Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Mari Stormark Helland gikk tilbake på skolebenken i 2012. Opprinnelig gikk hun byggfag og tømrerlinja, til fars store sjokk, som hadde sett for seg helse og sosial. Det blei også stilt spørsmål fra lærere, som mente jobben ville være for tung siden hun var så liten og tynn.

– Det var helt selvfølgelig for meg at det var snekker jeg ville bli. Jeg ville fort inn i utdanning og bli økonomisk selvstendig. Helse og sosial hadde ikke vært noe for meg, den type jobb hadde spist meg opp. Jeg hadde tatt med meg jobben hjem. Det slipper jeg nå, jeg har ingen problemer med å legge fra meg koblingene på jobb!, forteller hun.

Hun vurderte opprinnelig elektro, men fikk høre at matten var komplisert og var redd hun ikke ville klare den. I ettertid mener hun at tømrer-matte egentlig er hardere enn elektro-matte. Men da Helland var ferdig med utdanning, slet hun med å få lærlingplass som tømrer.

Skolebenken

24 år gammel gikk Helleland tilbake på skolebenken for å bli elektriker. Etter at hun begynte på utdanningen fikk hun også to barn, og begynte derfor først i lære i 2017 etter hennes andrefødte hadde fylt ett år. Helland bemerker at det var stor forskjell fra da hun tok byggfag en del år tidligere og til nå.

– Jeg var veldig naiv og ble veldig overrasket over at det skulle være så mye motgang på grunn av kjønnet mitt da jeg startet på i byggfag i 2003, at det ene og andre skulle by på utfordringer. Dette var veldig forskjellig i 2012, der en mer ble sett som eleven en var og ikke om en var jente eller gutt. Så det har vært en utvikling!, sier hun.

Det var fire kvinner i klassen på VG1 og fem andre kvinner på VG2. Helland, som var litt eldre enn dem, har ikke holdt kontakten med alle, men vet at i hvert fall tre av dem har fullført utdanningen.

Takknemmelighet

Som lærling søkte hun seg bevisst mot Teknisk Bureau, avdeling Bømlo, i et selskap hun visste det ville være muligheter for å få prøve litt av hvert forskjellig. Hun besto fagprøven i 2019, og jobber nå som med nybygg og service. For tiden på Stord-avdelingen.

– Det er kjekt å få være litt forskjellige plasser. Selv om man er ferdig med læretida trenger man ikke slutte å lære!

Det finnes nok av små gleder i hverdagen som elektriker, mener Helland.

– Folk er avhengig av strøm, så en opplever mye takknemlighet!

(Denne artikkelen er et utdrag fra reportasjen Henriette og Mari kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snapchat, publisert 8. mars og her republisert som egen artikkel i forkant av neste utgave av Nettverk)