Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet er imponert over hva Oslo har gjort for å få flere til å søke yrkesfag. Så imponert at han denne uka ble med byrådsleder og partifelle Raymond Johansen til Kuben yrkesarena for å slå av en prat og samtidig fortelle Nettverk om hva Ap lover å gjøre hvis de kommer i posisjon til å danne regjering etter valget.

Kuben-rektoren: – Krevende med lærlingplasser under koronaen

Det de ønsker er det de kaller et yrkesfagløft, inspirert av Oslo kommunes arbeid på området.

Det var i 2016 at Oslo-byrådet lanserte sin strategi Yrkesveien, som baserer seg på sju hovedpunkter og mange underpunkter. Bakteppet er at Oslo har vært en by som har slitt med relativt svak søkning til yrkesfag, som kommunen mener blant annet har sammenheng med samfunnstrender som økt arbeidsinnvandring, automatisering og akademisering.

Læreplassgaranti

Blant hovedpunktene i Oslos slagplan for å gjøre noe med dette er ting som at elever skal møte yrkesfag og arbeidsliv i grunnskolen, at elever og foresatte skal få bedre kunnskap om utdanningsvalg, at skolene skal være attraktive og ha relevant utstyr og sterke fagmiljø med oppdaterte yrkesfaglærere, et attraktivt arbeidsliv, samt at flere skal få læreplass og oppleve en god læretid.

Herunder læreplassgaranti i noen fag samt krav til bruk av lærlinger for bedrifter som vil inngå kommunale kontrakter innenfor bransjer der lærlinger har en naturlig plass.

Denne valgkampen går Ap ut med nasjonale lovnader om læreplassgaranti, økt bruk av krav om lærling i anbud, en milliard kroner over fire år blant annet for oppgradering av skoleutstyr, samt et mer praktisk skoleløp på generell basis og tettere elev-oppfølging, også i læretiden.

Arbeiderpartiet er ikke helt alene om å tenke i disse baner, les mer lenger ned i artikkelen!

– Læreplasskø er den mest unødvendige køen vi har i Norge, med alle de tusenvis av ungdommer som har fullført de to årene i yrkesfagskolen, men ikke fått læreplass. Derfor ønsker vi en læreplassgaranti også nasjonalt, sier Solberg.

Lærlingklausul

– Hvordan skal dere klare å oppfylle denne garantien?

– Det henger litt sammen med det andre punktet, med Oslo-modellen som stiller kvav om bruk av lærebedrifter i en del anbud, som gjør at flere bedrifter tar inn lærlinger. Men det er flere ting samtidig, der det også er viktig at fylkene får et ansvar for å følge opp de enkelte elevene også etter de to årene på skolebenken. Det er videre et kjempestort gap i offentlig sektor, så vi ønsker også i større grad å innføre en plikt for kommuner og helseforetak og lignende til å ta inn flere på praksis og flere lærlinger.

– Men det finnes det også elever som rett og slett er dårlige?

– Garantien vår gjelder kvalifiserte elever, så det er en forutsetning at elevene bidrar med sitt.

– Følger det med noen penger på kjøpet til dette her?

– Det må følges opp med ressurser. Det vil kreve mer. Men så er det ikke sånn at garantien vi foreslår er det enkleste. Det enkleste er det regjeringen har gjort, å foreslå rett til å ta «fagbrev i skolen» i stedet for lærlingplass. Det har vi sagt et klart nei til, for da får du garantert A- og B-fagbrev, sier han.

– Du har lest Aftenposten i går, med elever ved Bjørnholt skole, som slet med å få lærlingplass fordi de gikk på Bjørnholt skole?

– Ja, og jeg tror læreplassgarantien ville løst dette, så disse også skal få fullført utdanningen sin. Det trengs jo 100.000 fagarbeidere framover, så vi trenger også dem som går på Bjørnholt.

(Fortsetter under bildet)

Raymond Johansen og Torstein Tvedt Solberg ved inngangen til Kuben videregående skole i Oslo

Leif Martin Kirknes

Ingen tidsfrist

– Så har det vært korona, som også har vært litt turbulent lærlingmessig?

– Det var en stor fare for at flere ikke fikk fullført og fulgt opp læretida si, og ikke minst ikke fikk jobb etterpå. Som det ser ut nå har vi en jobb å gjøre i høst med å sikre at alle får læreplass. Det vi gjør hvis vi vinner valget er å få fart igjen på Norge, skape nye jobber og innføre politikk som gjør at veksten også betyr at det tas et større opplæringsansvar. Vi er på vei ut av pandemien, det er et spørsmål om hva vi skal tilbake til. Nå har vi en sjanse til å rydde opp i den unødvendige lærlingkøen og få utdannet folkene vi trenger, sier Solberg.

– Hvor raskt skal dere få i gang alt dette her?

– Mye av det kan vi få til raskt, men vi har ikke satt noen tidsfrist. Noe må inn i statsbudsjettet fordi det vil koste penger. Yrkesfagsmilliarden til å oppgradere utstyr på skolene vil vi starte på i første statsbudsjett.

