Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

– Vi har ikke har vært tydelige nok på at kraft er en helt avgjørende forutsetning for industriutvikling, for lokal sysselsettingseffekt og ikke minst lokal velferd, sier adm. direktør i Eviny, Ragnhild Jarbu Fresvik.

NHO arrangerte tirsdag sin årlige konferanse i Oslo Spektrum, en konferanse som har vært arrangert siden 1989 og som samlet hele 1.500 deltakere, blant dem en rekke topper fra politikk, samfunnsliv og næringsliv. Temaet for årets konferanse var lederskap og løsninger.

(artikkelen fortsetter under bildet)

ÅRSKONFERANSE: NHO-direktør Ole Erik Almlid, HKH Kronprins Haakon, HKH Kronprinsesse Mette Marit og statsminister Jonas Gahr Støre var blant de 1.500 som hørte blant andre Eviny-sjef Ragnhild Jarbu Fresvik snakke på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum tirsdag.

Leif Martin Kirknes

En av dem som fikk ordet under konferansen var administrerende direktør i Eviny, Ragnhild Jarbu Fresvik. Hun ble utfordret av konferansier Snorre Valen på å si hva som måtte gjøres for å få fart på omstillingen av norsk næringsliv, fra oljebasert til fornybart.

– Tempoet må opp og alle vi som er ledere i dag har et ansvar for å omsette dette til handling. Jeg vil nevne tre ting: For det første bidra til et helt nødvendig taktskifte i økt produksjon av vann og vind, få frem gode prosjekt og ikke minst gjøre fotarbeidet med å få lokal aksept for gjennomføring. Og så skal vi få kraften raskere frem til industriutvikling, svarte Jarbu Fresvik.

– Alle har et ansvar

Eviny-konsernet som er et av landets tørste kraftkonsern, leverte rekordresultat i 2022 og har store planer for årene som kommer, både på kraftutbygging og ikke minst nett, i tillegg til at konsernet også har vunnet kontrakter på utrulling av hurtigladere i Tyskland og landstrømsanlegg både i og utenfor Norges grenser.

Jarbu Fresvik innrømmer at mens investeringene i fornybar energi i Europa nå overstiger investeringene i olje og gass, så har investeringene i fornybar industri i Norge falt med 40 prosent siden 2018.

– Det har vi alle et ansvar for. Vi kommer ikke unna at raske, uforutsigbare skift i rammebetingelsene særlig knytta til vind – og effekt på vann har ført til en stopp i investeringene, som vi nå heldigvis har fått brede kompromiss på å løse opp i. Og ikke minst har vi lange konsesjonsprosesser i Norge som ikke er i nærheten av å speile det temposkiftet vi ser i EU.

– Økende aksept for vind

Eviny-sjefen mener hun kan se en endring og viser til meningsmålinger om en økende aksept i befolkningen og særlig blant de unge under 30 år for økt fornybar produksjon - også vindkraft på land.

– Og det er tross alt de unge vi skal bygge fremtiden for, sa hun.

Han mener Norge igjen må løfte investeringene i landbasert vind gjennom ansvarlige forsvarlige prosjekter med begrensa naturinngrep.

– Det er den eneste energiformen som i stort nok volum, med en bærekraftig pris og raskt nok kan gi mye kraft til industriutvikling og for at vi faktisk når de forpliktende klimamålene vi har satt oss innen 2030. Vi er nødt til å skalere løsninger for et mer fleksibelt kraftsystem som kommer til å være pressa også med mye mer variabel kraft. Og vi må etablere Norge som en eksportnasjon ikke bare på fornybar energi men for teknologi til fornybar energi. Vi har en av Europas mest digitaliserte og integrerte kraftsystem. Vi kan styre elektrisk infrastruktur i stor skala, det er et teknologiforsprang som kan gi oss store eksportmuligheter, sa Jarbu Fresvik.

Dobler nettinvesteringene

Nettverk fikk en prat med Eviny-sjefen i etterkant av hennes sceneopptreden. Jarbu Fresvik, som ble ansatt 1. april i fjor, og Eviny fikk i fjor sterk kritikk fra deler av det politiske miljøet i Bergen og fagbevegelsen for blant annet å ha satt i gang en stor nedbemanningsprosess i stab og støttefunksjoner ikke lenge etter at konsernet leverte rekordutbytte til eierne sine. Ansatte som hadde jobbet i BKK og i Eviny i opp til flere tiår måtte slutte.

– Nå opplever jeg at det er mer fokus på hva vi skal få til fremover og det er bra, sier hun.

– Det er mye snakk om nettutbygging. Og der skjer det jo ikke så mye som det man hadde håpet på. Er det noe du tenker kunne vært gjort for å få mer fart på nettutbyggingen?

