Kuben-rektoren: – Krevende med lærlingplasser under koronaen
– Men for elektrikere i Oslo er det generelt trangt om lærlingplassene, selv når det ikke er korona, mener Kuben-rektor Kjell Ove Hauge.
REKTOR: Kjell Ove Hauge, Kuben.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
– Det har vært litt mer krevende med lærlingplasser nå, på grunn av korona. Både fordi noen av bransjene har fått konjunkturnedgang, men også dels fordi det er større krav til at du skal være ferdig vaksinert, noe som har gjort det vanskelig, sier rektor ved Kuben videregående skole, Kjell Ove Hauge, til Nettverk.
Vi besøkte Kuben denne uken, sammen med byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) og stortingspolitiker Torstein Tvedt Solberg (Ap), hvor de to sistnevnte fortalte om Arbeiderpartiets «yrkesfagløft».
Les også: Slik er partienes «yrkesfagløft»
Der kunne Hauge fortelle at også praksisplass har vært vanskelig under koronaen, og at det fører til komplikasjoner når det gjelder anskaffelse av læreplass.
– Praksisperioden er ofte viktig for å skaffe seg læreplass, sier Hauge.
Vanskelig på elektro, generelt
Vanligvis er det fagbetont om det er lett å få læreplass eller ikke, forteller rektoren. I noen fag får de ut absolutt alle, mens i andre fag er det så mange som utdanner seg at det er blir en flaskehals. Et av disse fagene er for dem som går elektro for å bli elinstallatør, framhever han.
– Det er forholdsvis mange som velger elektro. Vi har fem elektroskoler i Oslo, og det er også flere i Viken. Men så mangler vi de store hjørnesteinsbedriftene i Oslo, og er avhengige av de mindre entreprenørene. De er fantastiske til å plukke opp lærlinger, men det er også begrenset hvor mange de kan ta inn. Derfor er det ikke rart at det er litt vanskelig, sier Hauge.
Han forteller at de prøver å peke på andre karrieremuligheter innenfor elektro, som automasjon, dataelektroniker, det nye ventilasjonsfaget og kulde/varmepumpeteknikk.
– Det er noen områder innen elektro hvor det er lettere å komme seg ut i læra, sier rektoren.
Viktig med læretid
Hauge er stor tilhenger av å få elevene ut i læra heller enn VG3 i fag der det går an. Det er garantert bedre for eleven å være ute i læra enn å gå på skole.
– Jeg mener at de alternativene ikke er likestilt. Det er ikke tvil om at fagbrevet du plukker opp etter VG3 i skole mangler verdiskapning som bedriftene ser etter når elevene søker jobb etterpå, sier rektoren.
– Hva tror du som rektor må til for å heve yrkesfagstatusen generelt?
– Vi må fortsette å framsnakke yrkesfagene. Jeg tror læreplassgaranti kan være med på det, fordi noe som stopper oss er at det går et rykte om at det er vanskelig å få læreplass sånn at elevene må stoppe halvveis i utdanningen. Det er viktig med en betryggelse om at yrkesfag er en trygg vei å gå, med god sikkerhet rundt jobb, lønn og inntekt i framtida, sier Hauge, som mener tilsvarende argumenter også må nå fram til foreldregenerasjonen og at det må gjøres en jobb blant akademia-entusiastiske, akademia-utdannede skolerådgivere.
Praktisk, relevant, gode lærere, bli ferdig
Nettverk har også spurt leder i Worldskills Norge, en organisasjon med mål om å styrke yrkesfagets status, hva som skal til for å øke statusen til yrkesfag. Lederen der, Bjørnar Valstad, trekker fram noen punkter han mener er viktige:
• Praktiske fag i grunnskolen: For å vekke interessen for yrkesfagene må barn og ungdom få mulighet til å utforske praktiske fag helt fra skolestart.
• Relevant utstyr, arealbehov og økt utstyrsstipend: Yrkesfagene må ha undervisningslokaler med nok plass til å tilby relevant og god opplæring. Opplæringen på skolen må skje på oppdatert og relevant utstyr som treffer næringslivets behov. Utstyrsstipendene må tilpasses slik at det dekker elevenes reelle kostnader i de ulike fagene.
• Kompetanse hos lærerne: Yrkesfagene er helt sentrale i omstillingen av Norge i årene som kommer. Yrkesfagene er i en rivende utvikling og det er krevende for yrkesfaglærerne å holde seg oppdatert og tilpasse undervisning til relevant teknologi slik at elevene møter samfunnets behov. Yrkesfagslærerne må sikres oppdatert kompetanse for å kunne drive relevant opplæring. Dette krever tid og ressurser til en offensiv etter- og videreutdanning.
• Fullføre utdanningen/læreplass: Elever som velger yrkesfag må vite at utdanningen fører helt fram og gir mulighet til å avlegge fag- eller svenneprøve. Kravene til fagbrev må ligge fast, slik at fagbrevet opprettholder sin verdi og status.
– ORDNER SEG: Kuben-elev Madia Mohammed (t.h.) går VG3 Dataelektroniker og har ikke foreløpig fått seg læreplass, men rektor Kjell Ove Hauge tror definitivt at det løser seg for henne siden hun er noe mange bedrifter vil ha; en kvinne som vil inn i IT-bransjen. Iman Ahmed går VG2 IT og starter snart jakten på praksisplass.
Leif Martin Kirknes