høye prisene vi har sett i vinter, men de store inntektene går tilbake til staten, kommuner og fylkeskommuner og havner ikke i lommene til de mange ansatte som jobber i næringen, slik Marhaug ofte skaper inntrykk av, sier Kroepelien.

I fjor bidro næringen ifølge Energi Norge med nærmere 78 milliarder kroner til fellesskapet gjennom skatter og utbytte til offentlige eiere.

– Staten har alle muligheter til å omfordele disse inntektene tilbake til befolkningen på permanent basis, sier Kroepelien, som påpeker at Energi Norge har foreslått dette.

UENIG: Kraftinntektene går tilbake til staten, kommuner og fylkeskommuner og havner ikke i lommene til de mange ansatte som jobber i næringen, slik Marhaug ofte skaper inntrykk av, sier Knut Kroepelien i Energi Norge.

Knut Viggen

Les også: Både kraftbransjen og analytiker mener EU-avtale og utenlandskabler vil sikre oss stabil og rimelig strøm.

«Helter»

«20.000 årsverk, alt fra elektrikere til ingeniører. Folk som står opp midt på natta for å fikse et nettutfall midt under en storm, eller henger 100 meter over bakken og fikser en turbin. Det er mine helter.»

Slik var Andreas Thon Aasheims reaksjon på Twitter etter å ha lest Klassekampen-intervjuet med Sofie Marhaug.

Aasheim jobber i Cloudberry Clean Energy og har blant annet ansvar for forretningsutvikling av industri- og energiprosjekter.

Han fikk støtte fra leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet, som tvitret: «Et fantastisk «statment» fra et medlem av Stortingets energi og miljøkomité. Den nesten 100 % offentlig eide fornybarnæringen er det verste man vet», skrev Andersen og la ved en gråte-emoji.

Meningene om Marhaugs uttalelser har vært delte, og flere på sosiale medier mener intervjuet er blitt vranglest.

– De fleste av oss forstår jo at det ikke er de på gølvet hun misliker, men gutta boys på toppen, tvitret for eksempel lektor Terje Aukland.

Lobbyister

Sofie Marhaug påpeker at det finnes noen interessekonflikter i kraftbransjen, som ofte blir tåkelagt.

– Et godt eksempel er diskusjonen om utenlandskabler, hvordan de påvirker strømprisen i Norge. Alle forsøk på å si at det er en sammenheng, blir møtt med at sammenhengen er kompleks. Og man tåkelegger det som er en uenighet, der for eksempel Statnett har interesse av flaskehalsinntektene, som norske kunder kanskje ikke har interesse av.

Marhaug sier at hun kjenner folk på gulvet i Statkraft, har god kontakt med dem og tror ikke at vanlige folk identifiserer dem med kommunikasjonsdirektører og toppledere.

– Det står også i intervjuet i Klassekampen, det handler om dem som vil bygge flere utenlandskabler, mer vindkraft på land og er imot å regulere prisene. Jeg snakker om lobbyister på Twitter. I Energi Norge og Norwea. Det er ikke de ansatte på gulvet i BKK og Statkraft.

– Særlig innenfor de nye selskapsstrukturene, har de opprettet mange kommunikasjonsrådgiverstillinger. Det er ingenting sivilisert eller anstendig i deres metode, som tilsier at de skal bli møtt med servilitet fra politisk hold, sier Marhaug.