Norsk Folkehjelp bekymret for sivilsamfunnet i Honduras
Kraftig økning i volden og fare for statskupp etter valget
Myndighetene i Honduras begår grove menneskerettighetsbrudd i etterkant av valget i Honduras. Samtlige av Norsk Folkehjelps syv partnerorganisasjoner i landet har blitt utsatt for vold.
PROTESTER: Flere, hovedsakelig ungdom, tok til gatene for å protestere mot valgfusk og presidentens intensjoner om å forbli ved makten.
ContraCorriente
nettverk@lomedia.no
Myndighetene i Honduras begår grove menneskerettighetsbrudd i etterkant av valget i Honduras, mener Norsk Folkehjelp.
Honduras.
Google Maps
Situasjonen for sivilsamfunnsorganisasjoner er generelt farlig i Honduras, men har forverret seg kraftig de siste dagene. Samtlige av Norsk Folkehjelps syv partnerorganisasjoner i landet har blitt utsatt for vold. Det er stor fare for at volden vil eskalere og risikoen for statskupp er også til stede.
Kritisk til gjenvalg
Norsk Folkehjelps partnere i Honduras var svært kritisk til at sittende president Hernandez tok gjenvalg til tross for en valglov som sier at det ikke var mulig.
– De reagerer nå sterkt på det de mener er valgfusk og manipulasjon av stemmetelling, sier Mona Wærnes, ansvarlig for Honduras i Norsk Folkehjelp.
VOLDEN: Volden i Honduras har økt kraftig etter valget.
ContraCorriente
Norsk Folkehjelps partnere deltar i folkelige demonstrasjoner. Protestene på dagene foregår i form av veisperringer, demonstrasjonstog og store mobiliseringer i hovedgatene. Myndighetene har innført portforbud fra klokken 18.00, da står folk i vinduer og på balkonger og slår på gryter og lokk, såkalt cacerolazo – kasserolleopprør.
Låst situasjon
Situasjonen er svært låst; dersom Hernandez blir erklært som valgvinner etter ny opptelling, vil protestene fortsette og det er fare for at volden fra myndighetenes side vil øke ytterligere. Dersom opposisjonskandidat Salvador Nasralla blir erklært valgvinner, kan det bli vanskelig å styre landet fordi han ikke har støtte fra verken militæret, domstolene eller flertall i parlamentet. Det er en fare for statskupp fra militærets side, sier Wærnes.
Det norske Utenriksdepartementet har ennå ikke kommet med en offisiell uttalelse om situasjonen, til tross for at det nå er flere dager siden det eskalerte.
Norge har en lang tradisjon for å fronte menneskerettigheter og menneskerettighetsforkjempere internasjonalt.
– Denne regjeringen sier at menneskerettigheter står øverst på prioriteringslisten. Nå er det viktig at norske myndigheter er tydelige i sine krav til myndighetene i Honduras, sier Wærnes.
– Bør presse på
Norsk Folkehjelp mener norske myndigheter bør presse på for at:
• Alle overgrep og menneskerettighetsbrudd begått mot demonstrantene, organisasjonene og lokalsamfunnene blir etterforsket.
• Unntakstilstanden opphører og at Honduras garanterer for retten til å protestere og ytringsfrihet.
• Åpenhet i valgprosessen må sikres, slik opposisjonen, OAS og EUs valgobservatører krever.
EL og IT Forbundet støtter Norsk Folkehjelps arbeid i Honduras med totalt 500.000 kroner i landsmøteperioden 2015 - 19.
Valg i Honduras
• Søndag 26. november var det president- og parlamentsvalg i Honduras.
• På tross av at grunnloven forbyr gjenvalg, stilte sittende president Juan Orlando Hernandez opp som kandidat.
• USA har forsvart Hernandez' regjering som en troverdig og solid samarbeidspartner i regionen.
• Opposisjonen forsøkte å hindre gjenvalget via rettsvesenet.
• Nye retningslinjer kom ikke på plass før valget. Man fikk ikke på plass et uavhengig valgtribunal, og man fikk ikke ryddet opp i et valgregister der man har funnet flere navn på personer bosatt i utlandet (som dermed ikke kan stemme), avdøde og fiktive personer.
• På valgdagen ble det registrert flere uregelmessigheter. Det kom inn utallige meldinger om merkede stemmesedler, bruk av blekk som lett kunne vaskes vekk, og valglokaler som ble stengt før tiden.
• Under opptellingen valgte vagtribunalet å annonsere de første resultatene, klokken ett om morgenen. Resultatet ga opposisjonskandidaten en ledelse på 5 prosentpoeng. Kun 57 % av rapportene fra valglokalene var talt opp og i samme vending advarte de om at kontrolltellingen kom til å ta lang tid.
• I løpet av de siste dagene har Hernandez overtatt ledelsen. Det er imidlertid ingen som kan forklare hvordan det er statistisk mulig at det kun er stemmene til den sittende presidenten som øker, mens opposisjonskandidaten sine stemmer står på stedet hvil.
• Valgresultatet er nå "klart" fra tribunalet sin side - den sittende presidenten har vunnet med 42,98% av stemmene, men resultatet er omstridt.
• Mange krever nytelling av stemmene, noe både EU og Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) også går inn fo, forutsatt at alle kandidatene er enig.
Kilde: Norsk Folkehjelp
Flere saker
Valg i Honduras
• Søndag 26. november var det president- og parlamentsvalg i Honduras.
• På tross av at grunnloven forbyr gjenvalg, stilte sittende president Juan Orlando Hernandez opp som kandidat.
• USA har forsvart Hernandez' regjering som en troverdig og solid samarbeidspartner i regionen.
• Opposisjonen forsøkte å hindre gjenvalget via rettsvesenet.
• Nye retningslinjer kom ikke på plass før valget. Man fikk ikke på plass et uavhengig valgtribunal, og man fikk ikke ryddet opp i et valgregister der man har funnet flere navn på personer bosatt i utlandet (som dermed ikke kan stemme), avdøde og fiktive personer.
• På valgdagen ble det registrert flere uregelmessigheter. Det kom inn utallige meldinger om merkede stemmesedler, bruk av blekk som lett kunne vaskes vekk, og valglokaler som ble stengt før tiden.
• Under opptellingen valgte vagtribunalet å annonsere de første resultatene, klokken ett om morgenen. Resultatet ga opposisjonskandidaten en ledelse på 5 prosentpoeng. Kun 57 % av rapportene fra valglokalene var talt opp og i samme vending advarte de om at kontrolltellingen kom til å ta lang tid.
• I løpet av de siste dagene har Hernandez overtatt ledelsen. Det er imidlertid ingen som kan forklare hvordan det er statistisk mulig at det kun er stemmene til den sittende presidenten som øker, mens opposisjonskandidaten sine stemmer står på stedet hvil.
• Valgresultatet er nå "klart" fra tribunalet sin side - den sittende presidenten har vunnet med 42,98% av stemmene, men resultatet er omstridt.
• Mange krever nytelling av stemmene, noe både EU og Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) også går inn fo, forutsatt at alle kandidatene er enig.
Kilde: Norsk Folkehjelp
