Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

På tampen av forrige uke samlet den norske kraftbransjen seg i Bodø til Fornybar Norges årskonferanse. Tre dager med debatt der både statsråd, en tidligere statsminister, nåværende og tidligere topp-politikere, kraft-topper og eksperter både fra inn- og utland snakket varmt om det grønne skiftet og behovet for å bygge ut mer kraft og nett.

Og det trengs virkelig mer varme og engasjement, for det begynner å haste ordentlig med de norske fornybar-planene.

Bakteppet er for Norges del dystert.

I løpet av fire år har Norge gått fra å være det landet i Norden som bygger ut mest fornybarproduksjon til å inneha jumboplassen. I 2023 ble det bare bygd ut 0,85 TWh fornybar kraft her til lands. Målet satt av Energikommisjonen er hele 40 TWh innen 2030.

– Ikke helt i gang

Blant deltagerne på konferansen var forbundsleder Geir Ove Kulseth, nestleder Morten Bildøy og Roger Nordland, tillitsvalgt i EL og IT, men som deltok som styrerepresentant i Frost Kraftentreprenør.

– Inntrykket man sitter igjen med er at man ikke er helt i gang, verken med nett eller produksjon. Det som har vært den store snakkisen mellom slagene er hvordan man skal få mer samfunnsaksept for utbyggingene og det er det vel ingen som har noen gode svar på enda, sier Geir Ove Kulseth, som deltok på sin andre årskonferanse.

Nestleder Morten Bildøy har vært på flere bransjekonferanser, både de to siste etter sammenslåingen av Energi Norge og Norwea og flere av de foregående da det bare var Energi Norge. Bildøy har bakgrunn som energimontør og sentral tillitsvalgt i BKK.

– Det har vært forskjellige tema opp gjennom årene, akkurat denne konferansen har vært god. Men nå snakker man her på en måte til menigheten der alle er enige. Det som savnes er å få i gang mer enn bare planer, sier Bildøy.

– Har felles interesser

– Nå representerer jo dere arbeidstakerne og så møter dere det som på mange måter er motparten her, arbeidsgiverne?

Det synes jeg går helt greit, vi har felles interesse av at ting skal skje i bransjen, spesielt har vi vært opptatt av at entreprenørene i bransjen må få mer jobb, slik at rekrutteringa til bransjen ikke stopper opp, sier Geir Ove Kulseth.

Han og nestleder Bildøy har hatt flere møter og samtaler underveis i konferansen. De vil ikke røpe hva som har vært innholdet i disse samtalene.

– Men jeg utelukker ikke at det kan komme ting ut av dette senere, som et resultat av det vi har snakket om, sier Kulseth.

For lite om kompetansen

En årskonferanse over tre dager gjør at det er rom for både formelle og mer uformelle treff og de tre EL og ITerne har møtt mange i bransjen som er opptatt av at det skal bygges mye framover.

– Jeg har bitt meg merke i at det snakkes mye om leverandørkjeden, men ikke så ofte om kompetansen som skal til ute for å bygge nett og kraft, så det prøver vi å minne dem om, at de ikke må glemme at det trengs folk til å bygge dette her. At de har et ansvar for at den kompetansen er der når dette tar av, sier Morten Bildøy.

Kraft- og nettselskapene går nokså greit for tiden og store bonuser og og høye lønninger snakkes det også om i bransjen, om ikke akkurat fra scenen, så i gangene og på bakrommene.

– Jeg tror ikke alle kjenner seg helt igjen i dette bildet, det er ikke alle i bransjen som tjener så godt, heller ikke alle direktører gjør det, mener Roger Nordland.

Han bet seg merke i at også beredskap og lokal kraftproduksjon ble trukket frem i løpet av konferansen. Ikke minst fordi kraft og strøm også er kritisk infrastruktur

– Det å ha lokal kraftproduksjon vil være en del av beredskapen i fremtiden og det er viktig å ha med seg, sier Nordland.

EUs fjerde energimarkedspakke

EU venter utålmodig på at Norge skal innføre EUs fjerde energimarkedspakke. Pakke nummer fire blir karakterisert som den mest omfattende energipakken noensinne, og består av åtte lover som forbedrer og skjerper inn dagens klima- og energiregelverk.

Utbygging av mer fornybar kraft og mer energieffektivisering er to nøkkelord.

I fjor stemte landsmøtet i Fellesforbundet mot å innføre energimarkedspakken. Det største LO-forbundet i privat sektor sa ikke bare nei til denne pakken mot ledelsen og regjeringens anbefalinger. Forbundet vil også ut av Acer og reforhandle kablene til Tyskland og Storbritannia.

Også partiet Rødt og en organisasjon som Nei til EU er skeptisk, i tillegg til mange tillitsvalgte.

I EL og IT Forbundet er det også mange motstemmer.

Geir Ove Kulseth og Morten Bildøy sier denne debatten ikke er tatt i EL og IT Forbundet.

– Når vi skal ha den debatten, er det viktig å se på hva er innholdet i den fjerde energimarkedspakken sånn at man i tilfelle er konkret på hva vi er imot, sier Bildøy.

– Det er som Morten sier, det kan godt hende vi skal være imot, men da må vi vite hvorfor vi skal være i mot, sier Geir Ove Kulseth.