– Vi dobler investeringene våre i nettet i år fra i fjor, så sånn sett skjer det noe, men vi er særlig på Vestlandet veldig avhengig av økt kapasitet i transmisjonsnettet, fra Statnett og har en veldig tett dialog med dem. Jeg er glad for å se at de nye områdeplanene er veldig tydelige på at Vestlandet skal prioriteres, sier Jarbu Fresvik.

– For alle de dyktige montørene som nå skal inn i yrket er det viktig at vi synliggjør at investeringene øker opp så vi får flere til å melde seg opp i lærlingeordninger at vi får flere til å velge det yrket som vi i Norge er avhengige av for fremtiden for å omstille samfunnet.

Satser på flere lærlinger

– Det ble jo sagt her også fra statsminister Jonas Gahr Støre, at et av de store problemene i Norge er at det mangler folk. 100.000 ungdommer er ikke i lære, jobb eller går på skole, men det er også mangel på folk generelt og det merker dere kanskje i energibransjen også?

– Vi har 70 helt fantastiske lærlinger i vårt konsern og vi kommer til å trenge flere i årene som kommer fremover. Og da må vi som bransje være til stede på skolene og synliggjøre de spennende oppgavene disse vil jobbe med som blant annet energimontør og energioperatør. Vi har et kjempeansvar for å få flere til å velge fremtidsretta.

– Vi ser jo også i værsituasjonen som har vært etter nå nyttår at det er behov for beredskap?

– Det har jeg også delt internt og eksternt og er utrolig stolt over å se. Jeg tror det ligger sterkt i yrkesstoltheten til mange av våre folk, nettopp dette med samfunnssikkerhet og beredskap i kraftforsyningen. Vi har hatt folk fra hele konsernet som har mobilisert, ikke bare i nettselskapet, men også i Solutions, i Fornybar, som mobiliserer når det virkelig trengs og det sier noe om yrkesstoltheten, sier Jarbu Fresvik.

Ikke gitt opp Snøheia

– Er det noen av vindprosjektene som ligger an til å kunne realiseres innen 2030?

– Vi har jo fortsatt Snøheia-prosjektet med Hydro i Høyanger – som ikke er dødt og som vi fortsatt jobber med å få lokal aksept for Og så har vi også noen andre prosjektmuligheter som vi ikke har gått ut offentlig ut med ennå. Nå er 60 prosent av norsk vindkraft i Norge eid av utenlandsk kapital. Vi tror at vår type selskap med offentlig eierskap med lokal tilhørighet har veldig gode forutsetninger til å få fram mer vindkraft i Norge når rammebetingelsene nå endelig er på plass. Så vi har ambisjoner om å være en aktør i det, også for å bidra til lokale arbeidsplasser knyttet til vindkraft, svarer Jarbu Fresvik.

I tillegg til vind har også Eviny store planer for oppgraderinger av konsernets damanlegg.

– Vi investerer litt over en milliard i oppgraderinger av damsikkerhet for å møte klimaendringer. Vi har effektprosjekter som vi ikke har offentliggjort ennå, som vi jobber med men ikke gått ut med ennå og vi har utvidelsesprosjekter på vannkraften vår, så det kommer ikke til å stå stille. Og så har vi som sagt industrivind med Snøheia og flere lignende prosjekter som er under oppseiling, så vi har absolutt ambisjoner om å være en større aktør på landbasert vind i Norge. Vi tror vi de regionale kraftselskapene har et særskilt ansvar og en stor mulighet til ta en rolle innenfor landbasert vindkraft i Norge.

Ønsker vind-debatten velkommen

– Og så lager NRK en ny serie om naturinngrep der vindkraft på land også får en del oppmerksomhet. Men kanskje ikke slik kraftbransjen ønsker?

– Jeg tenker det er veldig bra for kraftnæringen at det blir fokus på det. Landbasert vind tar 1,5 promille av norsk areal. Det er ingenting i forhold til for eksempel hytteutbygging, så vi ønsker den debatten velkommen. Så er det vi som næring som må synliggjøre hvordan vi jobber med prosjekter som minimerer ingrepene. Og gjerne bygge der det allerede er inngrep, som for eksempel Snøheia er det jo allerede anleggsveier på fjellet knyttet til vannkraftproduksjon. Da er det mer forsvarlig å prøve å etablere vind der.

– Hva skal næringa gjøre for å komme mer fram i lyset. For nå virker det som det er de som er i mot vindkraft som får mest oppmerksomhet?

– Vi har veldig mange flinke, modige folk som står på folkemøter og så tror jeg at min rolle er å være tydelig i det offentlige rom - som her på NHOs årskonferanse og i media - på hva som må til for å løse kraftbehovet i Norge. Der må vi rett og slett øke volumet. Og orke å stå i det som er omstridt.