Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Regjeringen ønsker å endre energiloven, sa olje- og energiminister Terje Aaasland onsdag.

Kravet om funksjonelt skille skal kun skal gjelde for energiselskaper med flere enn 100.000 nettkunder, hvis Aasland får det som han vil.

Den nedre grensen for funksjonelt skille er i dag 10.000 nettkunder.

Bakgrunn: Stortinget vedtok funksjonelt skille

Men først: Hva er funksjonelt skille?

– Hvis du har funksjoner i et nettselskap, kan du ikke ha funksjoner i et konkurrerende marked.

Det forklarer Morten Bildøy, han er styremedlem i EL og IT Forbundet og konserntillitsvalgt i Eviny.

Slik forklarer regjeringen det:

Funksjonelt skille innebærer at nettselskaper skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Dette betyr blant annet at personer i ledelsen i nettselskapene ikke kan delta i ledelsen i andre selskap i konsernet som driver annen virksomhet.

– Regjeringens ønske om lovendring er positivt på flere måter. Dette vil hjelpe selskaper som har færre enn 100.000 nettkunder. Nå blir det enklere for ansatte å utføre flere funksjoner innenfor energiselskapet sitt. De kan rett og slett gjøre flere oppgaver, sier Bildøy.

Funksjonelt skille har vært et stridstema lenge, og også tidligere energiministre har fått kritikk for at avklaringer har dratt ut i tid.

Diskusjonen om denne saken har pågått siden 2014, da Reiten-rapporten ble lansert. Stortinget vedtok kravet om funksjonelt skille allerede i 2016.

– Kravet om funksjonelt skille er kostnadsdrivende og til hinder for at energikonsern kan organisere seg som de selv ønsker, sa Terje Aasland torsdag.

Han kom med nyheten på Distriktsenergis årskonferanse i Kragerø. LO har lenge påpekt at EU har satt grensen ved 100.000 kunder, og at Norge burde gjøre det samme.

– Kravet i Norge bør ikke være strengere enn i EU på dette området. I tillegg bidrar vi med denne endringen til at energikonsernene kan utnytte kompetansen i selskapet på en enda mer effektiv måte, sa Aasland torsdag.

Flere applauderer

Olje- og energidepartementet jobber nå med et forslag til lovendring. Dette skal sendes på høring etter sommeren.

EL og IT Forbundet er ifølge nestleder Vidar Hennum veldig fornøyd med regjeringens beslutning og ser frem til høringen. Dette er en sak forbundet har jobbet med lenge.

– Det er bra for medlemmene våre i den forstand at de nå kan fortsette å jobbe på tvers i energikonsernet, noe som ikke var mulig med det funksjonelle skillet. Dette øker fleksibiliteten i små nettselskap og ikke minst, styrker beredskapen, framhever Hennum.

Et eksempel på beredskap: Personell tilgjengelig for feilretting ved strømbrudd.

Ifølge tall fra Samfunnsbedriftene er det 62 nettselskap som er omfattet av det gamle skillet på 10.000 kunder, som nå slipper dette skillet.

Med det nye skillet er det ifølge Hennum åtte selskap som blir omfattet av kravet.

– Bra for lokalsamfunn

Skillet på 10.000 nettkunder har ifølge Morten Bildøy ført til at mindre selskaper er blitt tvunget inn i fusjon med større.

– Nå blir det enklere å jobbe der du bor. Det blir enklere for de mindre selskapene å opprettholde en god beredskap ute i distriktene, fordi man vil ha mer å spille på.

– Hva betyr dette konkret for lokalsamfunn, mener du?

– Det blir enklere for de mindre, lokale selskapene å ha ansatte. Og de bor jo gjerne i de små lokalsamfunnene. Alternativet er at de begynner i et større selskap, det øker faren for sentralisering. Eller man setter ting ut i markedet, da er det ofte større entreprenørselskaper som vinner oppdragene, de er også sentralisert.

– Hvorfor er dette viktig for medlemmene i EL og IT Forbundet?

– Det er viktig at medlemmene kan ha arbeidsplasser der de bor. Det bidrar til mindre sentralisering, de ansatte blir værende i de mindre, lokale selskapene. Med flere funksjoner ansatte kan gjøre, er det flere arbeidsmuligheter uten å måtte flytte på seg.

Ikke alle jubler

Regjeringens forslag vil bidra til å lette hverdagen for både nettselskap og lokalsamfunn, og for en del også redusere kostnadene, sa Cecilie Bjelland torsdag, hun er direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

– Dette er en gledens dag, sa Bjelland.

Ikke alle syns det var en gledens dag torsdag.

– Vi har medlemmer som trolig syns det var en fin dag og ønsker en grense på 100 000, og vi har medlemmer som mener at dagens grense bør gjelde. Det er generelt uheldig at man brått og uventet endrer regelverket som er fastsatt av Stortinget allerede.

Det sier Kristin Lind til Nettverk/FriFagbevegelse, hun er direktør for nett og kraftsystem i Energi Norge.

Energi Norge er en landsomfattende arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kraftnæringen i Norge. De har 275 medlemsbedrifter.

– Vi tar en mulig reversering til etterretning og kommer ikke til å bruke mye ressurser nå på den, da vi har medlemmer med ulike syn.

– Kan du si noe om ulempene med regjeringens ønske om å endre loven?

– Vi får tilbakemelding fra selskaper som har gjennomført funksjonelt skille, og som syns det er uheldig at man nå går tilbake på det regelverket. En reversering av et eksisterende regelverk er generelt sett vanskelig og utfordrende. Konsekvensene er at de kan velge å endre sammensetningen av styret sitt for nettselskapet, sier Lind.