– EL og IT Forbundet mener svekket yrkesfagstatus også dels kan ha en sammenheng med bemanningsbransjen, som de ønsker å forby, men det ønsker ikke Ap?

– Vi er kjempetydelige på at en må stramme inn på bemanningsbransjen. Vi vil ha en ny strammere arbeidsmiljølov og ta et oppgjør med det brutaliserte arbeidslivet som har blitt. I et brutalisert arbeidsliv der arbeidere står med lua i hånda er det heller ingen som tar opplæringsansvar. Men vi i Ap tror ikke på enkle løsninger, og jeg tror heller ikke et forbud hadde løst problemene. Bemanningsbransjen er vår industri avhengig av for å kunne ta av topper. Men erfaringen viser at så lenge en har begrensninger, innstramminger og reguleringer, så går det greit, sier Solberg.

Fra rørlegger til byrådsleder

I Oslo kommune er det nå en av fire som søker yrkesfag i stedet for en av fem. Raymond Johansen peker på «Oslo-modellen» med lærlingklausul i kontrakter og læreplass-garantien, økt lærlinginntak også i kommunen, samt at kommunen har jobbet for å motivere folk som en del av suksessoppskriften.

Blant annet har kommunen forsøkt å avlive myter og fordommer, og heller fortelle om muligheten for å komme raskt ut i jobb, tjene penger og flytte hjemmefra i stedet for å pådra seg studielån, samt at man kan bytte karriereretning senere ved å ta påbygg. Selv har han gått fra rørlegger til byrådsleder, et karrierebytte han absolutt ikke så for seg i sine yngre dager.

Oslo-modellen fører også med seg et mer ryddig arbeidsliv generelt, som er attraktivt i seg selv, ifølge Johansen. Han legger til at lærlingplassgarantien likevel ikke gjelder for alle fag. Blant annet er ikke elektro omfattet av garantien. Garantien omfatter nå bygg og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, restaurant og matfag, salg, service og reiseliv, teknologi og industrifag. Det kreves minst 3 i alle fag med karakter, og under 10 dagers fravær, blant annet.

(Fortsetter under bildet)

PÅ BESØK: Ap-politikerne fikk omvisning blant Kubens IT-linjer.

Leif Martin Kirknes

Mange tenker i samme baner

Arbeiderpartiet er ikke alene om alle planene sine, viser Nettverks raske gjennomgang av «konkurrentenes» partiprogrammer.

En mer praktisk-orientert grunnskole er også direkte nevnt i partiprogrammene til Senterpartiet og Høyre. Høyre vil sågar innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for ungdomsskoleelever og åpne for yrkesfaglige ungdomsskoler.

SV vil styrke samarbeidet mellom grunnskolen og yrkesfag og gjøre elever kjent med yrkesfag tidlig i utdanningsløpet, mens Venstre vil at yrkesfagelever må få mer praktisk undervisning helt fra første året på sin yrkesfaglige linje og ellers ønsker et mer «modulbasert» undervisningsopplegg i skolesystemet. FrP ønsker spissere yrkesfaglinjeundervisning fra første år.

Bred anbuds-enighet

Også ideen med å i større grad kreve lærlinger i anbud støttes av mange konkurrerende partier:

• SP vil opprettholde kravet om at både norske og utenlandske bedrifter må ha lærlinger for å vinne offentlige oppdrag når det gjelder tjenester og bygg- og anleggskontrakter i bransjer med særlig behov for læreplasser.

• Rødt vil at bedrifter som leverer til det offentlige skal ha lærlinger, både i bedriften og på kontrakter som inngås.

• MDG vil bruke offentlige anskaffelser til å fremme et seriøst arbeidsliv, blant annet ved å stille krav til tariffavtale, lærlingkontrakter og kvalitet.

• Høyre vil videreutvikle lærlingkravet for offentlige innkjøp, kreve bruk av lærlinger i alle offentlige byggeprosesser.

Utstyrs-enighet

Det er relativt bred politisk enighet om at utstyrsnivået på skolene bør oppgraderes, men det foreslås ulike metoder for å oppnå dette.

• Rødt og KrF fastslår at utstyrsparken ved skolene må være moderne og oppdatert.

• SP ønsker et tett samarbeid mellom de videregående skolene og lokalt arbeids- og næringsliv både når det gjelder hospitering og investering i nytt utstyr.

• Høyre ønsker å innføre en gaveforsterkningsordning for å sikre oppdatert utstyr i de videregående skolene, og innføre krav til minstestandard på utstyr som utvikles i samarbeid mellom skoler og næringsliv. I tillegg vil de gjennomføre en forsøksordning der stat, fylke og industri samarbeider om deling av avansert utstyr mellom flere skoler ved bruk av en mobil enhet som kan betjene flere skoler i et fylke / en region.

Enighet om lærlingplassbehov

Når det gjelder motsvar til Aps lærlingaranti, erkjenner partiene at det trengs flere læreplasser.

• SV, Rødt og MDG går inn for å sikre lovfestet rett på lærlingplass.

• KrF vil sikre rett til «kvalifiserende tiltak» for elever som ikke får lærlingplass, mens Høyre ønsker å «styrke opplæringen i VG3 i skolen for elever som ikke har fått læreplass, og vurdere å utvide dette til to år for å få plass til en mer praktisk og arbeidslivsrelevant innretning.»

SV, Sp, KrF, V, H og Frp ønsker å øke lærlingtilskuddet. Ap ønsker å «gjeninnføre forsterket lærlingtilskudd for bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov», mens MDG vil «innføre differensierte lærlingtilskudd for å øke mulighetene til læreplass for elever med lav teoretisk kompetanse.»

FrP, V, KrF og MDG ønsker alle å fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger. Rødt og SV ønsker en gjennomgang av ordningen «godkjent lærebedrift». Sp, SV og Høyre vil at det skal være bedre samsvar mellom av tilbud studieplasser og etterspørsel i arbeidslivet/samfunnet.

(Fortsetter under bildet)

UTRADISJONELT: Iman Ahmed, Madia Mohammed og Sebastian Ramsdal Hansél har alle valgt «utradisjonelt». De to første går på IT-linjer, sistnevnte går barn- og ungdomsfag.

Leif Martin Kirknes

– Gode resultater

På vegne av regjeringen sier statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet at yrkesopplæring er et satsingsområde for dem, som så langt har båret frukter.

– Vår satsing har gitt gode resultater. En større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrevet. Selv om det er en positiv utvikling i antallet nye lærekontrakter er det behov for å fortsette innsatsen for å sikre alle en læreplass, sier Johansen.

– Vi har gjort flere ting for å øke antall læreplasser. Blant annet økt lærlingtilskuddet reelt med rundt 26.000 kroner per kontrakt siden 2013. Til sammenligning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering. Innført krav om bruk av lærlinger i offentlige anbud og laget en strategi som har økt antallet lærlinger og statlige virksomheter, forteller hun i en epost.

Ny lov på høring

Mot slutten av forrige uke la regjeringen forslag til ny opplæringslov ut på høring, et dokument på 738 sider. Den vil ha innvirkning også på yrkesfagsutdanning, og gjenspeiler dels partiprogrammene til regjerings- og støttepartiene.

I den foreslåtte loven skal lærlinger blant annet sikres rett til rådgivning slik de har på skolen, og elever skal generelt sikres mer medbestemmelse. Elever skal også få såkalt «fullføringsrett». Lovforslaget er en oppfølging av «fullføringsreformen» som ble lansert tidligere i år.

– Vi har denne våren levert en stortingsmelding som staker ut kursen for Fullføringsreformen i videregående opplæring. Flere skal fullføre videregående opplæring og stå bedre rustet til arbeidslivet eller videre utdanning, sier statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet.

Blant annet skal retten til videregående opplæring utvides. Dette vil gi flere muligheten til å ta et fagbrev.

– Fullføringsretten er et av de mest radikale og elevvennlige grepene som er tatt i norsk skole på aldri så lang tid. Det vil gi alle elever, men selvsagt mest de som av ulike grunner plages underveis, bedre muligheter til å mestre og fullføre. Lovforslagene om at videregående opplæring skal være tilgjengelig for alle er et viktig grep for å forebygge utenforskap, sier statssekretæren.

Vil ikke svikte

I høringsnotatet fastslås det at det ikke har noe hensikt å innføre en lovfestet rett til læringsplass, der argumentet er at «tilgang til læreplasser er ikke noe verken staten eller fylkeskommunene kan garantere».

De vil heller ha en lovfestet rett til å fullføre utdanningen via formuleringen «rett til læreplass eller et likeverdig tilbud». Det har vært snakk om «fagbrev som elev», som det allerede er innvilget penger til på statsbudsjettet for inneværende år.

Men mange har reagert med negativt fortegn på akkurat dette. Deriblant EL og IT Forbundet, som mener at det vil være et fagbrev av mye mindre verdi.

Les også: Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

Statssekretær Johansen forsvarer derimot ordningen.

– Dagens tilbud til de som ikke får læreplass har vesentlige mangler og må forbedres. Vi vil at de som ikke får læreplass, skal få et tilbud fram til fag- eller svennebrev som er bedre enn dagens tilbud, og har bevilget 200 millioner kroner for at tilbudet til disse elevene skal bli bedre, sier hun.

– Vi er avhengige av at bedrifter og institusjoner, enten de er private eller offentlige, tar inn lærlinger. Regjeringa mener at å ikke stille med et tilbud til de elevene som må vente lenge på læreplass, er å svikte disse. Derfor jobber vi for et godt tilbud også til disse selv om det å komme i lære skal være hovedveien til fagbrev.